- Målstyring er et fantastisk verktøy, men det brukes feil

- Jo mer detaljstyring det blir, desto mindre resultat får du. Skal jeg være ærlig har jeg til gode å se en skikkelig bruk av målstyring de siste 20 årene, sier professor Endre Sjøvold.
- New Public Management er den gamle regelstyringa i ny drakt. Der er filosofien at hvis du ikke kontrollerer dine medarbeidere, så sitter de med beina på bordet, sier professor  Endre Sjøvold. Han har 30 års erfaring med omorganiseringer av norske og internasjonale bedrifter.  
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

- New Public Management er den gamle regelstyringa i ny drakt. Der er filosofien at hvis du ikke kontrollerer dine medarbeidere, så sitter de med beina på bordet, sier professor Endre Sjøvold. Han har 30 års erfaring med omorganiseringer av norske og internasjonale bedrifter.   Foto: Kristoffer Furberg

Mange ansatte på universiteter og høyskoler uttrykker bekymring over en økende toppstyring og detaljstyring i akademia: Det blir pekt på at avstanden mellom ledelse og ansatte blir større.

- Vi ser ei gradvis dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse, både nasjonalt og i vår egen institusjon, sa Kjersti Møller i et intervju med UA i januar.

Sammen med de andre valgte styremedlemmene i NTNUs styre, skrev hun kronikken «NTNU og det demokratiske sinnelag». Der påpekte de at NTNUs rektorat, i sin iver etter å være «den flinkeste gutten i klassen», ofte undervurderer de menneskelige omkostningene.

LES OGSÅ: Vil ikke at ledelsen skal få for frie tøyler

- Detaljstyring brukes mer

Så, i slutten av februar, skrev tre ansatte ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU kronikken «Handlingsplaner og andre dokumentflommer». Der beskrev de den interne diskusjonen blant ansatte da de fikk tilsendt handlingsplanen for 2019, med 148 tiltak:

«Det er faktisk ganske utmattende å bli fortalt kontinuerlig at vi må forbedre oss», skrev Arve Hjelseth, Emil Øversveen og Jo Jakobsen. Med kronikken ønsker de å problematisere det de mener er den generelle tendensen til mer målstyring i akademiske institusjoner.

- Som akademisk ansatt har jeg inntrykk av at det er en trend akkurat nå, der detaljstyring brukes mer enn før. Redselen for ikke å ha full kontroll og oversikt gjennomsyrer alt, særlig innen offentlig sektor, sier Endre Sjøvold til Universitetsavisa.

- Målstyring var et vidunderlig verktøy

Sjøvold har over tretti års erfaring med store omstillinger i Norge og i utlandet. Han har jobbet i flere konsulentselskaper og har bistått både norske og internasjonale selskaper når de har omorganisert virksomhetene. Siden 2001 har han arbeidet ved Institutt for økonomi og teknologiledelse og har en doktorgrad i organisasjonspsykologi.

Han er forfatter av flere bøker. I 2016 kom boka «Makt og maktbruk i arbeidslivet». En annen bok, «Teamet», handler om utvikling, effektivitet og endring i grupper. «Resultater gjennom team» gir råd til dem som skal hjelpe team og grupper til å yte sitt beste.

Han har ikke fulgt debatten i UA om toppstyring og detaljstyring, men uttaler seg på generelt grunnlag.

- Målstyring var opprinnelig et vidunderlig verktøy for å gi organisasjonen mulighet til styre og angi retning – samtidig som medarbeiderne skulle ha frihet til å velge aktiviteter, lære og knytte kontakter på tvers av organisasjonen, forteller Sjøvold.

Forutsetningen var at ledelsen kun ga overordnede direktiver og aldri skulle befatte seg med detaljerte instrukser. Premisset var at de medarbeiderne som kjente fagområdet, var eksperter og beste skikket til å formulere sine mål.

- Det var en prosess der målformuleringa skulle gå fra bunnen og opp, og ikke omvendt, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

- NPM bryter med tillit

Endre Sjøvold trekker fram Peter Drucker som teoretikeren bak målstyring slik den er beskrevet ovenfor. Han blir sett på som den moderne ledelsens far. I 1954 skrev han klassikeren «The practice of Management».

- De som fikk til en slik målstyring på 80-tallet, var ABB. Det var et fremragende selskap. Målstyring er en effektiv teknikk som sikrer personlig initiativ, som igjen er en forutsetning for innovasjon, sier Sjøvold som selv har jobbet i bedriften som konsulent.

