Bedrifter frir til studentene fra Ada allerede førsteåret

Førsteklassestudiner innen teknologifag dro til Oslo denne uken for å møte mulige framtidige arbeidsgivere. – Vi vil ha de beste kandidatene, og da må vi følge med på disse jentene her, sier seniorpartner Anne-Kristin Lie Waag i EY Risk.

- Det er viktig for oss å bygge langsiktige relasjoner med disse jentene, sier partner i EY, Ann-Kristin Lie Waag.
Publisert Sist oppdatert

Oslo: - Vi reiser i prinsippet over det meste av verden, forteller Waag jentene i det tettpakkede rommet. Seniorpartneren i rådgivningsfirmaet beretter om en arbeidsdag fylt av hektisk virksomhet og aktiviteter spredt over mange land, med aktiviteter bredt ut over en bred skala. Fokuset er på å «selge inn» virksomheten som en spennende arbeidsplass.

De unge kvinnene er inne i sitt andre semester i det femårige utdanningsløpet innen datateknologi, kommunikasjonsteknologi, informatikk, kybernetikk og robotikk, og elektronisk systemdesign og innovasjon ved NTNU. Under den tredagers turen besøkte de til sammen 25 forskjellige bedrifter, hvor hver kvinne fikk besøke 5 hver.

Oslo-turen utgjør ett av i alt fire besøksrunder ved bedrifter innen relevante sektorer. Reisen ble i sin helhet finansiert gjennom sponsormidler fra bedriftene selv, forteller Line Berg, prosjektleder i jenteprosjektet Ada.

- Vi tar dem med så tidlig for å forebygge frafall, sier Berg.

- Så mange damer som snakker

En av dem som lot seg inspirere under reisen, er Hedda Sofie Tellefsen, som er førsteårsstudent i datateknologi ved NTNU. Universitetsavisa møtte henne under et besøk ved EY, et internasjonalt selskap med virksomhet innen revisjon, skatterådgivning og forretningsjus

- Dette har vært veldig nyttig for meg. Det er noe med å se at det er så mange damer som snakker, og at de driver med utvikling, ikke bare design og slikt.

LES OGSÅ: Ada feirer 20 år

LES OGSÅ: Inspirerer KTH

Førsteårsstudenten framhever det sosiale som en viktig motivator for å delta på Oslo-turen. Å ikke være med var aldri noe alternativ.

- Så må jeg si at det faglige innholdet har vært veldig bra, faktisk bedre enn forventet. Jeg føler jeg har fått mye igjen for å være med.

- Som for eksempel?

- Som at jeg ser bedre nå hva jeg skal satse sterkere på av fag og kurs, for nå ser jeg bedre hva det er behov for. Dette er tanker jeg har gjort meg tidligere, men det kjennes bra å få det bekreftet. Jeg skjønner bedre hva dette går ut på nå.

Tellefsen framhever også at bedriftspresentasjonene under Oslo-turen har vært godt tilpasset det faglige nivået til førsteårsstudentene som er med på turen.

- Presentasjonene er beregnet for oss. De bruker begreper og vendinger vi kjenner til, det oppleves ikke som de snakker over hodene våre, og det er bra.

- Noe er i ferd med å skje

- Det er vel ikke akkurat noe nytt at flere unge kvinner er ønsket til teknologi- og datafag?

- Nei, det kan du si, men det er noe annet å se dette i praksis, sier Tellefsen.

Hun gir uttrykk for at det å komme inn i disse bedriftene har vært som å komme inn i en ny verden. Som ferske studenter oppleves det som nyttig å få et konkret inntrykk i hvordan det ser ut.

Noe er i ferd med å skje, ifølge Hedda Sofie Tellefsen.

- Bare fra i fjor til i år har andel jenter økt betydelig. Jeg føler at det begynner å bli mer alminnelig også for jenter å studere disse fagene. Jeg har fått mange venner her, det kjennes veldig kult på studiet.

Å se seg selv i situasjonen

Det er et inntrykk Marit Rudlang deler. Som forholdsvis nyutdannet med master i cybersikkerhet ved NTNU, var hun aktiv i Ada-prosjektet, i dag var hun en av vertene da de 140-150 unge førsteårskvinnene var på besøk i bedriften hun fikk jobb i.

- For å snakke om mitt fagmiljø så er det 18-20 kvinner i hele miljøet for cybersikkerhet i Norge. Her jeg jobber er vi 2. Men ja, noe er i ferd med å skje.

- Så da går samme spørsmål til deg: Er det fremdeles nødvendig med Ada?

- Ja, det vil jeg absolutt si. Jeg tror at det ennå er vanskelig for jenter å visualisere seg selv i en profesjonell setting fem år der framme. Det hjelper dem å være her hos oss i dag. De ser hva vi holder på med, og de ser at det også er kvinner som holder på med dette, sier Rudlang.

Vil bygge relasjoner

Når en høykompetansevirksomhet som EY setter av en dag til å ta i mot denne skokken med datajenter, gjør de det også ut fra egeninteresse. Det gir partner i EY Risk, Anne-Kristin Lie Waag, klart uttrykk for.

- Vi ønsker å fortelle dem at vi fins og at vi er her.

Denne kontakten ønsker EY å opprettholde gjennom de unge kvinnenes utdanningsløp, med tanke på mulig rekruttering når det nærmer seg ferdig grad, poengterer Waag.

