- Midlertidighet verre enn tyskervitsing

Professor ved Universitetet i Bergen, Svein Larsen, vitset om tyskere under en forelesning i vår. Dette fikk en student til å reagere og legge inn et varsel. Nylig fikk studenten tilkjent en økonomisk kompensasjon, samt medfølgende beklagelse, fra UiB-rektor Dag Rune Olsen. Utgjør dette en trussel mot den akademiske ytringsfriheten?

Muligens. Men Snorre Valen mener et annet forhold i akademia utgjør en vel så stor utfordring for universitetsansattes faktiske mulighet til å ytre seg fritt: Omfanget av midlertidige ansettelseskontrakter.

LES OGSÅ: Student følte seg nedverdiget

LES OGSÅ: - Må være greit å vitse om tyskere

- Han behøvde ikke beklage

- UiB-rektoren behøvde ikke beklage og legge seg flat. At studenten klaget, betyr ikke at universitetet trengte å beklage, sier Valen.

Valen er tidligere stortingspolitiker for Sosialistisk Venstreparti, tidligere ansatt som kommunikatør ved NTNU Samfunnsforskning og nåværende politisk redaktør i avisa Nidaros. Valen er bedt om å innlede over tema ytringsfrihet og akademisk frihet når NTNUs styre avholder seminar onsdag denne uka.

Les Helge Holdens gjestekommentar om temaet.

Bruduljene i kjølvannet av professor Svein Larsens spøk om tyskere på norgesvisitt før og nå, kommenterer Valen ved å vise til identitetspolitikk og kritikk av hva som oppleves som rasistiske holdninger, fordomsfulle utsagn omkring etnisk identitet samt nedsettende kommentarer om personer av andre legninger i amerikansk offentlighet:

- Vi skal være forsiktig med å importere et sakskompleks fra USA. Særlig debatten om raser i amerikansk akademia må forstås og forklares i en amerikansk kontekst, et land bygd på rasistisk undertrykking. Det er ikke mulig å forstå dette sakskomplekset uten å forstå amerikansk historie, framholder Valen.

Han oppfatter det som har skjedd ved UiB som uttrykk for en overfølsomhet – ikke minst fra universitetsledelsens side.

- Det virker som om universitetet forsøkte å komme eventuelle reaksjoner i forkjøpet, reaksjoner som aldri kom. Rektoren behøvde jo ikke reagere. Selv kunne han ha oversett hele hendelsen. Det var jo ikke akkurat snakk om fakkeltog i gatene, sier Valen.

Ikke fritt fram

Som flere har bemerket minner også Valen om at det ved NTNU, som ved andre norske universiteter, gjennom tidene har falt mange kommentarer som har provosert mange. Studenter som buer, blir sinte, reiser seg og forlater forelesningssaler, er ikke noe nytt. Man behøver ikke kjenne seg krenket av den grunn.

Det betyr ikke at det er fritt fram for forelesere til å si omtrent hva de vil.

- Det er en lang vei å gå fra å slå en helt uskyldig vits om tyskere i hanseaterbyen Bergen til å, for eksempel, komme med antisemittiske utsagn, sier han.

- I Eikrem-saken har universitetets renommé vært brakt inn fra ledelsens side som et relevant moment. Hva tenker du om det?

- Jeg kjenner ikke den saken godt. Generelt mener jeg at det ikke bare handler om hva som blir sagt, men hvor og på hvilken måte. Man kan tenke seg at universitetsansatte framstår på et vis i offentligheten som et universitet ikke ønsker å bli assosiert med. Det er legitimt.

Noe har skjedd

Likevel: Den måten å tenke på kan trekkes for langt. Et universitet må ikke resonnere og agere som et firma.

- Fra den tida jeg jobbet ved NTNU Samfunnsforskning så jeg nøye på ulike fakulteters og institutters kommunikasjonsplaner. Det slo meg ved gjentatte anledninger hvor like disse planene var dem man finner hos politiske partier eller i det private næringslivet, sier Valen.

Han opplever at det har skjedd en endring i universitetene, og studentenes forventninger til dem, gjennom de siste par tiårene.

- Det kan virke som om universitetene er blitt mer rene utdanningsinstitusjoner. Dagens studenter kommer dit med forventning om å bli undervist. Tanken om at man har søkt seg til en institusjon hvor meninger brytes virker kanskje mindre framtredende, og det må universitetene være bevisste på, sier eks-politikeren og eks-NTNU-eren Snorre Valen.

NOU: «Fare for at den akademiske friheten svekkes»

Men når temaet er ytringsfrihet og akademisk frihet peker Valen på en annen faktor som han mener bør høyere opp på agendaen.

- Det kan ikke herske noen tvil om at omfanget av midlertidighet i akademia truer akademikernes opplevde frihet til å si hva de vil.

Her minner han om hva utvalget bak utredningen om ny UH-lov skriver ( NOU 3/2020, kapittel 28):

«Utvalget vurderer at den høye andelen midlertidige ansettelser kan utgjøre en fare for at den akademiske friheten svekkes. Når kravet til ekstern finansiering blir en betingelse for økonomisk trygghet og forutsigbarhet i arbeidslivet for den enkelte, er individene også mer utsatt for utilbørlig press og påvirkning fra eksterne kilder. En midlertidig ansatt vil kunne kvie seg for å uttrykke seg på en slik måte at det kan hindre en fremtidig ansettelse. Midlertidige ansettelser kan således oppleves som at ytringsfriheten til den enkelte blir satt under press og føre til en lydighetskultur.»

- I det lange løp er det kanskje her den mest tungtveiende utfordringen norske universitetsledere har når det gjelder å styrke ansattes rett og mulighet til å ytre seg fritt, sier Snorre Valen.