Bassam Hussein fra NTNU er en av Norges beste forelesere

Hussein sitter og skriver på foredraget han skal holde i Chateau Neuf da UA besøker ham på kontoret ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk dagen før dagen. Det er litt av et press å ha hengende over seg. Morgenbladet har plassert ham på topp ti-lista over Norges mest fantastiske forelesere. Nå skal 900 tilhørere i salen få bekreftet at nettopp han er blant landets beste.

Det var kanskje ikke gitt at det skulle gå sånn. I 1963 ble han født i en flyktningleir i Gaza. Deretter vokste han opp litt overalt. Han er palestiner. Slekta kommer fra landsbyen Naalia, som i dag er en del av Israel.

Faren er en populær mattelærer, mora var instruktør og lærte kvinner å sy og brodere. Det var faren som lærte ham å ikke ha en ovenfra og ned-holdning til studentene.

- Fra min mor lærte jeg å aldri gi opp, forteller han.

Begge foreldrene var altså lærere som han har hentet inspirasjon fra.

Aktiviserer studentene

Den engasjerte 52-åringen har jobbet ved NTNU siden 1995. Før det tok han en mastergrad ved samme universitet. Emnet han underviser i er «Prosjektledelse». I likhet med den andre topp-underviseren fra NTNU, Johannes Skaar, foreleser også Hussein for ei stor studentgruppe. De er mellom 200-300 studenter hvert semester. I tillegg underviser han også for mindre grupper på ca 30 personer som tar etter- og videreutdanning.

- Jeg prøver å se forelesningene ut fra et studentperspektiv. Jeg stiller meg spørsmålet: Hvis jeg var student, hvordan ville jeg ønske å ha det, svarer han når vi spør hva han tror er hans styrke som underviser.

Han sier at han ser på seg selv mer som en formidler enn en underviser. Han vil at studentene skal dele kunnskap med hverandre, og at de som ennå ikke har tilegnet seg kunnskapen skal erkjenne at de trenger den. At studentene deltar aktivt, er også viktig for ham.

På kontoret viser Hussein oss et dataspill han selv har utviklet. Her kan studentene taste inn variabler som kostnader, lønn og pris – og leke at de er prosjektledere. Og så får de prøve ut konsekvensene av sine handlinger. Hvilke risikofaktorer vil de eliminere og hva vil det koste?

- Da kan de blant annet erfare at short cuts ofte ikke lønner seg, og hvor viktig det er at de innhenter nok informasjon.

Lære av sine feil

En annen metode han bruker, er det han kaller speed sharing. Studentgruppene får et problem de skal løse, de anvender egne erfaringer og må deretter presentere hva de har kommet fram til på for eksempel 2 minutter. Da må de skjerpe seg. Og det hele er lagt opp som en konkurranse, der de etterpå kårer hvem som ga den beste presentasjonen.

- Konkurranseelementet gjør at du presterer, involverer deg og har det gøy, forteller Hussein.

Prøve, feile og lære av sine feil. Det er måten å gjøre det på. Og det er hele tida viktig med variasjon og involvering. Bruke humor. Ikke være for streng. Og ikke minst: Ha klare forventninger til studentene, og ha avklart hva disse forventningene er. Det skaper dedikasjon.

- Jeg bryr meg ikke så mye om bruk av IKT. Jeg bruker det en del, men det som utgjør forskjellen er formålet med undervisninga, ikke selve verktøyet, sier han.

På kontorveggen henger det innrammede diplomer som viser hvor populær foreleseren Bassam Hussein er. Han har fått studentenes pedagogikkpris og beste foreleserpris. Nå er han altså kåret til en av de ti beste underviserne i Norge.