språkdebatt ved ntnu

- Norsk språk - og ikke minst klart språk - er svært viktig i norsk arbeidsliv

- Den akademiske bobla på universitetet kan være ganske annerledes enn resten av samfunnet. Våre medlemmer er opptatt av norsk språk, men også av tydelig og klart norsk språk! sa Lise Lyngsnes Randeberg, leder av Akademikerne, under torsdagens språkdebatt.

- Man sier at hvis man er god i matte, trenger man ikke være god i norsk. Det tror jeg er feil! sa Lise Randeberg under språkdebatten torsdag. Hun forteller at hun selv har vært bekymret for om hun klarer å formidle faget sitt godt nok på norsk.
- Man sier at hvis man er god i matte, trenger man ikke være god i norsk. Det tror jeg er feil! sa Lise Randeberg under språkdebatten torsdag. Hun forteller at hun selv har vært bekymret for om hun klarer å formidle faget sitt godt nok på norsk.
Publisert Sist oppdatert

Endringslogg 08:50: Et sitat fra Rolfsen er korrigert.

Torsdag arrangerte NTNU debatt om språkutvikling. Ett av temaene var hva arbeidslivet forventer av språkkunnskaper.

LES OGSÅ: Skal diskutere bruken av norsk og engelsk språk ved NTNU.

Debattantene var Tord Lien, regiondirektør for NHO, Lise Lyngsnes Randeberg, leder for Akademikerne, og Lillian Fjerdingen, som er daglig leder i Næringslivsringen. Professor Terje Lohndal, som leder NTNUs språkutvalg, var moderator i samtalen.

LES OGSÅ: Skal revidere NTNUs språklige retningslinjer.

Lise Randeberg forteller at Akademikerne spenner bredt i arbeidslivet, og at hun har tatt en runde blant sine organiserte for å høre hvor mye språk betyr.

- Den akademiske bobla på universitetet kan være ganske annerledes enn resten av samfunnet. Våre medlemmer er opptatt av norsk språk, men også av tydelig og klart norsk språk! Samfunnsviterne på Nav må ha kompetanse i å kommunisere godt på norsk. Og norsk er språket psykologenes pasienter bruker til å formidle sine plager- det holder ikke å peke på hodet! Man må beherske språket godt for å forstå nyansene, sa Randeberg.

Hun forteller at hun ble overrasket over hvor tydelige miljøene var på viktigheten av godt, norsk språk.

Kommunene er mest opptatt av norsk språk

Lilian Fjerdingen representerer først og fremst byggenæringen. Hun har også fått tilbakemeldinger på at språk er svært viktig i hennes medlemsbedrifter.

- Norsk er svært viktig for å kommunisere med nordmenn. Kommunene er mest opptatt av det norske språket. Rådgiverne mener at de ansatte bør være gode både i norsk og i engelsk, og det samme er byggherresida, sier Fjerdingen.

Mange har en forventning til at NTNU skal levere studenter som behersker norsk supergodt, og engelsk supergodt, sa Fjerdingen.

- Vi ser også at små bedrifter er mest opptatt av at de ansatte skal være gode i norsk. Store bedrifter har ofte tilbud om opplæring i norsk når de får utenlandske ansatte, sier hun.

Tord Lien i NHO sa at norsk er det viktigste språket på arbeidsplasser.

- Som tidligere politiker må jeg jo si at det iblant kan være nyttig å ha uklart språk også, spøkte Tord Lien.
- Som tidligere politiker må jeg jo si at det iblant kan være nyttig å ha uklart språk også, spøkte Tord Lien.

- Samtidig er engelsk også viktig. Men jeg håper at NTNU har en klar bevissthet om å lære phd-er norsk, slik at de kan delta i samfunnsdebatten! Det er på norsk man kan kommunisere med folk som ikke har phd ved NTNU, påpekte han.

Randeberg påpekte at det er stor forskjell på fagområdene.

- Akademikerne har også mange teknologer, og bevisstheten rundt språk har vært mindre der. Jeg har flere ganger sagt til mine studenter at det er bedre å skrive oppgaven på god norsk enn på dårlig engelsk, sier hun.

Uvant med å uttrykke seg om eget fag på norsk

Randeberg innrømte at hun har vært bekymret på egne språkvegne.

Terje Lohndal la til rette for diskusjonene under webinaret.
Terje Lohndal la til rette for diskusjonene under webinaret.

- Kan jeg mitt eget fag godt nok på norsk? Jeg bruker sjelden norsk i forbindelse med faget - jeg ser det når jeg skal jobbe med formidling! Da sliter jeg med å uttrykke meg uten kvasiengelske begrep. Man sier at hvis man er god i matte, trenger man ikke være god i norsk. Det tror jeg er feil! sa Randeberg, som er professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved NTNU.

