Interessant om kjernekraft, unyansert om vindkraft

Mine kolleger Jan Emblemsvåg og Jonas Kristiansen Nøland skriver i UA 1. september om at kjernekraft bør få konkurrere med vindkraft på Melkøya. 

Det er jeg i utgangspunktet enig i; alle lav- og nullutslippsalternativer til kraftproduksjon bør være oppe til vurdering når vi skal elektrifisere og kutte utslipp. Samtidig må vi ta innover oss hva vi konkret har å forholde oss til her og nå (vindkraft), og hva som er interessante ideer som vi må undersøke nærmere og forske mer på (kjernekraft).

I innlegget gjør mine kolleger ingen forsøk på å skjule at de fremstiller vindkraftalternativet så pessimistisk de bare kan. De bruker NVE som referanse både for vind- og kjernekraft, men der NVE anslår 30 øre/kWh for vindkraft, klarer de å trylle fram en kostnad på over tre-gangen(!) dette beløpet ved å legge oppå hverandre en rekke «i verste fall» antagelser som ikke er godt begrunnet. 

Som eksempel så bruker de en artikkel fra energiwatch til å anslå en kostnadsøkning på 30 %, samtidig som de legger på grunnrenteskatt. Dette til tross for at denne energiwatch-artikkelen handlet om at kostnadsøkningene har gjort at «premisset for grunnrente på landbasert vindkraft ikke er til stede», ifølge utbygger Fred Olsen Renewables. 

Men Emblemsvåg og Nøland legger altså på 30 % kostnadsøkning, beholder grunnrenteskatten og drar til med vill spekulasjon om at eksportert kraft har null verdi og ender til slutt opp med 94 øre/kWh, i mine øyne et fantasitall.

I deres Figur 2 så skiller de «nyttbar» vindkraft og «overproduksjon», noe som er misvisende, da det kan virke som at eksportert vindkraft fra Finnmark har null verdi. Det stemmer ikke. Selv om det selvfølgelig vil være timer og dager hvor verdien er lav, så vil det også være perioder hvor verdien på eksportert vindkraft er høy – dette er gitt av priser, kraftbalanse, vannkraftdisponering, etc. 

Jeg vil ikke bagatellisere utfordringene knyttet til å balansere store mengder vindkraft i kraftsystemet (anbefaler NVE sin rapport fra 2020 som analyserer værvariasjoner i mer detalj, og IEA TCP Wind sin rapport fra 2021 om vindkraftintegrasjon), men å skrive at eksportert vindkraft er «overproduksjon» med null verdi er direkte feil. 

I deres Figur 1 viser Emblemsvåg og Nøland fram hvor mye vindkraften varierer «fra time til time», for å understreke narrativet om at vinden ikke er til å stole på. Men om du titter litt nøyere på denne figuren vil du kunne ane et underliggende mønster som blir tydeligere når man ser på værstatistikk over mange år – nemlig at det blåser betydelig mer i snitt på vinteren når prisen normalt er høy enn om sommeren når prisen normalt er lav. 

Altså vil mye av den eksporterte vindkraften komme forbrukerne til nytte ved at man kan holde igjen på den opplagrede vannkraften og presse prisen nedover i høypris-sesongen.

Jeg synes det er et spennende og friskt forslag å la kjernekraft få konkurrere med vindkraft og andre nullutslippsalternativer for Melkøya. Men jeg tror at denne konkurransen blir sunnere om konkurrentene fremstilles på en mer fair måte enn mine kolleger får til her. Kanskje disse teknologiene til og med ikke bare er «konkurrenter», men mulige partnere, i et fremtidig, klimavennlig kraftsystem?