Landsmøte i NSO:

– Klimaet er det største eksistensielle problemet studenter må takle i dag

Tønsberg: Sentralstyret i NSO mener klimakamp er studentkamp: – Studentbevegelsen består av mange unge mennesker. Det er de som skal arve kloden og problemene, og det er nå fram mot 2030 at kampen må trappes opp. Vi har dårlig tid, sier Vegard Fosso Smievoll i sentralstyret.
– Vi vil dreie om forskningen fra å være sort til grønn sier Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke. 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

– Vi vil dreie om forskningen fra å være sort til grønn sier Vegard Fosso Smievoll og Anne Helene Bakke.  Foto: Helene Mariussen

– Hovedfunksjonen til NSO er å kjempe for bedre kår for studenter, og klimapolitikken blir en fundamental del av dette, sier Anne Helene Bakke som også sitter i sentralstyret.

Sentralstyret har kommet med et resolusjonsforslag som vil be UH-sektoren om å være klimanøytrale innen 2030, og at staten må kutte all økonomisk støtte til petroleumsforskning og heller finansiere forskning som fokuserer på fornybar energi.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Krever at universitetene tar ansvar for klimaet

Hvorfor en generasjonskamp?

– Jeg syns en podkast jeg hørte hos Aftenposten beskriver det best: Dagens unge er generasjon grønn. De som er fra null til 30 år har vært oppvokst med at klima er et problem. Det er ikke noe som har kommet som et tema midt i livet, det er noe som har vært integrert fra ung alder. Dermed er det kanskje enklere å mobilisere vår generasjon, fordi vi alltid har vært klar over problematikken, sier Bakke.

Bakke mener det er viktig at NSO engasjerer seg for klimaet fordi organisasjonen representerer en stemme for de som ikke er direkte engasjert i politiske partier, men som allikevel har sterke meninger om tematikken.

– Jeg tror ikke man møter mange studenter i dag som ikke er opptatt av klimakampen. Man er kanskje uenig i løsningene, men alle er enig i at man må gjøre noe, sier Bakke.

Smievoll tror NSO kan ha høyest påvirkningskraft ved hvordan politikerne forvalter penger til forskning.

– Det er ingen andre enn NSO som tar kampen og engasjerer seg i hvilken type forskning som får økonomisk støtte. Da er det viktig at vi har tatt et standpunkt, sier han.

Påvirkes av klimastreikene

De tror begge at klimastreikene som har foregått de siste månedene har vært med på å påvirke dem i resolusjonsproduksjonen.

– Jeg streiket faktisk med skoleelevene mens jeg hadde hjemmeeksamen. Man får en følelse av at ting må gjøres, ting må skje. Det handler om at man må gjøre det man kan: Vi er NSO, vi har slagkraft og kan påvirke politikken, sier Smievoll.

Bakke poengterer at sist noen presset såpass mye på klimapolitikken som de streikende ungdommene var Al Gore.

– Jeg husker vi hadde konfirmasjonsmøte hvor temaet var isbjørner og klima, det er snart ti år siden.

Smevoll ler, og innrømmer at han var en livredd seksåring da han fikk med seg Al Gores budskap.

Åpnet landsmøte med klimakamp

Ved åpningen av landsmøtet torsdag formiddag poengterte nåværende leder for NSO, Håkon Randgaard Mikalsen, at dette ikke bare er et spørsmål om å lære kommende generasjoner om hvordan takle klimaendringer. NSO må nå bidra til reell handling.

– Vi må være med på å endre hvordan vi snakker om klima. Vi må være med på å si at nok er nok. Det er en definerende sak for vår generasjon. Vi må kjempe for å gjøre nødvendige endringer for de som kommer etter oss.

Han illustrerer poenget med at Norge på 50- tallet tok i mot utvekslingsstudenter fra Sør-Afrika, og at norske studenter var blant de første til å engasjere seg i apartheid. Han sammenligner det med elever og studenters klimastreik de siste månedene.

– Hele vår historie bærer preg av framskritt, fordi vi er studentstemmen. Vi må i denne tiden ta ansvar her og nå, sier Mikaelsen.

Så hva ønsker de å få ut av resolusjonen?

– Dette fremmes fordi vi i sentralstyret ønsker at landsmøtet skal ta stilling til tematikken, slik at man kan få et mandat det kan fortsettes å bygge på. Slik kan NSO se på klimapolitikk som en del av porteføljen sin, og som aktuelt ansvarsområde. Men det må være klimapolitikk som er relevant for UH-sektoren og akademia, sier Bakke.

De mener NSO må drives på en bærekraftig måte, og idéen om resolusjonen kom fra tanken om at «vi må gjøre noe mer».

– Vi merket i fjor at folk i organisasjonen begynte å stille mer krav til hvordan NSO kan bidra til klimakampen. Jeg føler det blir mer og mer krav til at organisasjoner må ta standpunkt til det, sier Bakke.

