NTNUs forslag til styrking av fremmedspråk får ikke støtte

Rektorene Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen er uenige med NTNU. De vil ikke ha et regionalt senter for fremmedspråk.

Anne Kristine Børresen og Gunnar Bovim ser at den nasjonale satsingen på realfag er vellykket. Nå ønsker de en lignende satsing på fremmedspråk - med et regionalt ressurssenter.
Publisert Sist oppdatert

I en kronikk i Aftenposten og UA skriver de at fremmedspråkene i det norske utdanningssystemet må styrkes, men at et regionalt ressurssenter for Midt-Norge og Nord-Norge ikke er veien å gå.

Viser til krise-tall

Det humanistiske fakultet ved NTNU har foreslått en nasjonal satsing på fremmedspråk sydd over samme lest som satsingen på realfag.

- For ti år siden så politikerne at det var behov for en egen satsing på realfag. Vi ser at situasjonen for fransk og tysk nå er så dramatisk at det også trengs en liknende nasjonal satsing på fremmedspråk, sa dekan Anne Kristine Børresen til Universitetsavisa på tampen av fjoråret.

LES OGSÅ: - Norge trenger en nasjonal satsing på fremmedspråk

Bakgrunnen for at fakultetet ser behov for et regionalt ressurssenter, er fylkesvise tall over hvor mange elever i videregående skole som velger fremmedspråk som programfag. Mens situasjonen ikke er så ille i Oslo-regionen, er bildet helt annerledes i Sør-Trøndelag og Hordaland. På få år har nedgangen vært formidabel:

I 2013/14 var det 98 elever i Sør-Trøndelag som hadde fremmedspråk som programfag. I 2015/16 er antallet nede i 39 elever. I Hordaland er tendensen likedan. I 2013/14 fordypet 170 elever seg i fremmedspråk. I 2015/16 var antallet redusert til 55 elever.

 I Oslo og Akershus er tallene mer stabile.

Tallene har Det humanistiske fakultet innhentet fra Statistikkportalen hos Utdanningsdirektoratet.

LES OGSÅ: Flere er interessert i å studere i Tyskland

LES OGSÅ: Regjeringa med tiltak for å fremme tysk

- Vil svekke nasjonal bredde

Nå tar de to rektorene ved Universitetet i Oslo og Bergen til motmæle mot dette forslage t:

«Regionale løsninger vil på sikt kunne føre til fragmentering og svekkelse av den nasjonale bredden i forskning og undervisning i fremmedspråk, altså det motsatte av det vi trenger. Vi må bygge videre på de sterke fagmiljøene vi har», skriver de i kronikken.

Instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU sa det slik i et intervju med UA, der hun beskrev faglærere som har prøvd alt for å rekruttere elever til fremmedspråk, og for å hindre at de slutter underveis; De besøker skoler, arrangerer selskapsleker, har et intensivt oppstartsprogram og har søkt om midler:

- De tar initiativ. De er motiverte, men nå er vi snart ved et metningspunkt. Vi må få en satsing på samme nivå som realfagsatsingen. Et eget ressurssenter for fremmedspråk i Midt-Norge hadde vært strålende, sa hun til Universitetsavisa.

Ole Petter Ottersen og Dag Rune Olsen mener dette bare forkludrer debatten, og peker på at Norge allerede har et ressursenter for fremmedspråk, Fremmedspråksenteret.

«Vi mener at dette nasjonale senteret fortsatt må spille en viktig rolle i arbeidet for å styrke fremmedspråkene i skolen og i høyere utdanning», skriver de.

De peker på at Universitetene i Oslo og Bergen har ansvar for landets klart største portefølje av fremmedspråk. Til sammen tilbyr de over 20 fremmedspråk.

LES OGSÅ: Vi må få en fornyet satsing på fremmedspråk

I mars legges Humaniorameldingen fram og det blir da klart hvilke eventuelle tiltak kunnskapsministeren iverksetter for å bedre situasjonen til fremmedspråkene.

LES OGSÅ: NTNUs innspill til humaniorameldinga om fremmedspråk