Studenter på kurs for å takle trusler og vold i arbeidslivet

I alt 40 prosent av de ansatte i barnevernet melder at de er utsatt for vold og trusler på jobb. Et nytt kurs skal lære kommende barnevernspedagoger å takle tøffe situasjoner.
Voldsomt basketak, men heldigvis er det bare trening denne gangen. NTNU er først ute med et pilotprosjekt der studentene kurses i å håndtere og dempe konflikter.  
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Voldsomt basketak, men heldigvis er det bare trening denne gangen. NTNU er først ute med et pilotprosjekt der studentene kurses i å håndtere og dempe konflikter.   Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

Det går hardt for seg når UA kommer innom på kursets andre dag. Studentene lærer hvordan de skal håndtere en person som tyr til fysisk vold. En av studentene blir lugget kraftig og står bøyd forover. Instruktøren bryter seg inn mellom de to og prøver å få kontroll over den utagerende personen.

Bruk av fysisk kontroll er siste alternativ. De kommende barnevernspedagogene får i løpet av disse to dagene ei grundig innføring i hvordan de bør opptre for å forebygge og dempe konflikter.

Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet ble opprettet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2015. Siden 2017 har de gjennomført opplæring i statlige barneverninstitusjoner i hele landet. Pilotprosjektet ved NTNUs barnevernsutdanning skal forberede studentene på hva som kan møte dem  når de skal ut i praksis og seinere få seg jobb i barnevernet.

Roe ned framfor tilspisse

- Kurset er veldig lærerikt. Det er en del ting vi ikke har tenkt på før. Det var nyttig å lære hvordan vi skal reagere og snakke med barn og ungdom, sier Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson.

Fabliha Zaman er enig:

- Jeg har ikke tenkt på det før, for eksempel hvordan vi kan holde et utagerende barn uten at det skal gjøre vondt. Hvilke grep som gjør vondt og hvilke som ikke gjør det, sier hun.

De synes det er nyttig å lære ulike frigjøringsteknikker og hvordan de skal oppføre seg når den andre parten er aggressiv. Blikkontakt er viktig. Det varme blikket, ikke være sur og gretten. Det handler om ikke å ta kampen der og da, men heller roe ned og få til en samtale.

Instruktørene trekker også fram tipsene de har fått om klær og utstyr. Hettegenser kan for eksempel utgjøre en fare for kvelning i en tilspisset situasjon.

Mye å snakke om etter å ha lært om frigjøringsteknikker: Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson (til venstre) og Fabliha Zaman tar en bachelor i barnevern. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Mye å snakke om etter å ha lært om frigjøringsteknikker: Ingrid Elizabeth Rossebø Robinson (til venstre) og Fabliha Zaman tar en bachelor i barnevern.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

- Vi vil hjelpe

Rett etter kurset skal studentene ut i praksis. I 16 uker i høst skal de jobbe i enten kommunalt barnevern, i barnevernsinstitusjoner,  barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk og i skolen.

Gruer studentene seg når de hører at det er så mange tilfeller av trusler og vold?

- Vi har valgt det selv. Det handler om å være en trygg voksen, som viser omsorg for barn og foreldre. Vi har valgt yrket for å hjelpe, svarer Fabliha.

Vil unngå fysisk kontroll

- Vi ønsker å forberede studentene på hva som møter dem i praksis. Tidligere har vi kjørt endagskurs, nå har vi utvidet det til en dag ekstra for å få ei mer grunnleggende og ordentlig opplæring. Dette er et fagfelt preget av både trusler, vold og trakassering, sier universitetslektor Anne Grytbakk.

Hun er emneanvarlig for praksisen til tredjeårsstudentene på barnevernsutdanninga. Sammen med henne rundt bordet sitter Thomas Melby, som er leder for det nasjonale spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet og Anette Østbu, som er regional leder.

- Blir ikke studentene redde når det underveis i kurset blir så tydelig hva de har i vente?

- Nei, det er heller motsatt. Her øver de på situasjoner de kan møte og lærer mekanismer for å dempe konflikter, svarer Melby.

Han viser til at 70-80 prosent av kurset handler om å forebygge og avverge konflikter, mens de resterende går ut på å trene på å håndtere fysisk aggresjon.

Anette Østbu forteller at det for 10-15 år siden var mer fokus på fysisk kontroll. Nå legges det mer vekt på neddemping av konflikter og på samhandling.

- Det er fint at NTNU er først ute med dette pilotprosjektet. Målet er at alle som utdanner seg innen barnevern skal få ei slik opplæring. Med tiden ønsker vi å få med også sosionom og vernepleie, sier hun.  

De vil gjøre studentene best mulig i stand til å takle krevende situasjoner. Fra venstre: Anne Grytbakk, Thomas Melby og Anette Østbu. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

De vil gjøre studentene best mulig i stand til å takle krevende situasjoner. Fra venstre: Anne Grytbakk, Thomas Melby og Anette Østbu.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

 

Mange er redde på jobb

Det er tøffe tak i barnevernet. I tillegg til at så mange opplever trusler eller vold på månedlig basis, er det mange som slutter. Flere av de ansatte rapporterer at de innimellom er redde på jobb. Samtidig viser undersøkelser at flere av barna som bor i barneverninstitusjonene er redde når de er der. En stor del av utageringene skyldes husregler og personalatferd (Kilde: Spisskompetansemiljøet for trygghet og sikkerhet).  

