Medbestemmelse:

«Drep meg, herre konge, men ikkje med graut»

Et uavklart fjerde nivå under instituttleder og en kraftig strøm av høringsdokumenter, ble trukket frem som årsaker til at NTNU trøbler med medvirkning og medbestemmelse under torsdagens styremøte.

Kristin Melum Eide, her fra et tidligere styremøte, tok til orde for færre høringer under torsdagens diskusjon om medvirkning og medbestemmelse ved NTNU.
Kristin Melum Eide, her fra et tidligere styremøte, tok til orde for færre høringer under torsdagens diskusjon om medvirkning og medbestemmelse ved NTNU.
Publisert

Da styret samlet seg torsdag var det klart for andre runde om medvirkning ved NTNU etter den etter hvert mye omtalte Fafo-rapporten.

- Vi har det formelle systemet, men spørsmålet blir hvordan dette fungerer i praksis. Mange har vært opptatt av kultur, ledelsens rolle for tilrettelegging, og at åpenhet og involvering virker konfliktforebyggende, sa organisasjonsdirektør Ida Munkby da hun innledet styrets diskusjon om tematikken.

Hun pekte blant annet på følgende problemstillinger:

  • Det er stor avstand i organisasjonen.
  • De største instituttene er like store som de minste fakultetene.
  • Ansatte og ledere bruker i liten grad Losam.
  • Det er ressurskrevende å involvere seg i prosesser som påvirker egen arbeidshverdag.

- Utydelig

Styrerepresentant Tim Torvatn var den første i styret som tok ordet. Han mente et noe uavklart fjerde nivå under instituttledere er noe av årsaken til at NTNU trøbler litt når det gjelder medvirkning og medbestemmelse.

- En burde hatt en sak hvor en ser på styringsstrukturen. Det som går igjen i mange høringsuttalelser er at den fungerer godt når man har kloke og gode ledere. Men i det øyeblikket lederne er litt utydelige, da begynner man å slite. De ansatte vet ikke hvor de skal gå, de vet ikke når de kan kreve et personalmøte, og hva som kan tas opp der for eksempel, sa Torvatn.

Han bet seg også merke i at det i rapporten ble pekt på redusert kapasitet i administrasjonen som følge av ABE-kuttene.

- Det nevnes i rapporten at det muligens har redusert kapasiteten til å støtte medvirkningsprosesser, og det er et viktig poeng. Skal en ha medvirkning er det mye som må sendes ut og enda mer som kommer tilbake som må prosesseres. Og det krever administrativ kapasitet, sa han.

«Drep meg, herre konge, men ikkje med graut»

Kristin Melum Eide startet på sin side med å peke på en problemstilling som ikke krever de helt store ressursene: Et opplysningsarbeid.

- Det virker som om det er en ganske utbredt forvirring blant folk på gulvet hva et verneombud er og hva en kan gå til tillitsvalgte med. Å opplyse om slike ting bør ikke være vanskelig, sa hun og la til at medvirkningen på instituttnivå er én ting. Noe annet er spennet mellom instituttet og nivåene over.

- Hvordan vi skal klare å sy sammen forbindelsene der, er noe strukturelt jeg mener styret godt kan engasjere seg i, sa Eide.

Språkforskeren benyttet også muligheten til å grave i uttrykksbanken da hun skulle beskrive det siste problemet hun så: «Drep meg, herre konge, men ikkje med graut.»

- Dette er noe vi vet fra før. Når folk stadig vekk må svare på høringer blir det en tretthet. Volum er ikke det eneste saliggjørende, og en kunne fra høyeste hold vært mer restriktive på hva som sendes ut, sa hun og viste til en studiekonsulent som uttalte seg i rapporten.

- Studiekonsulenten sier at hver eneste bestilling som sendes ut, generer mange månedsverk til dem som skal svare. Når det da blir mange høringer, korte frister og mange som skal uttale seg, blir det vanskelig å skille mellom skitt og kanel. Og det er ikke alltid vi tar hensyn til de svarene som kommer inn. Når vi spør folk om deres mening, da skylder vi dem at synspunkt blir tatt inn og at de fører til noe, sa hun.

Medvirkning versus kjerneoppgaver

Styrerepresentant Maria Strømme benyttet anledningen til å komme med samme brannfakkel som under forrige styremøtet - er en sikker på at mer medvirkning gir bedre arbeidsmiljø?

- Jeg ble feilsitert i media sist gang da det fremsto som om jeg ikke bryr meg om arbeidsmiljøet. Det stemmer ikke. Jeg mener et bra arbeidsmiljø er helt avgjørende. Men jeg lurer likevel på hvorfor ansatte synes dette med medvirkning er så utrolig viktig, sa hun og la til:

- Jeg tenker som følger: Hvem er det som vil legge så utrolig mye tid i medvirkning i stedet for kjerneoppgavene? Er det de absolutt beste forskerne? NTNU er et lite universitet i en stor verden. Kan vi se dette utenfra og spørre oss om dette er rett ting å bruke penger på?

Midlertidige trenger insentiver

Representant Ingvill Stuvøy påpekte at forskningen viser at medvirkning og medbestemmelse fører til økt effektivitet og kvalitet, selv om det ifølge henne ikke var det hun egentlig hadde tenkt å bruke sine tilmålte minutter på.

Det hun derimot ville snakke om, ikke unaturlig med tanke på at hun er valgt inn av de midlertidig ansatte, var nettopp midlertidige ansattes rolle i disse prosessene.

- Rapporten peker på at midlertidige ansatte opplever at de i mindre grad medvirker. Men skal midlertidige bidra må det ligge insentiver der. Det er ikke sånn at forskjellige verv er noe vi får igjen for når vi skal søke oss videre i akademia. Det ser kanskje bra ut på CVen, men det er ikke det som gir oss et jobbintervju, sa hun.

Ifølge Stuvøy finnes det mulighet til å få avregnet tid brukt på verv i arbeidsplikten, men blant de hun har snakket med er det veldig varierende hva de har fått avregnet.

- Akkurat nå føles det som et tapsprosjekt for oss midlertidige å engasjere oss i verv, og de mener jeg er uheldig. Det må være tydelig formidlet hele veien at en får noe igjen for det, og nå er insentivene verken tydelig formidlet eller praktisert, sa hun.

Mer transparente avgjørelser?

- Vi har sagt at vi ønsker en tydelig ledelse ved NTNU, og da må det kunne fattes beslutninger. Oppmerksomhet er også en knapp faktor, og hvor skal den brukes, spurte Bjørn Otto Sverdrup og fulgte opp Strømmes brannfakkel.

- Er løsningen på denne problematikken flere møter, mer byråkrati og flere tungrodde prosesser? Eller er løsningen at flere beslutninger skal være transparente? Hvis ledere er mer åpne om hva de ønsker å oppnå og hvorfor de tar de avgjørelsene de tar er kanskje det heller måten å gjøre det på i stedet for flere fora for medvirkning? Jeg er ikke sikker, sa han.

Også styreleder Nils Kristian Nakstad sa seg enig i Strømmes bekymring om hva tiden går til.

- Det er ingen tvil om at det kan bli for mye, men samtidig er det også en risiko for at det blir for lite medvirkning. Også er det et spørsmål om vir bruker for mye tid på struktur og for lite på kultur. En gjennomsyrende åpenhet er kanskje det som gir den største opplevelsen av medvirkning og medansvar, sa han

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS