– Å pynte litt på data tror jeg er veldig utbredt

– Lysten på ære og berømmelse er voldsomt sterk rundt omkring, og jeg er ikke i tvil om at det er en del forskere som tråkker over streken, sier professor emeritus Sven Erik Gisvold. Han er leder for Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) Midt-Norge og redaktør for tidsskriftet Acta Anaesthesiologica Scandinavica, og mener småjuks blant forskere er forholdsvis vanlig.

– Jeg tror ikke akademiske miljøer er noe bedre enn andre når det gjelder å henfalle til å ta noen innersvinger av og til. Å pynte litt på data tror jeg er veldig utbredt, sier Gisvold.

LES OGSÅ: NTNU-forsker avslørte forskningsfusk

Trakk artikkel

Forrige uke trakk magasinet Science en studie utført av to svenske forskere, etter at Centrale etikprövingsnämnden (CEPN) i Sverige konkluderte med at forskningen som lå til grunn for artikkelen bar preg av «vitenskapelig uredelighet».

Studien fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Den viste at fiskeyngel i Østersjøen foretrekker små plastpartikler, såkalte mikroplaster, fremfor vanlig føde.

Institusjonene må ta ansvar

Professor Gisvold peker på to drivkrafter som sentrale i motivasjonen for å jukse.

– I nesten alle akademiske miljøer er det press på å publisere forskning, og på å publisere forskning i prestisjetunge tidsskrifter. Og så er det sånn i mange miljøer at det er kvantitet over kvalitet, sier han.

Han påpeker at fabrikasjon av data er sjeldent og i en annen kategori, men mener institusjonene må ta sin del av ansvaret.

– Jeg vil si at det enkelte universitetsinstitutt har et ansvar som ofte blir forsømt. Vårt inntrykk i REK er at de ofte ikke er klar over hva de er ansvarlige for. Ved mange tilfeller har ikke ledelsen på instituttene i tilstrekkelig grad sjekket kvalitet og hva prosjektene går ut på før de blir igangsatt. Der er det betydelig rom for forbedring, sier han.

Kvantitet over kvalitet

Også innenfor det akademiske miljøet generelt poengterer Gisvold at man må ta ansvar. Man har i lang tid vær klar over problemet, uten å gjøre noe med det, mener han.

– Man har snakket mye om det, men jeg tror ikke det i praksis har skjedd noe. Jeg har vært med i mange komiteer hvor man bedømmer folks akademiske arbeid, og det er en tendens til at kvantitet bedømmes uforholdsmessig høyt, sier han.

Gisvold påpeker at man også belønnes økonomisk for å publisere mer, og hos velrennomerte tidsskrifter, gjennom forskningsstøtte.

– Så hele systemet er lagt opp til at man må produsere, gjerne mye.

– Tillitsvekkende

Forsker Gunnar Sivertsen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) mener man ikke kan bruke andelen fusk i store, velkjente tidsskrift til å si noe om andelen fusk i vitenskapen generelt.

– Dette forekommer i OL og VM, for å si det sånn. Dårlig kvalitet forekommer ofte, men satsning på fusk er sjeldent, sier han.

Sivertsen sier saken både er tillitsvekkende og urovekkende.

– Det er tillitsvekkende at forskerne følger med på hva andre gjør på en forskningsstasjon, og at forskeren fra NTNU og disse andre har tatt affære. I dette tilfellet ser vi et kvalitetssikringssystem som ikke svikter til slutt, men som svikter underveis, sier han.

Fristes av heder og ære

Sivertsen sier man kan undre seg over hvorfor noen forsøker seg på fusk i denne skalaen.

– Det er en forferdelig sak for de det gjelder. Jeg tror nokså sikkert at de har fått ødelagt karrieren. Og da snakker vi om hele karrieren, sier han.

Forskeren mener nettopp konsekvensene for karrieren kan være én av de mulige forklaringene.

– Både i Norge, Finland og Danmark er det forskjell på nivå 1 og nivå 2. Med hvis du får en artikkel i Science bryr man seg ikke om nivået, da får du langvarig heder og ære, sier Sivertsen.