Dagens praktisering av målstyring i offentlig sektor, mener han, handler om aktivitetsstyring.

- New Public Management er den gamle regelstyringa i ny drakt. Der er filosofien at hvis du ikke kontrollerer dine medarbeidere, så sitter de med beina på bordet. Uten kontroll og styring gjør de ingenting. Dette bryter med tilliten som ligger til grunn for hvordan bedrifter tradisjonelt er ledet i Norge, sier han.

Sjøvold peker på at det ofte er aktiviteter som formuleres i handlingsplaner og lignende dokumenter. Han beskriver forskjellen på detaljstyring og den opprinnelige varianten av målstyring på følgende måte: I en salgsorganisasjon er det fornøyde kunder som er det viktigste. Setter du et mål på at selgere skal ha ti kundebesøk i måneden, så detaljstyrer du. Da er det antallet som teller og medarbeiderne vil minimalisere tida slik at de oppfyller dette målet. Hvis man heller sier at målet er et visst antall gjenkjøp, så vil dette forutsette fornøyde kunder. Det vil styre atferden til medarbeiderne. De vil ikke bare stikke av når kontrakten er undertegnet, men følge opp kunden videre.

LES OGSÅ: Lydige Laura

- Overraskende detaljstyrte

- Du får det du måler. Måler du på detaljer og reaktiv atferd, så får du det. Måler du på innovasjon og initiativ, så får du det. Jeg er ikke i tvil om at det er det siste som fungerer. Spesielt offentlige virksomheter er overraskende detaljstyrte i sine oppfølgingsrutiner.

Dette tror han kan skyldes at de ikke ser effekten så raskt i sine styringssystemer. En privat virksomhet vil se nedgang i inntekter fort og dermed justere seg fort.

UA refererer fra kronikken til Hjelseth, Øversveen og Jakobsen, der de skriver at det lureste er å ignorere handlingsplaner, strategier og visjoner, og at det er mange som gjør nettopp det. Vi spør Endre Sjøvold hva han sier til en slik holdning:

- Å sabotere er ikke en akseptabel holdning, men hvis de mener dette hindrer kreativitet og innovasjon, så må de ta tak i det, stå på barrikadene og endre systemet. Lojalitet er å stå opp for det som er universitetets overordnede samfunnsfunksjon. Blir de hindret i dette, så viser de lojalitet ved å endre ting til det bedre, sier Sjøvold.


Relaterte artikler

Kronikk

NTNU og det demokratiske sinnelag

«Universitetene forventes både å forvalte, formidle og lede etter et demokratisk sinnelag. Hvordan står det så til med dette på NTNU? Går vi i riktig retning?» Det er samtlige styremedlemmer valgt av ansatte og studenter som stiller spørsmålene i denne kronikken.

Vil ikke at ledelsen skal få for frie tøyler

- Vi ser ei gradvis dreining i retning av økt toppstyring og mindre medbestemmelse, både nasjonalt og i vår egen institusjon. Med kronikken vår vil vi vise at vi er oppmerksomme på denne dreininga, sier styremedlem Kjersti Møller i NTNUs styre.

Refseth om styredebatten:

Nina Refseth ønsker debatten om NTNU-styret velkommen

- Det var veldig mange gode refleksjoner i kronikken fra de valgte styremedlemmene, sier Nina Refseth. Hun er ekstern representant i NTNUs styre.

Ytring:

Handlingsplaner og andre dokumentflommer

Det er faktisk ganske utmattende å bli fortalt kontinuerlig at vi må forbedre oss, skriver tre ansatte ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap. De har fått en handlingsplan for 2019 som inneholder 148 «handlinger».

Ytring:

Lydige Laura

Lydige Laura skal du straks få høyra meir om, men fyrst vil eg rapportera litt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Tvingende nødvendig med sterkere fagmiljø

Det handler om være attraktive for studenter, ansatte og for omverden, skriver dekan Egil Solli om de endringene Nord universitet ønsker å gjennomføre.

Gjesteskribenten:

Skam er et hinder for å endre livsstil

Vi trenger ikke mer dårlig samvittighet i folkehelsearbeidet.

Ytring:

Misvisande argumentasjon om InnoCamp på Steinkjer

Eg er provosert over påstandane frå ordførar Gram og Ketil Lindseth sin ville kommentar i media, skriv innsendaren.

Universitetenes rolle i regionene

Nedlegging av studiesteder er foreslått på en slik måte at universitetet skal kunne høste langsiktige effekter i fremtiden.