Krever at universitetene tar ansvar for klimaet

Før landsmøtet spår den sittende NSO-lederen en resolusjon om klima som den som kan gi NSO mest gjennomslag det neste året, men påpeker at organisasjonens gjennomslag måles best i ti-årsperspektiv.

- Når en ser hva som har skjedd siden sist landsmøte er det i hvert fall én sak hvor vi kan si vi har hatt en form for gjennomslag, og det er i spørsmålet om foretaksmodellen. Vi vedtok en resolusjon hvor vi sa at vi var mot denne modellen under landsmøtet, og nå etter jul kunne vi se at den formelt ble lagt død, sier Mikalsen

Til årets landsmøte er det spesielt en resolusjon han tror kan føre til både diskusjon og gjennomslag. I resolusjonen, som har fått navnet «UH-sektoren må ta sitt klimaansvar»(se faktaboks).

- Det har vært en stor klimamobilisering den siste tiden, og mange av dem vi representerer har marsjert i gatene. Derfor tror jeg den resolusjonen kan gi gjennomslag, sier Mikalsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Disse sakene ønsker NSO å prioritere det neste året
LES OGSÅ: Fem NTNUere kjemper om lederverv i NSO

- Evig halvferdig

- Har dere noen halvferdige prosjekt som må gjøres ferdig før den nye ledelsen tar over i sommer?

- NSO er et evig halvferdig prosjekt. Da jeg trådte til i fjor sommer var det viktigste statsbudsjettet, men da jeg tok over hadde jo den forrige lederen jobbet lenge med det og den prosessen var nesten ferdig. Nå har jeg jobbet mye med neste års statsbudsjett, og det arbeidet tar den nye lederen over.

Mikalsen peker blant annet på forskjellige stortingsmeldinger hvor han som NSO-leder er ute og mener noe, eller hvor organisasjonen leverer høringsuttalelser. Ofte går det både to og tre styreperioder fra arbeidet med meldingene begynner og til den endelige utgaven er levert. Slik som med revideringen av UH-loven eller Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

- Burde det vært valg for lengre perioder enn bare ett år?

- Jeg tror det er store fordeler med begge deler. Det er mange ting jeg jobber med nå som det kanskje kunne vært en fordel å fortsette med, men samtidig er vi jo studenter som tar permisjon for å holde på med dette her.

- Mister man ikke noe av kontinuiteten?

- Nei, vi har et vanvittig dyktig sekretæriat som sørger for at det blir gode overganger. Det er de som er kontinuiteten i NSO, slår den avtroppende studentlederen fast.

Gjennomslag på sikt

- Hva skal til for at dere skal få gjennomslag i de store sakene?

- Det er jo som med politikken ellers. En trenger at folk er enige, og vi er overbevist om at vi representerer studentenes ønsker, ønsker som forandrer seg fra år til år.

Ifølge Mikalsen er det snakk om små tillegg fra år til år. Han mener en må se 10 år tilbake i tid for å se hvilket gjennomslag NSO faktisk har hatt.

- Vi har satt dagsorden og fått endret praksis på institusjoner og i politikken. Bare se hvordan alle nå er såpass inne i studentboliger. Det er en bekreftelse på at vi har synliggjort et behov. For åtte år siden ba vi om 1000 studentboliger, og det var stort om vi fikk 600 av dem. Nå jobber vi for å få 3000 i året, og får rundt 2200 av dem i år. Legger en til de som kommer ekstra på grunn av tidligere ubrukte midler er det mulig å få bygget 3400 studentboliger i år, sier Mikalsen og legger til:

- Det er vanskelig å se de endringene om en sammenligner år for år, men over lengre perioder vises de. Det som trengs er at vi synliggjør studentene og har god kontakt med de politiske partiene. Vi er heldige som bor i et land hvor slik tilgang er enkel å få, og vi er opptatt av å drive politikk for de vi representerer. Mend et betyr ikke at vi kan få gjennomslag for alt.

- Hva har ikke vært som du forventet før du ble leder?

- Det har vært mer av både møtevirksomhet og mediehenvendelser enn jeg hadde sett for meg. I tillegg er det jo lett å se denne sektoren som et ekstremt tregt maskinere hvor endringer skjer sakte, og det samme gjelder også det politiske, men jeg ble kanskje litt overrasket over hvor raskt ting faktisk kan skje.

Les UAs saker fra NSO-landsmøtet her