– Samtidig er dette er et tema som er mye større enn oss selv. For meg personlig handler det om å bidra, og tenke «på hvilken måte kan NSO gjøre en forskjell?». Der jeg tror vi kan gjøre størst forskjell er nedprioritering av petroleumsforskning, og flytte fokuset til fornybar forskning, samt at universiteter og høyskoler kutter egne utslipp, sier Smievoll.

De synes det virker som regjeringen har glemt å lage strategiprogrammer for fornybar forskning.

– Vi vil dreie om forskningen fra å være sort til grønn, uten at vi skal ta det ut over akademisk frihet, selvfølgelig. Men man burde ikke gi belønning for å forske på noe som ødelegger kloden.

Kontroversiell diskusjon

I et punkt står det beskrevet at statlig finansiering av petroleumsforskning som er uforenlig med Norges klimaforpliktelser må opphøre. «Den norske stat må utfase petroleumsvirksomhet innen 2030», kreves det. Siste setning er det Bakke som har formulert.

– Jeg innser selvfølgelig at den diskusjonen kommer til å bli kontroversiell, men for stor del av den norske økonomien avhenger av oljeindustrien. Det virker ikke som oljeindustrien er over, men vi må finne flere ressurser økonomien vår kan lene seg på, sier Bakke.

– Man merket jo hva som skjedde under finanskrisen da oljeprisene stupte. Det viste hvor sårbar norsk økonomi kan være. Oljen er vår primærressurs, og det er utrolig skummelt at en så stor del av økonomien vår er koblet til dette. For det første er det ikke-fornybart, for det andre er det ikke miljøvennlig og for det tredje vil jeg påstå at det ikke er etisk.

Videre i resolusjonen skriver sentralstyret at Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) i 2014 konkluderte med at det er uetisk å finansiere petroleumsforskning «som hindrer omstillingsprosesser slik at FNs klimamål som, Norge har forpliktet seg til, ikke kan nås». Dermed slutter NSO seg til NENTs anbefalinger og «krever at staten stanser finansieringen av uetisk petroleumsforskning og omprioriterer ressursene til forskning på fornybar energi».

– Vi må utfase næringen, og det er selvsagt et spørsmål om hvem som skal gjøre det. Men Norge er verdens rikeste land - hvis ikke vi klarer å si stopp, hvem kan? spør Smievoll.

Mange klimakrav

Punktene fremmet i resolusjonen er på grensen til urealistiske, innrømmer Bakke og Smevoll. De tar for seg økonomi, forskning, etikk og at UH-instutisjonen skal være mer klimavennlige. Men poenget er at det haster. «FNs klimapanel slo fast at over to tredjedeler av verdens allerede oppdagede olje-, gass- og kullressurser må forbli under bakken dersom verden skal nå 1,5-gradersmålet og unngå de mest katastrofale konsekvensene av klimaendringene», står det i forslaget.

– Det er ikke bare en diskusjon forskere har lenger, det er ikke bare «hardcore» klimaentusiaster det gjelder. Det er en diskusjon alle har ved middagsbordet, sier Bakke.

«I sin siste rapport har FNs klimapanel (IPCC) slått fast at verden må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030 dersom vi skal nå 1,5-gradersmålet slått fast i Parisavtalen. Innen 2050 må verden være klimanøytral. Dette krever gjennomgripende endring av alle sektorer i samfunnet, inkludert UH-sektoren», skriver sentralstyret.

– Ideelt sett skulle jeg ønske vi ikke trengte å ta det opp. Det skulle skjedd noe for 40 år siden da de første klimarapportene kom, sier Smievoll.

Nåværende nestleder i NSO, og lederkandidat, Marte Øien, syns det er viktig at tematikken løftes i organisasjonen.

– Det er mye som må gjøres på kort tid. UH-sketoren og studenter må ta et ansvar. Det er positivt at politikken løftes i form av en resolusjon.

Les UAs saker fra NSO-landsmøtet her

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Klimautslipp fra oljesand er høyere enn det næringa sier

CO2-utslippene fra oljeutvinning fra oljesand i Canada er langt høyere enn det oljenæringen oppgir selv, ifølge forskere.

Nord vil avvikle campus på Nesna og Sandnessjøen

Konstituert rektor Hanne Solheim Hansen har nå lagt fram sin innstilling til endring av universitetets studiestruktur.

Midlertidighet:

Mener oppsparte midler er løsningen, ikke økonomisk avstraffing av ledere

Forskerforbundet har ikke troen på NTNUs forslag om å straffe ledere økonomisk ved vedvarende midlertidighet. I stedet bør institusjonene rigge seg slik at de har råd til å ha folk ansatt, også når eksternfinansieringen tar seg en siesta, mener fagforeningslederen.

Drikking på jobb mest utbredt blant forskere

Forskere er den yrkesgruppen som er hissigst på flasken, i hvert fall i arbeidstiden. Det kommer frem av Folkehelseinstituttets andre rapport om alkohol og arbeidsliv.