Etter ni års forsøk er det slutt for biobankselskapet Lifandis

Styret i biobankselskapet Lifandis AS, tidligere Hunt Biosciences avvikles. Etter ni års slit for å få lønnsomhet i selskapet har eierne, med NTNU i spissen, sagt at nok er nok.

Enestående. Hunt er gjennomført i tre omganger, og er en av verdens største helseundersøkelser i sitt slag. Rundt 120.000 personer har gitt tillatelse til at anonymiserte opplysninger og materiale kan brukes til forskning og utvikling.
Publisert Sist oppdatert

Selskapet som skulle leve av å utnytte tilgangen til unike data og prøver ved Hunt Forskningssenter, som forvalter materialet fra den store Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Det ble startet i 2006, men det kommersielle biobankmarkedet utviklet seg ikke slik stifterne håpet, og hverken forretnings- eller oppbyggingsplaner har slått til. Kundegruppene er farmasøytisk og diagnostisk industri, samt bioteknologiselskaper rettet inn mot livsvitenskap-industrien.

NTNU jobber med løsninger

I forrige uke gikk styret i Lifandis AS inn for en styrt avvikling av selskapet, noe generalforsamlingen senere aksepterte. Selskapet, som har holdt til på Levanger i Nord-Trøndelag, eies av NTNU (34 prosent), Nord-Trøndelag fylkeskommune (33 prosent) og Helse Midt-Norge (33 prosent).

I en melding fra NTNU heter det at universitetet nå jobber videre med en nasjonal løsning for et biobankselskap som kan ivareta næringsvirksomhet og videreføre tanken bak Lifandis AS. Samtidig vurderer NTNU om noen av prosjektene i selskapet kan videreføres innenfor universitetets rammer.

Flere bergingsaksjoner

Sist vinter sto eierne overfor valget om å tilføre ny kapital, eller avvikle selskapet. Da hadde de så langt tilført 22 millioner kroner i aksje- og egenkapital. Den siste emisjonen var i 2012, men daværende daglig leder Ove V. Solesvik gikk ut og ba om 15 friske millioner kroner fra eierne også i fjor. Denne kapitalutvidelsen var antydet allerede i 2012.

- Tanken er at dette er den siste kapitalutvidelsen, og at selskapet skal være bærekraftig innen år 2018, sa Solesvik til UA den gangen.

Solesvik sa til UA at 2013 ikke ble det selskapet hadde håpet på, og at de lå dårligere an enn de regnet med.

- I hovedsak skyldes det at noen av prosjektene ble forsinket, slik at inntektene kommer i år i stedet for i fjor, sa Solesvik, som mente at investeringer gjort de siste par årene var begynt å betale seg.

Eierne sa ja til bergingsaksjonen, og selskapet fortsatte under navnet Lifandis AS 1. april i fjor. Den skisserte utviklingen slo ikke til, og det ble aldri noe av tanken om at et overskudd fra Lifandis AS skulle føres tilbake til ny forskning og nye helseundersøkelser.

God jobb - krevende kunder

- Lifandis AS har hatt en god utvikling de siste årene og selskapets ledelse og ansatte har gjort en svært god jobb i de oppdragene selskapet har gjennomført for krevende nasjonale og internasjonale kunder, sier prodekan Hilde Grimstad ved Det medisinske fakultet, NTNU.

Likevel, selskapet lyktes ikke i å få balanse i driften, selv etter omfattende kostnadsreduserende tiltak.

Eierne erkjenner nå at dette markedet krever større ressurser enn de som offentlige eiere er i stand til å tilføre selskapet.

Hunt er gjennomført i tre omganger, og er en av verdens største i sitt slag. Rundt 120.000 personer har gitt tillatelse til at anonymiserte opplysninger og materiale kan brukes til forskning og utvikling.

Får ingen følger for Hunt

Nedleggelsen av selskapet får ingen konsekvenser for HUNT, som nå forbereder den fjerde runden med undersøkelser. NTNU forsikrer at det skal satses like sterkt på undersøkelsen og virksomheten i Nord-Trøndelag som tidligere. Resultatene er en verdifull ressurs for medisinsk forskning med betydelige muligheter for forebyggende helsetiltak og utvikling av nye medisiner.

Prodekanen ved Det medisinske fakultet forsikrer også om at opplysninger og innsamlet biologisk materiale er trygge.

Den viktigste kontrakten selskapet har hatt, ble inngått med amerikanske SomaLogic i 2012. Samarbeidet har dreid seg om utvikling av biomarkører som kan forutsi risiko for slag, hjerteinfarkt og hjertesvikt.

Selskapet har tidligere sondert muligheten for å få andre helseregioner, universiteter, aktuelle departementer og Folkehelseinstituttet inn på eiersiden. Responsen har uteblitt, men nå jobber NTNU med det universitetet kaller en "nasjonal løsning" for biobankvirksomhet som kan videreføre der Lifandis slapp.

Biobankenes kommersielle arm

Kommersielle eiere av et slikt selskap er uaktuelt, fordi det vil by på etiske utfordringer. Håndtering av aktuelle biomaterialer ønskes utført av et selskap under offentlig kontroll.

Selv om forskningsbiobankene har gjort stor nytte som leverandører av prøver og analysematerialet, er mange overbevist om at det ligger større verdier der som kan utnyttes. Lifandis ønsket å jobbe tettere med andre biobanker, og så å si bli deres kommersielle arm ut i markedet.