Klatrer på ranking, tar priser og lunsjer med tysk minister

- Det blir garantert spennende det. Den lunsj-invitasjonen kom totalt overraskende på meg, sier stipendiaten.

Lørdag reiser han på Heidelberg Laureate Forum, der han er valgt ut til å delta sammen med 200 av de flinkeste matematikk- og datastudentene i verden. Stipendiaten, som jobber med teoretisk matematikk og forsker på bølgeligninger, skal møte og delta i workshops sammen med 26 vinnere av Abelprisen, Fieldsmedaljen og Turingprisen.

Innen disse fagene er dette de høyest hengende prisene i verden.

- Flott på mange plan

Masterstudent Sofia Lindqvist, som var ferdig med sin master i matematikk ved NTNU i vår, og forøvrig også vinner av Stubbanprisen, har også kommet gjennom nåløyet til Heidelberg.

- Konkurransen er hard. At NTNU har fått med to av i alt 100 matematikkstudenter fra hele verden er utrolig bra, både for instituttet og for de to. De blir behandlet som grever der nede, sier professor Helge Holden ved Institutt for matematiske fag.

I tillegg sier han det er flott for landet at den norske Abelprisen er valgt ut som en av de fremste matematikkprisene i verden. På Heidelberg Laureate Forum får de unge lovende talentene mingle med de fremste matematikerne og databehandlere i en uke.

Les om HLFs velgjører og grunnlegger Klaus Tschira.

Lunsjsnakk med minister

For Arnesen innledes det hele med denne lunsjen med Sigmar Gabriel, nærings- og energiminister i Angela Merkels regjering og forbundskanslerens stedfortreder. Gabriel har invitert ti av årets deltakere til en uformell lunsj og diskusjon.

- Det er litt spesielt. Jeg måtte lese den mailen et par ganger før jeg trodde på det, forteller Arnesen.

Hva han skal snakke med ministeren om, har han ikke reflektert særlig over.

- I det selskapet der velger jeg å la andre legge føringene for samtalen. Jeg får lytte etter hva de snakker om, og se om jeg har noe å tilføye. Jeg liker best å gripe fatt i det som måtte dukke opp i situasjonen, sier han.

Slår NTNU på Shanghairankingen

Fra kontoret sitt i 13 etasje nyter Einar Rønquist, instituttleder ved matematiske fag, både utsikten over byen og gleden over at mye går instituttets veg for tiden. Heidelberg-deltakelse med ministerlunsj er én ting. Nylig kom dessuten nyheten om at The Wildlife Society har tildelt instituttets professor Steinar Engen Wildlife Publication Award 2015 for beste forskningsartikkel.

Les også: Får pris for beste forskningsartikkel

Samtidig har professor Elena Celledoni med kolleger fått gjennomslag i Horizon 2020 med prosjektet Challenges in Preservation of Structure, som får 48 måneders finansiering gjennom programmet Marie Skłodowska-Curie Research and Innovation Staff Exchange.

Og, sist men ikke minst: Årets Shanghairanking. Som forventet slo Nobelpriseffekten inn for NTNUs del, og og ga en plassering blant verdens 150 beste universiteter. Poenget her er at matematikkmiljøet gjør det enda bedre. På fagrankingen for matematikk ligger de nå i 51-75. Dette er den beste plasseringen oppnådd innen matematikk i Norden. De nærmeste nordiske konkurrentene, som svenske Chalmers og KTH, Universitetet i Oslo og Københavns Uniersitet, ligger i intervallet 151-200.

- Det er utrolig gledelig. Vi skal ikke overfortolke rankinger, men samtidig må det være lov å glede seg over dette, sier Rønquist, og ramser opp faktorene han mener spiller inn:

Dyrker topp og bredde

- Folkene er den største innsatsfaktoren. Vi har en særdeles dyktig stab med god bredde, som både er produktive og publiserer mye på høyt internasjonalt nivå. Hele 40 prosent av publikasjonene våre er på nivå 2, det er en svært høy andel, sier han.

Om matematikerne naturlig nok ikke har Nobelprisvinnere, så har de professor emerita Idun Reiten. I fjor ble hun utnevnt til Kommandør av Den kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats som matematiker. Hun er også med i den eksklusive gruppen «Highly Cited Researchers», altså verdens mest siterte forskere på sitt felt.

Ved siste opptelling var de rundt 30 nasjonaliteter. Rønquist sier de lykkes i å få tak i dyktige folk, både nasjonalt og internasjonalt.

Kobler forskning og undervisning

- Det er alltid ting å forbedre, men jeg har tro på betydningen av et godt arbeidsmiljø. Når folk trives, blir de også mer engasjert og produktive. Vi har også lyktes godt med prosjektet Innovativ utdanning, som går på fornying av undervisning. Det er en positiv trend. Kollektivet jobber sammen om forskning og undervisning, i erkjennelsen av at de to er tett koblet sammen, sier instituttlederen.

Les også: Pusset opp matte for å få ned strykprosenten.

- Hva kan dere bruke rankingplasseringen til?

- Det gir en boost for selvtilliten. Det gir oss tro på at vi gjør noe riktig. Det er fint å få oppmerksomhet. Det er jo ikke alt matematikere driver med, som får det. Plasseringen kan virke positivt på rekrutteringen, selv om alle vet at rangeringer kan gå opp og ned. Uansett, vi gleder oss over det som skjer. Det er fint å være instituttleder når de positive nyhetene triller inn, sier Einar Rønquist.

- Ikke typisk forsker

Den såkalte DNA-gruppa (Gruppe for differensiallikninger og numerisk analyse) er en av de mest aktive på instituttet. Både i forhold til tallet på master- og doktorgradsstudenter, ekstern finansiering av forskningsprosjekter og publikasjon av vitenskapelige artikler. Det er i denne gruppa Mathias Nikolai Arnesen jobber, med professor Mats Ehrnström som veileder.

På Heidelberg Laureate Forum får han mulighet til å henge rundt på workshops på høyt nivå, høre debatter og delta i diskusjoner med de skarpeste hodene i verden innen matematikk og datavitenskap.

- Jeg har lest noen av sammendragene. Det er mye interessant, også på fagfelt som ikke er mitt eget. Det er alltid nyttig å se og høre hva andre driver med, sier Mathias Arnesen.

- Fordi jeg liker det

Larvikingen er halvannet år inn i doktorgraden sin, men beskriver seg som «ikke noen typisk forsker» med idealistiske mål. Han hadde ikke planer om en forskerkarriere som masterstudent heller, muligheten dukket opp da han ble spurt om han kunne tenke seg en stipendiatstilling.

- Jeg driver med dette fordi jeg liker det. Enkelt og greit. Det er alltid deilig å greie å løse et ekte problem som folk er interessert i, ikke bare med noe en har konstruert selv.