IHS-konflikten:

Reagerer på beskyldninger i anonym ytring

Kristian Steinnes og Hans Otto Frøland reagerer på innholdet i en anonym ytring og oppfordrer debattanter til å «vise ansikt i åpent landskap.»
Kristian Steinnes og Hans Otto Frøland er begge historieprofessorer ved NTNU. 
        
            (Foto: Tore Okshoen)

Kristian Steinnes og Hans Otto Frøland er begge historieprofessorer ved NTNU.  Foto: Tore Okshoen

Rektors framlegg om reorganisering av Institutt for historiske studier (IHS) legges fram for NTNU-styret førstkommende torsdag. Her foreslås instituttet nedlagt i sin nåværende formm, samtidig som i første rekke forskergruppen Fate of Nations å bli flyttet ut av instituttet til å bli etablert enten som senter eller nytt institutt.

Konfliktlinjene har vært preget av dels faglig innhold, dels sterke personmotsetninger. Mange harde ord har falt. Noen av dem har tilflytt offentligheten.

LES OGSÅ: Åpen bekymringsmelding av og om NTNUs ledelse

- Grovt og sjikanerende

Historieprofessorene Hans Otto Frøland og Kristian Steinnes oppfatter beskyldningene som framkommer i denne ytringen som et av hovedproblemene i konflikten.

– Dette er et problem som må løses, slår Frøland og Steinnes fast.

I det følgende intervjuet reagerer Frøland og Steinnes på det de opplever som grove og sjikanerende beskyldninger i den langvarige konflikten ved Institutt for historiske studier (IHS). De to professorene reagerer på karakteristikkene som fram kommer i ytringen publisert i UA fredag – samtidig understreker begge at det er fremkommet sterkere kost i øvrige deler av materialet som er unntatt offentlighet.

- Forsvarer demokrati og kritisk presse

I ytringen står det blant annet at medlemmer av Fate of Nations «bruker også media konsekvent som vi har sett i de siste (og gjennomførte tidligere) oppslag i UA og Khrono.»

Professor Frøland kommenterer denne påstanden slik:

- Jeg vil alltid forsvare vårt demokratisk samfunns behov for en fri og kritisk presse, og jeg kan selvfølgelig ikke gjøre unntak når jeg selv er gjenstand for dens oppmerksomhet.

Frøland framholder at IHS-sakens mange sider har allmenn interesse innenfor akademia og medias interesse er både legitim og nødvendig.

- Jeg er kjent med at noen kolleger har tatt det tungt at media interesserer seg for konflikten, men jeg er ukjent med at noen bruker media utover å respondere på medias aktive interesse. Det er uansett legitimt å kontakte media, som er åpen for alle. Det har ikke ledelsen vært. Vi som har ytret kritikk mot ledelsen, har konsekvent blitt avvist når vi har søkt å komme i dialog for å korrigere den ledelsesgenererte fortellingen, mener Frøland.

- Vis ansikt, diskuter saklig

I den anonyme ytringen hevdes det videre at problemene skyldes en liten gruppe i miljøet i og omkring faggruppen Fate of Nations. «Dette er en gruppe som har forsuret miljøet i mange år og mangler fullstendig forståelse og empati med andre ansatte og som har tydd til svært ufine og dels ulovlige midler for å fremme sine interesser, med fullstendig mangel på forståelse for eller interesse av hvordan dette påvirker andre medarbeidere ved IHS.»

Til dette kommenterer Frøland at kombinasjonen av anonymitet og alvorlige udokumenterte anklager aldri er tillitvekkende.

- Det er det heller ikke i dette tilfellet. Jeg oppfordrer vedkommende til å vise ansikt i åpent landskap og delta i rasjonell, saklig diskusjon som setter krav til empiriske holdepunkter og dokumentasjon.

- Hvordan 'forsure'?

Frøland legger til at han skulle likt å vite hvordan Fate of Nations angivelig har forsuret miljøet i mange år.

- Det skulle også vært interessant å vite hvordan medlemmer av denne gruppen «mangler fullstendig forståelse og empati med andre ansatte.» Jeg tror veldig få kolleger ved IHS deler denne oppfatningen, heller tvert imot. Men den lille gruppen som hevder dette, har fått gjennomslag i ledelseslinja og det er grunn til å spørre hvorfor og hvordan.

- Når kom skyldspørsmålet inn

Frøland undrer over hvordan skyldspørsmålet kom inn som premiss i settedekan Øiens råd til rektor. Det var ikke del av hans mandat, mener han.

