Ytring:

SV-disiplinenes posisjon: sykkel eller støttehjul?

Om NTNU styret nå vedtar at vi blir en del av et større profesjonsfakultet – hvilke signaler sender dette om disiplinenes posisjon i fremtidige NTNU?

Silje Aurora Andresen og Thomas Sætre Jakobsen er stipendiater ved Geografisk institutt. De har skrevet dette innlegget sammen med stipendiat Ida Marie Henriksen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap.
Publisert Sist oppdatert

Skrevet av:
Silje Aurora Andresen (GI)
Thomas Sætre Jakobsen (GI)
Ida Marie Henriksen (ISS)

Den siste uken har debatten om SVT sin organisering blitt intensivert etter rektors innstilling til NTNU styret. Diskusjonene som har foregått har handlet om hvem sin synlighet som bør prioriteres: økonomi eller utdanning. Disiplinene synlighet har i mindre grad fått plass i diskusjonen, som i hovedsak har dreid om hvor disiplinene vil lide minst i et kortsiktig perspektiv. Her slår vi et slag for at fakultetsstrukturdebattene bør handle mer om å styrke disiplinenes posisjon i et langsiktig perspektiv. 

Hvis synligheten til disiplinene skal styrkes finner vi det utfordrende å se hvordan dette best oppnås i en todeling av SVT. I et langsiktig perspektiv vil synlighet være en viktig faktor for å sikre en sterkere posisjon for disiplinene rundt rektors bord. Det viktigste for disiplinene i det som blir fakultetstruktur er at vår egenverdi spilles opp fremfor ned. Vi mener at en tredeling best vil synliggjøre disiplinene og være med å heve statusen til disiplinene innenfor NTNU.

Samtidig er det viktig å stikke fingeren i jorden og spørre seg hvorfor disiplinene kommer dårligere ut i dagens NTNU. Dette handler ikke om faglig dyktighet, men om den nåværende finansieringsmodellens utforming som er dårlig egnet til å ivareta disiplinens unike samfunnsoppdrag. Dette gjør seg ikke minst synlig når det gjelder i ressursfordeling til undervisning. Disiplinene har lenge jobbet med å øke antall studenter (som belønnes i dagens budsjettmodell), men ressurssituasjon vår har merkelig nok blitt forverret. Dette går spesielt utover studentene ift kvalitet: de får mindre tid til veiledning, seminarer, og lite eller ingen tilbakemelding på skriftlig arbeid. Dette ligger mer på strukturene enn de ansatte selv. 

Om NTNU styret nå vedtar at vi blir en del av et større profesjonsfakultet – hvilke signaler sender dette om disiplinenes posisjon i fremtidige NTNU? Slik vi har argumentert for her (og i andre innlegg) – er ikke situasjonen god i dag og vi har problemer med å se hvordan en todeling vil gjøre den bedre. Vi vil minne om at det er sagt at det er nivå 2 som skal avgjøres nå – slik sett er det ikke gitt at et disiplinfakultet vil bli «for lite» sett at nivå 3 organiseringen fortsatt skal være åpen; det trenger ikke «bare» bli statsvitenskap, sosiologi, geografi og sosialantropologi som danner et disiplinfakultet der vi sammen jobber mot best mulige vilkår for å utvikle våre fag.