Utvelgelsen er kvinnefiendtlig

I forrige uke tok Per Ivan Grini og Knut Jørgen Vie opp tråden etter flere av undertegnedes kritikk av Examen philosophicum i et forsvar for å bevare ex.phil slik faget er i dag. De påstår at kritikken er “håpløst urimelig og lite respektfullt ovenfor de som administrerer og underviser i ex.phil”.

Denne beskyldningen står i skarp kontrast til vektlegginga av fornuft i resten av teksten. Hvis ikke vi kan åpne for en diskusjon om det faglige innholdet i emner uten å bli beskyldt for å tråkke administrasjonen på tærne, har vi forlatt en viktig verdi som vi mener universitetet er nødt til å ta vare på. Når man skal koke to tusen år med akademisk tradisjon ned til 7,5 studiepoeng er det klart at noe må fjernes og følgelig noe prioriteres. Ingen av oss har hevda å ha det absolutte svaret på hva som er viktigst, men det framstår ikke som mer troverdig at Grini og Vie nødvendigvis skal være ubestridelige autoriteter i hva som skal stå igjen.

Når emnet er bygd opp historisk formes pensumets virkelighetsbeskrivelse av prioriteringene, som er basert på utvelgernes verdier. Når man skriver historien som et framskritt fra t.d. Descartes til Hume, så må man forsvare den prioriteringa med noe annet enn tradisjon.

Å ta for seg kjønnsperspektivet vil ikke, slik Grini og Vie hevder, være å redusere tenkerne til årsaksbaserte objekter. Ikke mer enn de to sjøl gjør når de legger vekt på “forståelse for hvordan idéhistoriske antagelser preger tenkningen”. Med dette premisset er det underlig å avskrive den idéhistoriske antagelsen om at kvinnen er mannens rugekasse som irrelevant.

Kjønnsstudier hører selvsagt også hjemme i andre emner. Slik også etikk, logikk, samfunnskritikk, idéhistorie, vitenskapskritikk og alt annet som er en del av ex.phil gjør det. Vi tar til orde for at kjønnsperspektiver og synet på kjønn må tas med nettopp for å gi bedre innsikt i de forutsetningene og den konteksten argumentasjon og idéer er forma i.

Særlig er dette viktig for HF og SVT, der det også i dag er uttalt i emnebeskrivelsen av deres variantdel av ex.phil-faget at kjønnsperspektivet skal vektlegges.

“(E)mnet er en historie over folk som har stilt spørsmål om gitte sannheter”, skriver Grini og Vie i sitt forsvar mot Essahilis spørsmål om hva som er objektiv kunnskap og hva som er politisk propaganda forkledd som kunnskap. I dagens gjennomføring av ex.phil-faget blir folkene som har stilt spørsmål ved den gitte sannheten om kjønnsforskjellene nærmest en pinlig parentes. Målet med kritikken vår er nettopp å stille spørsmål ved hvilke tenkere som tas opp på ex.phil, og hvilke spørsmål om gitte sannheter som fortjener en plass. Når idé- og vitenskapshistorien er så gjennomsyra av kvinnefiendtlige og undertrykkende konklusjoner og premisser, så mener vi dette er verdt å fokusere på.

Det finnes ingen automatikk i hva som skal være med i et emne som Examen philosophicum. Det finnes ingen automatikk i hvilke tenkere som skal inkluderes, og det finnes ingen automatikk i at en historisk, kronologisk framstilling er eneste gangbare alternativ. Historien er en dynamisk størrelse som skrives i etterkant, og derfor vil en drøfting av kvinneundertrykkelsen gjennom et par årtusener nødvendigvis fungere tilbakevirkende, supplerende og nyanserende på et fag som i stor grad baserer seg på å gi en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, etikk og samfunnsspørsmål. Særlig når hele emnet er bygd opp historisk.

LES OGSÅ: Et ex. phil. uten nyanser av tenkingens historie