Slik svarer NTNU-ledelsen på kritikken fra Forskerforbundet

Her kan du lese Forskerforbundets kritikk av NTNU.

- Forskerforbundet sier at de stadig sjeldnere får sakspapirene før Sesam-møter, og at saker derfor blir gjort om til informasjonssaker. Det mener dette fører til at det ikke lengre er reell medbestemmelse. Hvorfor får de ikke dokumentene? Og hvordan stiller NTNU seg til at de ansatte mister sin medbestemmelse på denne måten?

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør ved NTNU:

- NTNUs ledelse er opptatt av å ha et godt samarbeid med fagforeningene og å følge avtaleverket. Det sikrer ansatte regelmessig innflytelse og ledelsen får nødvendige og viktige innspill. Det er dessverre slik at vi, kanskje spesielt det siste året, har hatt eksempler på at saksdokumenter har blitt sendt ut for sent til de tillitsvalgte i sentralt samarbeidsutvalg (SESAM). Det gjelder først og fremst styresaker, men vi har også eksempler på for sen eller mangelfull utsendelse av dokumentasjon i noen andre saker. Vi har hatt en gjennomgang av rutinene våre og mener at vi fremover skal unngå å komme i denne situasjonen. Vi vil følge nøye med på dette framover.

- Når dette er sagt vil jeg tilføye at vi for å få gode diskusjoner forsøker å fremme saker så tidlig som mulig. Dette innebærer at vi i noen tilfeller finner det hensiktsmessig å fremme en sak til informasjon selv om det på det aktuelle tidspunkt ikke er utarbeidet noe skriftlig saksframlegg. I slike møter kan det også hende at en sak går fra å være en informasjonssak til å bli en drøftingssak, og da er det viktig at arbeidsgiver tar med seg de signaler som blir fremmet. Arbeidsgiver er opptatt av å fremme saker på en måte som gjør at de tillitsvalgte opplever at de kan utøve reell medbestemmelse. Partene ble i siste SESAM-møte enige om en mer strukturert måte å fremme og referatføre saker på. Jeg tror dette vil bidra til å bedre de forholdene som Forskerforbundet peker på.

Spørreundersøkelsen

- Forbundets medlemmer opplever spørreundersøkelsen om campus som tendensiøs, og at den fremstår som sammenskrudd for å kunne brukes til å legitimere åpne landskapsløsninger. Det klages også på at det ikke er mulig å huke av for at eget kontor er viktig for arbeidet. Kommentar?

Frank Arntsen, økonomi- og eiendomsdirektør ved NTNU:

- Spørreundersøkelsen er en del av arbeidet med å kartlegge dagens arealbruk ved NTNU. Her er det satt ned flere arbeidsgrupper med mange ansatte fra NTNU som jobber med disse temaene; blant annet læringsareal og arbeidsplasser for våre ansatte. Spørreundersøkelsen er viktig informasjon for å få en oppfatning av hvordan dagens areal støtter de aktiviteter som våre ansatte og studenter har i dag.

- Spørreundersøkelsen er laget for å gi et kvantitativt bilde på hvilke aktiviteter ansatte og studenter gjennomfører og hvordan de opplever at tilgjengelige arealer støtter disse aktivitetene. Spørreundersøkelsen gir dermed et bilde av nåsituasjonen hva gjelder opplevelsen av tilgjengelig areal. Et av de tidligste spørsmålene spør hvilket arbeidssted du bruker oftest. Dersom du her huker av for at du jobber i et privat kontor som bare brukes av deg er det dette som registreres som ditt tilgjengelige areal.

- Spørreundersøkelsen gir ingen data på fremtidig situasjon eller fremtidig opplevelse. Når det gjelder metode og verktøy er spørreundersøkelsen som er brukt utarbeidet av en uavhengig leverandør. Den inneholder standardiserte spørsmål som gir sammenligningstall i en internasjonal database med andre universiteter vedrørende aktiviteter og arealbruk. Spørsmålene er altså ikke satt sammen for å bygge opp under et ønsket resultat.

Arbeidsmiljø

- De stiller spørsmål ved om dere ønsker å skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte klarer å produsere på best mulig måte (selvvalgt kontor/landskap) eller om det holder at de i det hele tatt klarer å produsere. Kommentar?

Ida Munkeby, organisasjonsdirektør ved NTNU:

- NTNU er opptatt av at ansatte skal ha et forsvarlig og godt arbeidsmiljø, også for at vi som universitet skal oppnå gode resultater. Det er viktig å sikre et arbeidsmiljø der ansatte opplever arbeidsglede, utvikler seg og er produktive. Det vil variere fra person til person hva som skal til for å sikre dette.

Hvem eier prosessen?

- De mener NTNU må eie prosessen selv og ikke bli diktert av byggherre og departement. Har dere mulighet til å bestemme arbeidsmiljøet til deres ansatte selv? Eller må dere følge de retningslinjene dere blir forelagt?

Frank Arntsen, økonomi- og eiendomsdirektør ved NTNU:

- Det er riktig at det er KD – og i siste instans regjeringen og Stortinget som bestemmer hvilket byggeprosjekt NTNU får. NTNU jobber med å legge til rette for et best mulig fysisk arbeidsmiljø for alle våre arbeidstagere innenfor de finansielle rammene og de arealrammene vi får fra vårt eierdepartementet. Det betyr at det hele tiden vil være en dialog mellom KD, NTNU og utbyggere, og at løsningene hele tiden er opp til diskusjon.