Bølger, blings og blå hjelm. Midtfjords med forskningsskipet Gunnerus testes undervannsrobotens evne til å svømme på egen hånd.
Lokal Wall E. Martin Ludvigsen kontrollerer at alt er som det skal med undervannsrobot Minerva, en ROV som kan gå til 620 meters dyp.Frida Holsten Gullestad
Marianne Kirkeby skriver prosjektoppgave i marin kybernetikk. Det er hennes andre tur med Gunnerus.
Kaptein Knutsen har verken grønn pappegøye i en snor eller grevling i taket. Han så duoen Knutsen og Ludvigsen for første gang på en skoleforestilling i 1969.
ROVen kontrollerers for hånd. Studentene håper å kunne regne ut en autopilot, slik at føreren kan slippe spakene og hente seg en kaffe.
Heises over bord. Kokken Mats Reppe og organisator Svenn Ove Linde håndterer ROVen Minerva.
620 meter med kabel. Egentlig var det 630, før undervannsroboten møtte propellene og måte flyte opp på egen hånd.
Minerva på vei ned i dypet, for å teste studentenes nyutregnede programmer.
Inne i en blå container på dekk sitter Christoffer Lysdahl, Martin Ludvigsen, Fredrik Dukan og Marianne Kirkeby.
Kaptein Knutsen er daglig på tokt med studenter og andre fra NTNU. Marianne Kirkeby er nysgjerrig på båtens navigerigssystem.
Gunnerus setter av forskerne ved Trondhjem biologiske stasjon, etter en dag på fjorden.
- Du vil kanskje prøve å fly litt i dag? spør Martin Ludvigsen, post-doc på Insitutt for marin teknikk. Forskningsskipet Gunnerus ligger midtfjords, litt øst for Munkholmen. Inne i en blå container på dekk sitter fire studenter. Utenfor står kokken og røyker.
Fire kamera når bunnen
Et grønt bilde av bunnen fyller flatskjermen, og phd-student Fredrik Dukan får spakene til undervannsroboten Minerva. Han trykker på knapper, får propellene til å styre oppover, til siden og ned. Prøver gripeevnen på kloen. Minerva er en ROV med fire kamera - og har tidligere funnet både fly fra annen verdenskrig og båtvrak.
- Dette var jo egentlig ganske festlig, sier han.
Støvler med tupp
Det er fire år siden NTNU fikk nytt og større forskningsskip, R/V Gunnerus. Med elleve soveplasser, skinnsalong og trådløst nett er skipet større og mer bekvemt enn universitetets forrige skip Harry Borthen. Vel om bord får vi sikkerhetsinntruks og utstyr. Av med sko og på med sandaler, opp i byssa og ta deg en kaffe. Ute blir vi påkledt, med oransje redningsvest, hjelm og støvler med jerntupp.
Kunst og maneter
Gunnerus har vært på uttallige turer med folk fra hele universitetet.
- Det mest utradisjonelle var kanskje et kunstprosjekt fra KiT, sier organisator Svenn Ove Linde, mens han viser frem kahytter i eik og skinn, tre laber og garderobe. Den gang ble en kasse med nittitallsmusikk senket 40 meter fra land, på 40 meters dyp, som en tidskapsel.
- Vår oppgave er å betjene alle på NTNU – vi må bare sette grenser slik at sikkerheten er ivaretatt.
Praktisk kunnskap
Bak en skapdør er båtens hjerte, en akustisk navigasjonsantenne som gjør at skipet med en feilmargin på 30 centimeter kan holde seg fastspikret til én posisjon.
- Av og til bare sitter jeg her, sier kaptein Arve Knutsen, godt tilbakelent i kapteinstolen på broen - med kaffe, radio og røyk innen rekkevidde. Han synes det er morsomt å jobbe sammen med studentene.
- Vi er flinke til å bruke utstyret. De er langt nede i softwaren, sier Knutsen.
I byssen står det fersk kaffe. Kokk og matros Mats Reppe vasker sengetøy, leser krim og tar seg nok en røyk. Før jobbet han på kjøkkenet på Egon, med et halsbrekkende tempo. Nå kan han leke seg med MOB-båten, den røde jollen som må trå til om det blir Mann Over Bord. Midt på dagen får vi kneip og pålegg. For noen dager siden fikk gjestene torsk og skjokoladefondant.
Vil ha ny robotlab
- Vi trenger mer folk og utstyr, sier Ludvigsen. To uker før sin egen disputas er han litt stresset, men har tankene frem i tid. NTNU har de siste årene opparbeidet god kompetanse på undervannsroboter. Nå søkes det midler til å opprette en anvendt undervannsrobotlab, kalt ”Applied Underwater Robotics Lab” (AUR Lab). Utstyret trenger vedlikehold, nyinnkjøp og teknisk personale.
- Alt ligger til rette. Vi har fartøy, roboter og lett tilgang til sjøen, sier Ludvigsen. Han håper på et varig forskerfellesskap, med et titalls phd-studenter, dobbelt så mange master-studenter og fast teknisk personell. Dessuten egne lokaler på Trondhjem biologiske stasjon i Trolla.
- Vi har god erfaring med å samarbeide med biologene – de er flinkere på feltarbeid enn oss, sier Ludvigsen. Bak senteret står teknologer, biologer og arkeologer – i tillegg til Vitenskapsmuseet.
Målet er nye verktøy for å samle inn data. Kunnskap skal kombineres, fra off-shore-industri til marin biologi. Startpunktet er de to ROVene NTNU allerede har i utsyrsparken. I tillegg jobber studentene med AUV-teknologi – altså roboter som kan programmeres, og ikke må ”flys” for hånd.
Midtfjords og nesten i mål
- Det funker jo!, utbryter Marianne Kirkeby. Hun skriver prosjektoppgave på marin kybernetikk om dynamiske posisjoneringssystem. Et eksempel kan være å få roboten til å gjøre søk i gressklippemønster. Nå er hver minste bevegelse styrt av den som holder i konsollen.
- Med en autopilot kunne jeg gitt roboten beskjed om hva som skal gjøres og så gått for å hente meg en kaffe, sier hun.
Dagen går med til å teste medstudent Christoffer Lysdahls nyeste utregnede program. Minerva bees om å holde seg på 30 meters dybde, helt på egen hånd. Først stiger roboten - rask. Christoffer klikker intenst på tastaturet. Så blir den der nede, lydig og av seg selv.
-Lovende, sier phd-studenten Fredrik Dukan.
Forskere med askeproblemer
Egentlig skulle de hatt besøk av amerikanske forskere fra Woods Hole Oceanographic institution som en fortsettelse av et Norus-semina. Men forskerne var askefaste og det to dager lange toktet til Agdenes måtte avlyses. Dermed blir det nye testtokt for kybernetikk-studentene i mai og juni. I mellomtiden er Gunnerus på daglige tokt for andre ved NTNU.
- Jeg tror vi er fullbooket ut året, sier kaptein Knutsen fornøyd, før de suser mot Brattøra.
