Lærerutdanning - vårt felles ansvar

1. januar slår NTNU seg sammen med høgskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund. Ambisjonen er å lage Norges mest spennende, innovative og største universitet. HiST og NTNU har i dag to av landets største lærerutdanninger, og vil til sammen bli landets største hva angår både studenter og ansatte. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune har store forventninger til denne sammenslåingen. Vi forventer at en samlet lærerutdanning vil få stor betydning for skoleutviklingen i vår region.

Det arbeider om lag 3500 lærere i våre skoler og hvert år rekrutterer vi i underkant av 180 nye lærere. Det er derfor viktig at den samlede lærerutdanningen rigges slik at den støtter opp om vårt arbeid med å tilby en grunnopplæring av høy kvalitet, til beste for elevene. Vi vil ta vårt ansvar som lærerutdanner på største alvor når vi i framtiden skal samarbeide både mer og tettere.

Trondheim kommunes hovedprioritering innenfor oppvekst og utdanning er å styrke det helhetlige læringsløpet fra barnehage til videregående opplæring. En viktig motivasjon for denne prioriteringen er å legge grunnlaget for at elevene gjennomfører videregående skole.

Sør-Trøndelag fylkeskommunes hovedmålsetting innenfor videregående opplæring er å sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen som fullfører og består videregående opplæring.

Skolene i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune er viktige praksis- og forskningsarenaer for lærerutdanningene. Vi har flere gode eksempler på samarbeidet mellom lærerutdanningene og oss som er skoleeiere. Gjennom godt etablerte samarbeidsfora opplever vi at lærerutdanningene er lydhøre i forhold til å tilpasse forskning og profesjonsutdanning til våre behov.

Sammen med NTNU etablerte vi i høst to universitetsskoler: Charlottenlund ungdomsskole og Charlottenlund videregående skole. HiST vil fra årsskiftet være en del av dette samarbeidet, som da også bør inkludere en universitetsskole med barnetrinn. Vi forventer at universitetsskolesamarbeidet vil gi store ringvirkninger i årene som kommer og slik bidra til å styrke lærerutdanningen.

Det er omfattende dokumentert at lærere som engasjerer seg i egen utvikling og læring, bedre enn andre lærere bidrar til elevers læring og utvikling. Lærerstudenter må derfor lære hvordan de selv kan bidra til egen læring. Dette omtales gjerne som å utvikle profesjonskompetanse.

Profesjonskompetanse er relevant for alle typer lærere, enten det er barnehagelærere, lærere i grunn- eller videregående skoler eller lærere i høyere utdanning. Den finske lærerutdanningen er bygd rundt denne erkjennelsen, og Finland har i langt større grad enn norsk skole lagt vekt på å gi lærere profesjonskompetanse. Sett fra finske myndigheters ståsted har denne omleggingen vært en suksess. En mer forskningsbasert lærerutdanning og etableringen av universitetsskoler som forsknings- og praksisarenaer for lærerstudenter, har bidratt til at finske myndigheter har tillit til lærernes profesjonskompetanse og at lærerne vet hva som bidrar til utvikling og læring.

Forskning viser at norske lærere har lite kjennskap til måter å tilegne seg kunnskap om egen praksis på. De forholder seg lite til forskningslitteratur og involverer seg i mindre grad enn sammenlignbare profesjoner i forskning. Denne kjensgjerningen ligger til grunn for regjeringens handlingsplan for lærere, Lærerløftet, og tas inn i de nye grunnskolelærerutdanningene. Her framheves det at gode lærere må ha innsikt i vitenskapelige metoder og kunne forstå og ta i bruk relevant forskning. Regjeringen krever at lærerutdanningene skal gi studentene en selvstendig, analytisk og utforskende holdning til eget og andres arbeid i skolen. En slik utforskende holdning ønsker vi å utvikle gjennom universitetsskolesamarbeidet.

Vi trenger lærere som er i stand til å utvikle egen profesjonalitet og bidrar til utvikling av lærerprofesjonen. Denne kompetansen handler om å kunne tilegne seg kunnskap på en relevant måte. For lærere handler det mye om å vinne denne kunnskapen gjennom praksis.

Sammenslåingen av to allerede solide lærerutdanninger gjør at det ligger godt til rette for å utvikle en fremragende lærerutdanning i Trondheim. Dette krever at NTNU samler seg om overordnede mål for lærerutdanningen og benytter muligheten til å bygge et stort og robust forskningsmiljø.

Det er viktig at NTNU, med den statusen universitetet har, også tydeliggjør institusjonens ansvar for lærerutdanning utad. Vi er avhengig av å rekruttere blant de beste kandidatene for å nå målet om en bedre skole. Som skoleeiere ønsker Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune å bidra til å bygge en lærerutdanning for framtida. Dette gjør vi best og mest effektivt sammen med et samlet og sterkt lærerutdanningsmiljø!