Ytring:
Hva er en handelshøyskole?
Mitt håp at Fakultet for økonomi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, skriver førsteamanuensis Terje Berg i dette innlegget.
Til tross for et stort mangfold, har handelshøyskolene likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, hevder Terje Berg.
Torbjørn Brovold
I forbindelse med konstitueringen av det nye fakultetet som foreløpig benevnes Fakultet for økonomi, melder spørsmålet seg: hva er egentlig en handelshøyskole?
Stort mangfold
På verdensbasis anslås det at vi har om lag 15 000 av slaget. Mangfoldet er stort: Alt fra London Business School (LBS) og Insead som utelukkende tilbyr executive, master- og doktorgradsutdanning, til Vienna Business School og CBS med svært mange studenter (i størrelsesorden 15 000-20 000) og et stort spenn av studieretninger.
Videre har vi Handelshøyskolen BI (BI) som er nest størst i Europa, og på tross av 13 ulike bachelorretninger er det strengt tatt ikke stort spenn i studietilbudet. Langt på vei er de en bachelorfabrikk som finansierer gode master- og doktorgradsprogrammer; skolen er også såkalt Triple Crown, en av kun 73 i verden. NHH er i likhet med BI ikke tilknyttet et universitet, og i alle fall i min studietid var det flere obligatoriske studiepoeng i samfunnsøkonomi enn bedriftsøkonomi. Skolens engelske navn er da også Norwegian School of Economics, noe som også Handelshøgskolan i Stockholm benytter (dog med prefikset Stockholm).
Løser beslutningsproblemer
Mangfoldet er altså stort, men det er likevel en fellesnevner: Alle utdanner kandidater som trenes i å løse virksomhetenes beslutningsproblemer, det være seg utforming av økonomistyringssystemer, finansieringsstruktur, markedsstrategi og utøvelse av ledelse.
I tillegg har man heldigvis, dog i varierende grad, innføring i samfunnsøkonomi, statsvitenskap og filosofi. Uavhengig av hva vårt nye fakultet blir hetende, og hvordan det blir organisert, er mitt håp at vi klarer å fremstå som annerledes enn våre konkurrenter, uten at vi gir slipp på det fundamentale: virksomhetenes beslutningsproblemer.
De miljøer som nå skal integreres, har de beste forutsetninger for å bli noe annet enn konkurrentene, men det betinger at man ikke fortsetter som før. Hva er da hensikten med å slå seg sammen?