- Det er også en alvorlig påstand at vi har brukt ulovlige midler. Påstanden har vært fremsatt flere ganger tidligere etter at instituttleder Fagerland trakk seg. Den er dessuten brukt som begrunnelse for i personalmøte å avvise den midlertidige instituttleder Flatens forsiktige initiativ til samarbeid og forsoning. Påstanden er udokumentert. Det er fremsatt mange slike påstander det siste året og de har forgiftet IHS, slik ryktene og anklagene om trakassering har. En del påstander er så alvorlige at jeg som legmann ikke tror de vernes av ytringsfriheten, sier IHS-professor Hans Otto Frøland.

- Uforsonlig og sjikanerende

Professor Kristian Steinnes viser til at han er personen det refereres til i passusen «Ellers så blir det som den «tvangsforflyttede» NN (UAs anonymisering, red.anm.) som trasker rundt på IHS flere ganger i uken. FoN i bygg 1 vil selvfølgelig fortsette trafikken. Mao blir vi ikke kvitt dem.»

Steinnes opplever denne karakteristikken som uforsonlig og sjikanerende. Imidlertid sier han at det både er nødvendig og legitimt for ham å bevege seg på IHS. Da han ble tvangsflyttet i juni 2018 var avtalen at han skulle beholde sine arbeidsoppgaver, og han må dermed ha kontakt både med vitenskapelig og administrativt ansatte.

Han viser til at begrensningene som er pålagt ham gjør at det har blitt vanskeligere å utføre arbeidsoppgaver på en god måte.

- Jeg må ha et legitimt ærend for å bevege meg på instituttet, der jeg utfører mine arbeidsoppgaver. Jeg er avskåret fra viktige møter som angår instituttet, og jeg er ikke velkommen på pauserommet. Selv om jeg har fulgt opp dette etter beste evne, stiller jeg spørsmål ved en slik begrensning i en ansatts arbeidsforhold.

- Disse beskyldningene ikke noe nytt

Dersom instituttet skulle bli delt frykter Steinnes at uforsonlige holdninger som kom fram i ytringen i UA både kan bli forsterket og mer permanent. En deling av instituttet etter skillelinjer som går på personlig anti- og sympati er ikke egnet til å løse konflikten.

- Det vil gå på bekostning av historiefagets integritet og ramme både ansatte og studenter, advarer professor Kristian Steinnes.

Professor Steinnes oppfatter ikke at de uforsonlige påstandene og beskyldningene som kommer fram i artikkelen er noe nytt, men kun mer av det samme. Han tenker at det som ble skrevet av hen taler for seg selv.

- Jeg vet også at fakultetet har sittet på en rekke andre udokumenterte og alvorlige beskyldninger over lang tid uten at de det gjelder har fått informasjon om det, og uten at de har fått anledning til å kommentere eller imøtegå påstandene.

- Hult

Steinnes legger derfor til at han synes det klinger hult når organisasjonsdirektøren forsikrer at styret har fått alle dokumenter i saken.

- Flere kjente seg også igjen i varsler som ble publisert i Adressa den 17.10., uten at de var blitt gjort kjent med det og fått anledning til å kommentere dem. Hvordan kan hun forsikre styret om at de er godt nok opplyst, når selv de som er involvert i saken ikke har fått innsyn i helt sentrale dokumenter, spør  historieprofessor Kristian Steinnes.

LES OGSÅ: - Rektors forslag bør avvises av NTNUs styre

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Grunnstoffene som forandret verden

Forskning på grunnstoffene har vært avgjørende for den kunnskapen vi har i dag.

Psykologtjenester:

Mener Ansa ikke har fulgt anbudsreglene

Onlinepsykologene sier Ansa ikke ville legge psykologtjenestene ut på anbud. Anders Petterød Halvorsen i Ansa mener imidlertid at de har fulgt reglene.

Kurses for å bli bedre veiledere for stipendiater

En økning i antallet doktorgradskandidater har ført til et økt behov for gode veiledere ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU Gjøvik.

Slik vil Sintef og NTNU påvirke EU

Sintefs og NTNUs øverste ledere har signert et brev til EU om hvilken forskning unionen bør satse på i årene som kommer. - Innspillene har til felles at de tar for seg de enorme transformasjoner vi står overfor, sier Alexandra Bech Gjørv. - Dette kommer til å bli lagt merke til, sier Anne Borg