Ytring:

Et norsk pedagogisk fagspråk bør være standarden i norsk lærerutdanning

«Jeg er redd for at pedagogiske fagtilbudet i så fall vil måtte gjøres mer generelt (ved overgang til engelsk språk, red.anm.), og mindre rettet mot den norske skolekonteksten.» skriver forfatteren av denne ytringen.

Jan Frode Haugseth er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU og utdannet sosiolog.
Jan Frode Haugseth er førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU og utdannet sosiolog.
Publisert Sist oppdatert

Instituttleder Torberg Falch ved Institutt for lærerutdanning er forpliktet til å legge til rette for internasjonalisering og engelskspråklig undervisning. Han ønsker blant annet å gjøre dette gjennom å endre undervisningsspråket i et av pedagogikkemnene (PEL 3), som alle grunnskolelærerstudenter ved NTNU tar det fjerde studieåret i masterløpet. Jeg mener dette er en særdeles dårlig idé.

La meg åpne med å klargjøre hva jeg og Torberg er enige om. Jeg er enig med Torberg i at det bør foregå internasjonalisering ved ILU, og jeg mener at fagseksjon for pedagogikk gjerne bør legge til rette for å tilby engelskspråklige emner. Jeg og Torberg er ellers enige om at undervisningen ved lærerutdanningen skal være forskningsbasert, og vi er også enige i at god kvalitet i utdanningen er svært viktig.

Men i så fall er det en dårlig idé å utvikle en løsning som endrer det generelle pedagogiske emnet for alle norskspråklige studenter. La meg forklare hvorfor.

Mangel på faglitteratur

I det fjerde året handler pedagogikkemnet blant annet om samfunnsoppdraget som norsk skole utfører, den norske opplæringsloven, inkludering og utenforskap i det norske samfunnet og psykososialt miljø. Temaene er hovedsakelig belyst av norsk forskning på skolebarn i norske skoler, med referanse til norske lovtekster og det norske læreplanverket.

Dette er temaer hvor det i liten grad finnes engelskspråklige tekster. Selv om opplæringsloven finnes i en uoffisiell engelsk oversettelse, er det den norske utgaven som er juridisk bindende. Alle praktiske tolkninger av lovteksten er forankret i hva formuleringene betyr i vanlig norsk språk. Det finnes naturlig nok engelskspråklig pedagogisk forskning, og noe har vi også på pensum i dag. Men på et overordnet nivå mangler det engelskspråklig litteratur som gir oversikt og overgripende koblinger til den norske skolekonteksten, som er vesentlig å vite noe om for lærere som skal virke ved norske skoler.

Kommunikasjonsfellesskap

PEL3-emnet omhandler ikke bare norsk forskning, lovverk og læreplaner, det åpner også for refleksjon i dialog med praksisfeltet. Studentene våre jobber 23 uker i praksis i løpet av masterløpet, og her skal de utvikle begreper de har lært om teoretisk, gjennom observasjon og undervisning i norske klasserom. Veiledningen foregår på norsk, av norske praksislærere.

For studentene sin del er noe av de viktigste de gjør i lærerutdanningen å utvikle forståelser og dømmekraft i kommunikasjonsfelleskapet som befinner seg mellom praktisk øving og teori. Den teoretiske og praktiske kunnskapen er også kumulativ, og bygger videre på de begrepene og forståelsene man lærte i fjor, undervisning i andre fag som norsk og matte, samtidig som den danner et grunnlag for det som kommer – masteroppgaven. Hvis 25 % av det teoretiske grunnlaget blir basert på engelsk, bidrar det ikke til god kontinuitet eller kommunikasjon på tvers av andre eller emner/praksisfeltet.

For både ledere, styremedlemmer og andre NTNU-tilsatte kan det kanskje virke som praksis, pedagogikk og andre fag er adskilte. Studentene vurderes i egne emner, og læringsmålene er separerte. De nær 400 ansatte sitter spredt, og har relativt få felles møtearenaer, særlig etter Covid 19-utbruddet.

For studentene vi utdanner er det imidlertid ikke sånn. Profesjonsutdanninger har den egenarten at de ikke bare skal utvikle kunnskap og refleksjon, de skal også bidra til å bygge en profesjonsidentitet, med et felles profesjonsspråk og en noenlunde allmenn profesjonsfaglig dømmekraft. For at profesjonsutdanningen skal ha kvalitet må studentene utvikle et kommunikasjonsfelleskap som fungerer på tvers av alle skolerelaterte felt, enten man kommuniserer med en naturfagslærer med doktorgrad, praksislæreren som jobber ute i skolen, yngre medstudenter eller masterveilederen. Hvis 25 % av pedagogikkemnene blir obligatorisk engelsk, blir denne helt vesentlige oppgaven vanskeligere å løse.

ILU må gjerne utvikle og tilby pedagogiske fagemner på engelsk

Dette må ikke forstås som et argument mot å tilby pedagogikk-undervisning på engelsk. Jeg er personlig av den oppfatning at et emne som omhandler områder som berøres av dagens norskspråklige PEL3 gjerne bør utvikles og tilbys i for eksempel en egen klasse. Kanskje vil et utvalg norske fjerdeårsstudenter til og med velge å gå i en slik engelskspråklig PEL3-klasse, sammen med eventuelle tilreisende utenlandsstudenter.

Men jeg ser ikke at engelsk PEL3 kan bli en løsning som bidrar til kvalitet i utdanningen for majoriteten av våre masterstudenter ved grunnskolelærerutdanningen, snarere tvert imot. Jeg er redd for at pedagogiske fagtilbudet i så fall vil måtte gjøres mer generelt, og mindre rettet mot den norske skolekonteksten.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Powered by Labrador CMS