Høyest snitt på nasjonal deleksamen:
Flinke forelesere og forkurs kan ha satt fart i NTNUs sykepleiere
Selv om NTNUs sykepleierstudenter i Trondheim gjorde det bedre enn alle andre på nasjonal deleksamen før jul, ser fagansvarlige ingen grunn til å lene seg tilbake.
Testes. Det var fagmiljøene selv som ønsket anatomi, fysiologi og biokjemi inn i prosjektet nasjonal deleksamen. Det er disse fagene studentene sliter mest med, og det er også her forskjellene mellom utdanningene er størst. Det er den første store eksamenen i studieløpet, og faget anses som helt grunnleggende for å forstå sykepleiefaget.
Ole Ekker
I alt gikk 4 838 ferske sykepleiestudenter opp til nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi før jul. Resultatene viser at NTNUs studenter i Trondheim kom best ut i hele landet, med et karaktersnitt på 3,4. Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Sogn og Fjordane kommer på plassene etter NTNU, med et karaktersnitt på 3,3 og 3.
- Vi er veldig stolte og veldig fornøyd, både på studentenes, utdanningens og NTNU sine vegne, sier Ann Oddrun Medby, førstelektor og studieprogramleder på bachelorutdanningen i sykepleie ved NTNU i Trondheim.
Det er utdanningen ved innfusjonerte Høgskolen i Sør-Trøndelag som utmerker seg i statistikken. Sykepleierne i Ålesund gikk opp fra 1,8 til 2,4 i snitt, mens utdanningen i Gjøvik gikk ned fra 2,2 til 2,1 fra 2015 til 2016.
Bedre enn snittet – ikke godt nok
196 studenter avla eksamen ved NTNU i Trondheim. Av disse fikk 51 beste karakter A, mens 58 fikk B og 40 fikk karakteren C. 16 av studentene strøk, som tilsvarer en strykprosent på 8. Det er langt under landssnittet på 22 prosent.
Karakter A tilsvarer tallkarakteren 5, mens en E tilsvarer 1. Direktør for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) Terje Mørland mener strykprosenten er bekymringsfullt høy. Han uttaler også at det er viktig at flere studenter kommer seg gjennom studiene med bedre enn akkurat bestått karakter.
Selv om NTNU i Trondheim har best snitt, ser studieprogramansvarlig Ann Oddrun Medby ingen grunn til å lene seg tilbake.
- Vi kan nok gjøre det enda bedre. Vi har høye ambisjoner. Jobbingen fortsetter med neste kull, vi slapper ikke av og og snur bunken. Vi er opptatt av å bli bedre, utvikling av studentaktive læringsformer er et stikkord, sier hun.
Flinke forelesere og forkurs
I den grad hun kan forklare at NTNUs sykepleiestudenter i Trondheim scorer høyt på denne eksamen, trekker Medby fram gode forelesere i faget.
- Vi har også et forkurs før studentene starter undervisningen, det tror vi teller med. Vi stiller også store krav om at de aktivt skal bruke denne kunnskapen i anatomi og fysiologi i alt de gjør. Det gjelder studieoppgaver, gruppearbeid og øving i praktiske ferdigheter. På studiet har vi integrert undervisning der studentene omsetter teoretisk kunnskap i praktiske oppgaver.
Vil kunne korrigere rykter
Ifølge Nokuts prosjektleder Kjersti Tokstad kan man ikke si noe om generell kvalitet på studiestedene basert på resultatene som ble presentert denne uken. Strengt tatt forteller ikke resultatene annet enn snittkarakteren de ulike utdanningene har oppnådd på denne ene eksamenen. Ved NTNU skal sykepleierne gjennom 10 eksamener til gjennom studieløpet, inkludert bacheloroppgave.
Nokut har tilgang til individdata og vil kunne sjekke hvordan studentene gjør det på andre eksamener i studiet. Tokstad må nøye seg med å si at undersøkelser de har gjort i peker i retning av at studentenes resultater på nasjonal deleksamen sammenfaller med hvordan de gjør det også på andre eksamener.
I 2016 var 34 utdanninger med på nasjonal deleksamen. Det kan lett feste seg inntrykk hos studenter om at noen steder er mer slepphendte med gode karakterer, eller at noen har spesielt vanskelige eller lette eksamener.
- Sammenligningene våre viser at det er lite som tyder på at det generelt sett er for “snill” sensur eller for lette eksamener, sier Tokstad.
Studentene bekymret for forskjeller
Ann Oddrun Medby er glad for prosjektet, som betyr at studentene får samme kompetanse og at faget blir likt over hele landet. Hun sier at sykepleierne er kritisert for svake resultater i naturvitenskapelige fag. NTNU i Trondheim ser nå en kraftig forbedring.
- Nå har vi en utfordring med å følge opp disse flinke studentene videre, ta vare på dem og holde interessen deres oppe, sier hun.
Det var fagmiljøene selv som ønsket anatomi, fysiologi og biokjemi inn i prosjektet. Det er disse fagene studentene sliter mest med, og det er også her forskjellene mellom utdanningene er størst. Det er den første store eksamenen i studieløpet, og faget anses som helt grunnleggende for å forstå sykepleiefaget.
- Studenter møter andre studenter ute i turnus, og erfarer at det er store forskjeller. Det gjelder både eksamens- undervisnings- og vurderingsformer. Det er kommet fram at nyutdannede sykepleiere er bekymret for disse store forskjellene, sier Tokstad
Hasteoppdrag fra regjeringen
Bare 14 institusjoner deltok på prøven i 2015, mot 32 i fjor. Årsaken til at så få deltok i 2015 er at oppdraget fra regjeringen om å starte prosjektet kom med svært knapp tidsfrist. NTNU i Trondheim var med for første gang i fjor.
Siden en nasjonal deleksamen fordrer at man måler det samme hos alle, ble de med som hadde like beskrivelser av læringsutbytte, og likt nok undervisnings- og vurderingsopplegg. Resten falt ut, fordi man ville støte på både juridiske og praktiske utfordringer ved å endre opplegg etter at studenter var tatt opp.
- Selv for et fag som dette, som vurderes som godt målbart, fantes det ikke felleslæringsutbyttebeskrivelser. Alle hadde heller ikke skriftlige skoleeksamener, og hos noen inngikk det i andre fag, sier Kjersti Tokstad.
Inspirerer til egne undersøkelser
Målet med prosjektet er å stimulere til å sammenligne, gjøre egne vurderinger, undersøkelser og tiltak.
- Den høye snittkarakteren ved NTNU kan sannsynligvis ses i sammenheng med høy inntakskvalitet. Samtidig har vi jo ikke oversikt over hva som skjer i møtet mellom lærer og student, eller hva hvert enkelt lærested gjør for å løfte studentene sine. Resultatene kan bidra til at fagmiljøene selv gjør egne, utfyllende undersøkelser. Vi vet mange ønsker at dette etter hvert blir en permanent ordning, sier prosjektleder Kjersti Tokstad.
