Emeriti utestenges -en fordel for NTNU?
Professor emeritus er en pensjonert professor som fortsatt er faglig aktiv gjennom å publisere vitenskapelige publikasjoner eller deltar i faglige debatter. Mange har fortsatt kontorplass ved NTNU.
Dette sitatet er hentet fra NTNUs ordliste på internett. Grunnen til at emeriti gis tilgang til NTNUs internettressurser må vel være at universitetet ønsker å beholde fortsatt aktive forskere og få uttelling for deres publikasjonspoeng? Siden tellekantsystemet (definert i Cristin) gir økonomisk uttelling for publikasjonspoeng, vil jo enhver publikasjon med NTNU-tilknytning gi økonomisk uttelling fra KD.
Når den internasjonalt anerkjente professor Arnulf Kolstad nå mister sin NTNU-tilknytning, taper NTNU økonomisk på dette. Dette er ifølge dekanus ved SVT i tråd med NTNU´s tarv (behov). Dette kan umulig være riktig. Ifølge S-sak 52/12 angående langtidsbudsjettet får NTNU en uttelling på 366 mill. kr for den resultatbaserte forskningskomponenten i 2013, noe som utgjør 10 % av den totale bevilgningen. Dette er en nedgang på 18,4 mill. kr fra 2012.
Jeg etterlyser et svar fra NTNUs ledelse som belyser hvorfor institusjonen ikke vil vedkjenne seg -og få inntekter for- fremtidige artikler fra Kolstad, og fra nå av ei heller mine vitenskapelige artikler. Nylig er jeg kommet i samme situasjon som Kolstad ved at e-postkontoen min - uten forvarsel - ble slettet 22. januar i år, mens en artikkel var under publisering.
Siden jeg ble pensjonist i 2008 har jeg oppfylt kravene til emeritus-status ved at jeg har publisert 16 artikler, veiledet masterstudenter og deltatt med foredrag eller postere på ca 10-15 internasjonale møter og konferanser, stort sett for egen regning. Som takk for dette har jeg beholdt tilknytningen til mitt arbeidssted gjennom 40 år, selv om jeg ikke har blitt tildelt kontorplass siden 2009. Dette er forsåvidt i tråd med sitatet fra ordlista som jeg innledet med, og tapet av sitteplass har ikke voldt meg så store problemer. Forskningsdataene ligger heldigvis i mitt hode og på datamaskinen. Tilgang til bibliotektjenester er i dag så lettvint at man bare logger inn på SciFinder og finner de artiklene man trenger, fra sitt hjemmekontor. Men altså ikke uten NTNU-tilknytning.
Å miste e-postadressen har vært mest problematisk i forhold til de tidsskriftene jeg er redaktør for og de jeg er referee for. Det er ikke vanlig i mine kretser at en internasjonalt aktiv professor mister tilknytningen til sitt universitet selv om han blir pensjonist. Alle mine kontakter antar at det beror på en feil.
Jeg trodde også at dette var en feil, men den nye regelen på mitt tidligere institutt er nå at avslag på kontorplass også er avslag på adressetilknytning. Jeg lurer på hva det koster NTNU at jeg beholder min e-postadresse og tilgang til SciFinder og andre bibliotektjenester i forhold til de inntekter jeg genererer?
I statsbudsjettet for 2010 ble det gitt 36 240 kroner per publikasjonspoeng til institusjonene. Mine 16 pensjonist-artikler har gitt omtrent like mange publikasjonspoeng. Multiplisert med denne summen har jeg generert en halv million kroner til NTNU i disse fem årene. I henhold til Vancouver-reglene skal alle medforfattere krediteres, og man må også verifisere at Vancouver-reglene er oppfylt ved registrering av vitenskapelige artikler i Cristin. Uten min medvirkning ville derfor ingen av disse 16 artiklene blitt publisert.
Det er lett å telle Kolstads og mine vitenskapelige bidrag i Cristin-systemet. Foruten økonomisk uttelling for NTNU, er artiklene også medregnet når Times Higher Education og andre rankinger "teller" vår kvalitet. Er NTNU tjent med instituttledere som fører en slik selektiv emeritus-politikk som Kolstad og jeg nå opplever? Ledere i nivået over personalsjefen bør svare.
