- Kjønnspoeng er kjønnsdiskriminering

Enkelte studier i Norge gir to kjønnspoeng til det underrepresenterte kjønnet ved opptak til studier med skeiv kjønnsfordeling. Ved NTNU gjelder dette bare for jenter.

Studenttinget har tidligere vedtatt et standpunkt som sier at de ønsker å endre ordningen med kjønnspoeng ved NTNU. Hovedpunktet er at de ønsker å gå bort fra betegnelsen jentepoeng og at kjønnspoeng også må kunne brukes i guttenes favør i studier der de er underrepresenterte.

Nå ønsker Studenttinget en enda klarere politikk. Derfor skal saken på nytt opp i Studenttinget torsdag denne uken.

Mener ordningen er urettferdig

- Vi synes det eksisterende vedtaket er for vagt og vil være tydeligere på at vi mener ordningen med kjønnspoeng er urettferdig, sier leder Simon Utseth Sandvåg i Studenttinget.

Han ønsker at Studenttinget skal jobbe videre opp mot NTNUs likestillingskomité for å få avviklet ordningen med kjønnspoeng, men først må den mer offensive holdningen bli vedtatt i torsdagens studenttingsmøte.

I sakspapirene går det frem at saksbehandler mener dagens praksis med kjønnspoeng er en reell diskriminering av kjønn på NTNU, da det bare tilbys kjønnspoeng på studier der det er få jenter. Videre vises det til at det er flere studier hvor situasjonen er motsatt – med underrepresentasjon av gutter – der det ikke tilbys kjønnspoeng.

Saksbehandler skriver videre at jenter går ut av videregående skole med høyere gjennomsnittskarakter enn gutter, og at han derfor ikke kan se noen akademisk grunn til at jenter skal ha behov for ekstra poeng på studier med høyt inntakskrav.

Vil fjerne kjønnspoeng

I arbeidsutvalgets innstilling er det foreslått at Studenttinget skal ha følgende retningslinjer:

* Studenttinget er mot at det brukes kjønnspoeng ved inntak på NTNU.

* Studenttinget mener det må sees helhetlig på hvilke faktorer som motiverer det underrepresenterte kjønn til å søke opptak på NTNU. Det er uheldig at kjønnspoengene alene sees på som en faktor.

* Studenttinget mener at NTNU skal tenke bredere på rekruttering, særlig gjennom nasjonalt samarbeid. Dette gjennom å skape holdninger og interesse for fagområder med ujevn kjønnsbalanse.

Bortfaller ved under 80/20

Videre foreslås det at kjønnspoeng skal bortfalle som ordning når skeivfordelingen er mindre enn 80 mot 20 prosent, at hvert enkelt studieprogram må få godkjenning for bruk av kjønnspoeng fra år til år og at kjønnspoeng ikke skal innføres før etter tre sammenhengende år med slik skeivfordeling. Det foreslås også at kjønnspoeng skal benyttes uavhengig av hvilket kjønn som er underrepresentert og at det skal utarbeides en øvre poenggrense hvor kjønnspoeng ikke skal slå inn.

- Selv om vi ønsker å fjerne ordningen, forsøker vi å være litt konstruktive og foreslår hvordan kjønnspoeng kan benyttes på en mer rettferdig måte, sier Utseth Sandvåg.

7. mars spurte Studenttinget sine følgere på Facebook hva de synes om bruk av kjønnspoeng. 64 prosent av de 345 som svarte mener kjønnspoeng er diskriminerende mens 34 prosent var positive.

84 prosent jenter på pedagogikk-master

Sakspapirene til møteinnkallingen viser til at flere av studiene ved NTNU har klar overvekt av jenter. I 2012 var tre av fire studenter ved psykologisk institutt jenter. På master i pedagogikk er skeivfordelingen enda større med 84 prosent jenter. På bachelor i informatikk var det 91 prosent gutter i fjor. Ingen av de overnevnte har kjønnspoeng.

Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) stiller seg positiv til kjønnspoeng. I en høringsuttalelse anbefaler komiteen at Kunnskapsdepartementet vurderer å innføre kjønnspoeng ved sykepleierutdanningene.

Ikke kjønnspoeng ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) satte i 2011 ned en arbeidsgruppe for «utredning av bruk av tiltak for å bedre kjønnsbalansen ved profesjonsstudiene». Konklusjonen ble at UiO ikke ville benytte seg av to ekstra kjønnspoeng for menn, ifølge nettstedet Kjønnsbalanse i forskning.

UiO har heller ikke kjønnspoeng for kvinner. Det samsvarer med situasjonen Studenttinget ønsker på NTNU.

- Det er bra at man forsøker å utjevne skeivfordelingen av kjønn i enkelte studieprogram, men det blir for enkelt å bruke kjønnspoeng til å gjøre dette. Det burde være flere tiltak som Jentedagen. Man bør heller sette i verk tiltak for å motivere det underrepresenterte kjønnet til å søke opptak, enn å bare gi ut kjønnspoeng, sier Utseth Sandvåg.