Gløshaugen i gave til NTNU

Den omfattende artikkelen på Wikipedia er blitt til på Kjersti Lies egen fritid, uten kostnad for arbeidsgiver.

- Dette er mitt bidrag til 100-årsfeiringen, sier Lie, som i det daglige er universitetsbibliotekar og daglig leder for Biblioteket for arkitektur, bygg og design.

Med arkitektblikk

Visste du at

• navnet Gløshaugen kommer av det gamle norske verbet "å gløse" - i betydningen stirre eller speide
• platået er det geologiske resultatet av elvegrums avsatt for 8000 år siden
• campusplanen fra 1920 inkluderte tennisbane, restaurant, idrettsstadion og egen jernbanestasjon?

- Dette er frapperende artig når man først kommer i gang, sier Lie som har satt i sving mange andre "researchere" for å komplementere hennes egne kunnskaper og opplysninger.

- Folk på Dora har stått på hodet i arkivene.

Hun har også benyttet egne kolleger som fokusgruppe for å finne ut hva folk ønsker å vite om Gløshaugen. Dette har stadig utvidet artikkelen.

Gløshaugens historie, den østre og den vestre siden for seg; campusutvikling gjennom tidene, også planene som aldri forlot tegnebrettet; beskrivelse av parkanlegg og landskapsplaner; og endelig en fortegnelse over utstilt kunst på Gløshaugen campus.

Som arkitekt har hun valgt å fokusere på utviklingen av bygningsmassen i den grad utviklingen har vært planlagt. Wikipedia-artikkelen er illustrert med en rekke historiske bilder og plantegninger hun har innhentet fra ulike kilder.

- Honnør

- Kjersti skal ha stor honnør for dette arbeidet, sier historiker og jubileumsbokforfatter Ola Nordal. Han og Thomas Brandt har skrevet NTNUs 100-årige historie. Nytten mellom forskningen og kunnskapsdugnaden på Wikipedia er gjensidig, mener Nordal.

- Denne typen artikler er svært verdifulle for oss som skrive historie, ettersom det tilgjengeliggjør et omfattende kildemateriale.

Oppfordrer forskere til Wiki-deltakelse

Kjersti Lie går lenger, og oppfordrer alle faglige ansatte til å selv benytte formidlingskanaler som Wikipedia i langt større grad enn hva tilfellet er i dag. Forskere jevnt over er skeptisk til åpne leksikonløsninger som Wikipedia, viste en intervjurunde gjennomført i Bergen.

- Forutsetningen for formidling er at den faktisk når ut til folk. Søker jeg etter informasjon på Google, er det ofte Wikipedia-artikkelen som dukker opp øverst i søkeresultatet. Wikipedia er en god, gratis og reklamefri kanal, mener Lie.

Populært og uglesett

Ifølge alexa.com var mer enn en av ti internettbrukere innom wikipedia.org i løpet av gårsdagen. Nettstedet med 17 millioner artikler på 270 språk er verdens syvende mest populære, og nummer ni blant norske brukere. Det er over 13 millioner registrerte bidragsytere. 250 000 nye forfattere og redigerere melder seg hver måned, ifølge Wikipedia selv .

Innen en time etter at Kjersti Lie la ut sin Gløshaugen-artikkel, kom den første redigeringen.

I dugnadsaspektet ligger Wikipedias største styrke og svakhet. Ikke alle har like stor tillit til kvaliteten på leksikonoppslagene .

En Nature-sammenligning av kvaliteten på vitenskapsbaserte oppslag i Wikipedia og i Encyclopedia Britannica viste et jevnbyrdig kvalitetsforhold mellom nykommeren og den gamle klassikeren. Sammenligningen er fra fem år tilbake.