Alternativ nord: Kalvskinnet. Rosa er eksisterende bygg. Lys grønn er utbyggingsområder som er lokalisert, mørk grønn er øvrige utbyggingsområder. Skjermdump fra arbeidsgruppas rapport.
Alternativ vest - Elgeseter: Rosa er eksisterende arealer, lys grønn er utbyggingsområder som er lokalisert og mørk grønn er øvrige utbyggingsområder.
Fakultetet er en av mange høringsinstanser som ikke liker at parken blir berørt hvis Elgeseter-alternativet blir valgt. Dette skriver de i sin høringsuttalelse om framtidig samling av campus.
I uttalelsen peker de på følgende formulering i NTNUs lokaliseringsrapport: "Det bør utvikles en park- og bebyggelsesplan for hele vestskråningen mellom Elgeseter og Gløshaugen for å legge grunnlag for konkrete prosjektforslag i området."
Fakultetet mener en slik nedbygging av en av de fineste parkene i byen vil "svekke NTNU som ansvarsfull aktør i framtidsrettet byutvikling. Høyskoleparken har en viktig funksjon som grøntareal i bydelen. En utbygging i vestskråningen svekker den bygningshistoriske verdien av Gløshaugen platået", skriver de.
Høringsfristen gikk ut onsdag. I tillegg til fakulteter, organisasjoner og sentrale enheter knyttet til NTNU, er Sintef, St. Olavs hospital, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Næringsforeningen i Trondheimsregionen og SIVA invitert til å si sin mening og komme med innspill. Flere privatpersoner har også sendt inn uttalelser, ikke minst gjelder dette beboere som sokner til nærområdet og parken. Instansene er bedt om å si hva de mener om lokaliseringsalternativene, og om kvalitetsrapporten som beskriver hvilke egenskaper og kvaliteter campus må ha for å bidrar til at NTNU når sine mål.
Også Studenttinget ønsker at Høyskoleparken og vestskråningen blir bevart så godt som mulig. De peker på at parken er et populært rekreasjonsområde for både studenter og byens øvrige befolkning.
"Man må i fortettingen på Gløshaugen og utbyggingen i Hestehagen sørge for god ferdsel langs skråningen og ikke gi etter for fristelsen til å strukturere uteområdet for mye, over-planlegging av byrom kan få uintenderte konsekvenser", skriver de i sin høringsuttalelse.
Fortidsminneforeningen gir klar beskjed i sin uttalelse om at større eller mindre deler av Høyskoleparken ikke bør bebygges. De peker på at også en byintegrert campus vil ha behov for grønne lunger, og at parken er et viktig element i byens kulturlandskap.
"Utrederne later til å mene at det er gode arealreserver i brinken mellomGløshaugplatået og Elgesetergate. Om dette formelt ikke er en del av Høyskoleparken er det likefullt et viktig element i kulturlandskapet. Utbygging i brinken vil dessuten i betydelig grad redusere verdien av Roar Tønseths elegante Døvekirke i jugendstil (1922). Dette er en liten bygning som trenger luft og grøntområder rundt seg.", skriver de.
Flere av NTNUs naboer har også uttalt seg, og er særlig opptatt av at Høyskoleparken må bli tatt godt vare på. Anders T. Windsor mener det er dokumentert at det finnes andre tomter å ta av uten å gjøre innhogg i en av byens fineste og mest brukte parker.
En annen nabo, Even Øiseth sier at beboerne i Gløshaugveien bruker området markert som G4 mye både sommer og vinter, og vil komme med sterke innsigelser mot at det blir bygging i parken.
"Jeg synes påvirkning for naboer er veldig dårlig belyst i rapportene og forventer at en så storutbygging også tar hensyn til andre aktører.", skriver han.
Mari Vold er NTNU-student med en forkjærlighet for Høyskoleparken:
"Rapporten ber preg av kortsiktig tenking, både i forhold til bruk, storleik og plassering av areal, ogdet er ikkje ein måte å skaffe seg eit godt ettermæle på.Høgskoleparken har gjennom tidene vore verna i praksis. Å skulle gå bort frå dette vil gieit taktskifte kor ein uerstatteleg park blir forkasta til fordel for bygg som fint kunne stått ein annanplass. Det vekker reaksjonar og blir opplevd provoserande", slår hun fast i sin høringsuttalelse.
NTNUs styre skal ha saken opp til behandling på sitt styremøte 26. oktober.