- Vi vil ha de beste kandidatene, og da må vi følge med på disse jentene her, bygge relasjoner med dem, og motivere dem til å fortsette gjennom studiet, sier Anne-Kristin Lie Waag.

Sikre at de ikke mister motet

Prosjektleder for Ada, Line Berg, var reiseansvarlig under Osloturen. Dette at studiebesøk leder fram til jobb, er ikke uvanlig, sier hun.

 - Her i Oslo snakket jeg med ei jente som sa hun ikke hadde vært på rekrutteringsarrangement på NTNU mens hun gikk på videregående, men at hun hadde hørt om Ada og alt vi gjorde for de kvinnelige studentene. Det var utslagsgivende for hennes valg. Hun ble kjent med venninnene sine på velkomstdagen søndagen før immatrikuleringen, forteller Berg.

Denne historien er ikke enestående, ifølge prosjektlederen.

- Dette funker – og andre universitet kopierer det NTNU gjør – som Universitetet i Oslo, KTH i Stockholm, universitetene i Luleå og Aalto, Chalmers, og flere med.

Det å sikre at de unge kvinnene fortsetter på studiet og ikke mister motet eller interessen, utgjør noe av fundamentet for at Ada fins. I den sammenhengen er det viktig å gå inn og fange dem opp på et mest mulig hensiktsmessig tidspunkt, poengterer Berg.

- Derfor er det ikke tilfeldig at vi legger ut på denne turen i februar i førsteåret – etter at man har fått sensur fra eksamen etter første semester, sier hun.

Ni av ti fornøyde

Berg forteller at også statistikken også viser at jenteprosjektet lykkes:

- Nitti prosent av dem som er med på rekrutteringsarrangement søker seg til teknologistudium ved NTNU.

Ifølge Ada-lederen sa nitti prosent av de som var med i fjor at de følte seg mer motivert til studiene etter å ha vært med på Osloturen.

- Dette er en av hovedgrunnene for at vi gjør dette. Vi opplever årlig at noen har gjort det dårlig på eksamen til jul og er på nippet til å slutte eller bytte studium, men som etter å være med på Osloturen bestemmer seg for å fortsette på IKT-studiet, fordi de ser hvor spennende arbeidsmuligheter som venter på de når de blir ferdige, sier Berg.

Jenteprosjektet Ada har som uttalt mål å gjøre seg selv overflødig. Men det er lite som tyder på at Berg må bytte jobb med det første. Statistikken viser at kvinneandelen i hovedopptaket til siving-studiet ved NTNU steg fra 11 prosent i 2007 til 33 prosent i 2018. Samtidig lå kvinneandelen på primæropptaket på litt under 20 prosent i fjor. Forskjellen skyldes for en vesentlig del kjønnspoeng, samt også at kvinner i snitt har noe bedre karakterer.

Men det er langt igjen.

 - I Norge teller den kvinnelige andelen av arbeidsstyrken innen tekniske fag fremdeles bare 26 prosent. Så mye arbeid gjenstår, slår Line Berg fast.

Hedda Sofie Tellefsen er førsteårsstudent på datateknologi ved NTNU. - Bare fra i fjor til i år har andel jenter økt betydelig. Jeg føler at det begynner å bli mer alminnelig også for jenter å studere disse fagene, sier hun.
Fakta

Jenteprosjektet Ada

  • Jenteprosjektet Ada (tidligere Jenter og data) er et prosjekt ved NTNU som har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører og mastergradskandidater fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) ved NTNU.
  • Prosjektet inkluderer studieretningene datateknologi, elektronisk systemdesign, informatikk, kommunikasjonsteknologi, matematiske fag og kybernetikk og robotikk.
  • Ada jobber mot dette målet på to måter: ved hjelp av markedsføring, slik at flere jenter søker seg til studiene, og ved å bidra til at de studentene som begynner på et av våre studier fullfører.
Hedda Sofie Tellefsen er førsteårsstudent på datateknologi ved NTNU. - Bare fra i fjor til i år har andel jenter økt betydelig. Jeg føler at det begynner å bli mer alminnelig også for jenter å studere disse fagene, sier hun.
Fakta

Jenteprosjektet Ada

  • Jenteprosjektet Ada (tidligere Jenter og data) er et prosjekt ved NTNU som har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører og mastergradskandidater fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) ved NTNU.
  • Prosjektet inkluderer studieretningene datateknologi, elektronisk systemdesign, informatikk, kommunikasjonsteknologi, matematiske fag og kybernetikk og robotikk.
  • Ada jobber mot dette målet på to måter: ved hjelp av markedsføring, slik at flere jenter søker seg til studiene, og ved å bidra til at de studentene som begynner på et av våre studier fullfører.
Marit Rudlang er utdannet ved NTNU, og jobbet da for Ada. I dag jobber hun i EY, og var med på å ta i mot jenter på bedriftsbesøk, i regi av Ada.
Fakta

Jenteprosjektet Ada

  • Jenteprosjektet Ada (tidligere Jenter og data) er et prosjekt ved NTNU som har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører og mastergradskandidater fra Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE-fakultetet) ved NTNU.
  • Prosjektet inkluderer studieretningene datateknologi, elektronisk systemdesign, informatikk, kommunikasjonsteknologi, matematiske fag og kybernetikk og robotikk.
  • Ada jobber mot dette målet på to måter: ved hjelp av markedsføring, slik at flere jenter søker seg til studiene, og ved å bidra til at de studentene som begynner på et av våre studier fullfører.
Jenteprosjektet Ada Line Berg