Randeberg forteller at hun først ble god i å formidle på norsk da hun kom inn i Tekna.

- Før det foregikk alt på engelsk. Jeg tenkte på engelsk, underviste på engelsk, drømte på engelsk. Det tok en stund før jeg klarte å diskutere fagpolitikk på norsk. Det ble en vekker for meg- jeg var godt integrert i norsk akademia, men ikke i stand til å snakke norsk fagpolitikk, sier Randeberg.

Må ha flere fagbøker på norsk

Tord Lien mener phd-ene også må stimuleres til å lære seg norsk.

- Det er god sysselsettingpolitikk for NTNU å sørge for at phd-er og postdoc-er lærer seg norsk! Vi trenger å beholde teknologene i landet, sa han.

Randeberg tror norske ungdommer er gode nok i engelsk, men at de sliter når de skal diskutere på norsk.

- Lærebøkene er ofte på engelsk, dermed lærer de engelsk automatisk.

Tord Lien mener svaret må være flere fagbøker på norsk.

- Hvis ikke studentene eksponeres for norsk faglitteratur, blir det vanskelig for dem å delta i norsk fagdebatt. Det bør være norsk faglitteratur også på master- og phd-nivå, sa han.

Fjerdingen sa seg enig.

- Professorer bør skrive faglitteratur på norsk. Men å publisere internasjonale rapporter gir kred for forskere - det stimulerer ikke den norske fagterminologien. Det må være en ambisjon for norske toppforskere å formidle på norsk, sa hun.

Balanse mellom norsk og engelsk

Under webinaret ble også balansen mellom norsk og engelsk språk på NTNU diskutert. I dette panelet satt Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi, Vikas Thakur, instituttleder for Institutt for bygg- og miljøteknikk, og doktorgradsstipendiat Payel Chatterjee.

Fra venstre: Terje Lohndal, Monica Rolfsen, Payel Chatterjee og Vikas Thakur.
Fra venstre: Terje Lohndal, Monica Rolfsen, Payel Chatterjee og Vikas Thakur.

Panelet var stort sett enige i at det bør inngås endel kompromisser i hverdagen, mellom bruk av norsk og engelsk.

- Mer enn 50 prosent ved mitt institutt er ikke norske. Da må vi bruke endel engelsk, for vi ønsker et funksjonelt arbeidsmiljø, sa Thakur.

Monica Rolfsen understreket at for noen institutter, kanskje spesielt i Gjøvik og Ålesund, er samarbeidet med lokal industri viktig.

- Da må man kunne snakke godt norsk. Jeg tror hvert institutt må finne en egen balanse, sa hun.

Språkkafe

Vikas Thakur fortalte at hans institutt arrangerer språkkafe hver fredag.

- Det er organisert av gruppeleder. Postdoc-er, phd-er og ansatte bes inn, og man snakker norsk sammen i små grupper - og får boller, sa Vikas.

- God ide, den vil jeg stjele, svarte Rolfsen.

Hun mener prioritet nummer én for NTNU må være å ha tilgjengelige språkkurs for de som ønsker å lære seg norsk.

- Noen har måttet vente lenge på disse kursene. Dessuten bør noen ha i oppgave å snakke norsk med de som går kurs, slik at de får øve. Vi har et ansvar for å snakke norsk med de utenlandske, selv om det kan føles uhøflig. Jeg foreslår at vi lager en t-skjorte med: «Snakk norsk til meg!» sa Rolfsen.

Rolfsen poengterte også at det er forskjell på hvor mye norsk vi kan forvente at doktorgradsstipendiater og postdoktorer kan, sammenlignet med fast ansatte.

- Når vi skal diskutere fremtiden til avdelingen og arbeidsmiljø, vil kvaliteten på diskusjonen bli dårlig på engelsk, slike bør tas på norsk. Rene faktaorienteringer kan derimot gå på engelsk, mente hun.

Panelet var også enige om at språk må diskuteres mer på NTNU.

- Jeg var ikke engang klar over at NTNU hadde retningslinjer for språk før jeg ble med i dette panelet, fortalte Chatterjee. Selv har hun gått på norskkurs, og ønsket å lære seg norsk, siden hun skulle være minst fire år i landet.

Det kom også fram under diskusjonen at noen får språkkurs dekt av instituttet, mens andre ikke gjør det.

- Dette skal vi se nærmere på, sa moderator Terje Lohndal, som skal legge fram en språkplan for NTNU til våren.