- En jeg snakket med, fortalte at hun ble lugget hver dag når hun var i praksis, og trodde det var noe hun måtte tåle, sier Melby.

Anne Grytbakk legger til:

- Det er viktig å forebygge utbrenthet og turnover. Det er en givende jobb, men krevende. Hvis de blir flinkere til å ivareta seg selv og blir trygge, kan de bli lenger i jobben, sier hun.

Pilotprosjektet blir evaluerte av studentene både rett etter de to kursdagene og etter praksisperioden:

Melby, Østbu og Grytbakk har inntrykk av at studentene er fornøyde med kurset, og kursholderne er også fornøyd med studentene:

- Det er en veldig fin og engasjert gjeng. De stiller smarte spørsmål, er veldig reflekterte og byr på seg selv, skryter Melby.

Bevisst kommunikasjon

Foredragsholder Solveig Malum står foran de lydhøre studentene og snakker om å bruke grønne kommunikasjonsferdigheter for å dempe en gryende konflikt. Måten vi snakker til hverandre på kan roe ned en konflikt eller få den til å gå i taket.

Hun peker på at verbal nedtrapping handler om å svare ærlig, lytte aktivt, vise interesse og senke tempoet. Rett og slett å skape en trygg samtale:

- «Ja, jeg liker ikke at du skriker til meg»

- «Jeg forstår ikke, kan du fortelle meg hva som skjer?»

- «Jeg vil gjerne forstå»

- «Jeg vil gjerne høre på det du vil fortelle»

Foredragsholder Solveig Malum forteller de kommende barnevernspedagogene om dempende samhandling i konfliktsituasjoner.  
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Foredragsholder Solveig Malum forteller de kommende barnevernspedagogene om dempende samhandling i konfliktsituasjoner.   Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

Når det blinker rødt

Alternativet til grønne kommunikasjonsferdigheter er røde. Da er det snakk om en hardere tone: ordrer, advarsler, moralisering, argumentasjon:

- «Gå på rommet!»

- «Hvis du ikke slår av TV-en nå, så kan du ikke se TV i morgen»

- «Du er 16 år, store jenter vet bedre enn det der!»

Malum forklarer:

- Det er ikke ulovlig å være rød, noen ganger må vi være det. Det som er viktig da, er at vi er bevisste på at vi bruker røde kommunikasjonsferdigheter, sier hun.

- Trygge fagfolk

Deretter er det ei ny treningsøkt. To og to studenter skal jobbe sammen. Den ene skal komme raskt bort til den andre og si: «Jeg skal ha ukepenger i dag. Jeg gidder ikke vente til i morgen». Den andre skal stå på et grønt eller rødt papir avhengig av om de svarer på en rød eller grønn måte etter hvert som diskusjonen utvikler seg.

- Vi ved Institutt for sosialt arbeid er kjempeglade for at det finnes trygge fagfolk som tør å gå inn i øvingene. Tilbakemeldingene er gode så langt. Målet er å trygge studentene og gjøre dem best mulig i stand til å møte krevende situasjoner både i praksis og i framtidige jobber, sier universitetslektor Anne Grytbakk.

Trusler og vold på jobb
Studenter trener på teknikker for å håndtere håndgemeng. Instruktør Vibeke Nilsen i midten.  
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Studenter trener på teknikker for å håndtere håndgemeng. Instruktør Vibeke Nilsen i midten.   Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

Mange barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere blir utsatt for trusler og vold når de er på jobb. 40 prosent oppgir at de er utsatt for dette. I arbeidslivet ellers oppgir 6,6 prosent det samme. En En  nylig undersøkelse gjort av Fafo blant Fellesorganisasjonens medlemmer, viser hvor omfattende problemene er. De siste 12 månedene har så mange blitt utsatt for:

  • Trusler: 44 pst (for alle arbeidstakere 4 pst)
  • Vold uten synlige merker: 27 pst (alle: 4 pst)
  • Vold med synlige merker: 15 pst (alle: 2 pst)
  • Verbal/ikke-verbal seksuell trakassering: 16 pst
  • Fysisk seksuell trakassering: 7 pst (for de to siste punktene er andelen for alle: 4 pst)
  • Netthets rettet mot arbeidsplassen: 20 pst
  • Netthets rettet mot person: 6 pst
  • 1 av 3 svarer at det skjer månedlig eller oftere.
  • 8 av 10 mener at mangel på kunnskap og kompetanse hos de ansatte er en svært viktig eller viktig årsak.
  • 1 av 4 svarer at de husker at dette var en del av pensum.
  • 1 av 20 studenter svarer at tema er godt dekket i pensum.
  • Kilde: Når ansatte i velferdstjenester blir slått, hetsa og tråkka på - hvem tar ansvaret?. Presentasjon på Arendalsuka av Inger Marie Hagen, Fafo.
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Godkjenner at ny NTNU-rektor kan ansettes for 5,5 år

Planen er at ny rektor for NTNU skal ansettes tidlig i 2020. Kunnskapsdepartementet godkjenner nå at åremålsperioden kan gå fram til 2025.

Kjøper NTNU TTO sin eierandel i NTNU Accel

Selskapet T:Lab kjøper nå NTNU Technology Transfer sin eierandel i NTNU Accel.

Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.

En av fire forskere med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

En ny rapport viser at hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og manglende inkludering. Hver tiende kvinne - uansett bakgrunn- rapporterer om seksuell trakassering.