Olaf Tuftes vinneroppskrift: Struktur, lidenskap og disiplin

Og eier du ikke noe av dette, er sjansen stor for at du heller ikke lykkes i å nå målene du setter deg. Så enkelt - og så krevende. Det var beskjeden da Olaf Tufte holdt inspirasjonsforedrag for NTNU-studenter på Karrieredagen på Dragvoll tirsdag. Foran et fullstappet auditorium la han ut om det han mener har gjort ham i stand til å ta fire olympiske medaljer, to gull, en sølv og en bronse.

Stå opp når klokka ringer, ha en plan

- Tre ting er grunnleggende for å prestere. Struktur, lidenskap og disiplin. Har du ikke det, har du mindre sjanse for å lykkes, sier Tufte, som også er bonde, brannmann, gründer, og tobarnsfar.

Han har ingen slumreknapp på vekkerklokka. Han står opp i det sekundet den ringer og går straks i gang med å følge en dagsplan han har lagt opp dagen før. Han skulker aldri, aldri en trening, selv om det finnes stunder der han synes han har verdens verste liv. Han snakker om å ha drømmer som, om de skal nås, krever hardt arbeid over tid. Han legger ikke skjul på at han er privilegert, i OL hadde han eksempelvis et støtteapparat på 12 personer rundt seg. Alle var der for at han skulle lykkes.

Likevel, meldingen til studentene er klar:

- Dere som sitter her er jævlig privilegerte. Dere har et ansvar for å vise at dere fortjener studieplassen dere har. Om dere har et mål, kan dere ikke komme dassende klokka halv ti med øyelokkene langt nedi lomma. Det kan kanskje bli litt for mange sene studentkvelder, sier idrettslegenden.

90 prosent innsats holder ikke, mener Tufte, og oppfordrer alle til å prøve en uke uten fester, til å legge seg tidlig og spise riktig.

- Prøv, og merk forskjellen, sier han.

Jakten på en jobb – og det perfekte åretaket

- Glem aldri hvorfor dere blir gode, folkens. Det er hardt grunnarbeid, sier han, og serverer ett av mange sleivspark til norske fotballspillere:

- De glemmer å trene på innsidepasningene, fordi de er alt for opptatt av å skru og flikke og trikse. Så hva skjer når de spiller kamp? Jo, de greier ikke en gang passe ballen til han karen som har trøye i samme farge. Det må trenes, sier Tufte.

Mens studentene som har vaklet seg til auditorium 10 på Dragvoll snart skal jakte på en jobb, jakter roeren på dette ene perfekte åretaket. Det åretaket som helst skal gjentas akkurat like perfekt hver gang. Han forteller om konkurranser, der dette åretaket gjøres 240 ganger, og der marginene er så små at han sikrer seg seieren fordi hvert eneste tak er ett tusendels sekund raskere enn konkurrentens.

Tufte mener tilnærmingen er overførbar til studietilværelsen. Ikke er det veldig komplisert heller.

- Jeg har jo ingen fasit, sier han til UA etter foredraget.

- Men det handler om å være ydmyk, gå inn i seg selv, lete og hente fram hva man kan bli bedre på for å oppnå det man vil.

- Spør deg selv hvor lyst du har på akkurat den jobben. Du vet konkurransen om jobbene er tøff. Da har du kanskje også svaret på hvorfor du bør sitte og lese, mens de andre går ut og spiser pizza og drikker øl.

- Det er kanskje litt flåsete, men det handler faktisk om «How bad you want it», sier Olaf Tufte.

Vanskelig å finne jobbene

Masterstudent Martine Eliasson har sittet på første rad og hørt roerens budskap.

- Han inspirerte meg, sier hun.

- Han snakker om hardt arbeid, struktur og disiplin for å nå sine mål. Om å like det man gjør, betydningen av å aldri slutte å drømme og aldri gi opp. Være tro mot seg selv og forventningene sine. Jeg kjenner meg igjen i det, sier studenten.

Hun er utdannet sosionom. Nå tar hun en master i funksjonshemming og samfunn ved Institutt for sosialt arbeid. Hun skriver om funksjonshemmedes erfaring med servicehunder. Foreløpig finnes det drøyt 20 slike i Norge, og studenten intervjuer 7-8 av deres eiere. Målet er å få fram kunnskap om hvordan dette fungerer, og kanskje bidra i arbeidet for at slike hunder kan bli en rettighet. Karrieredagen vil hun bruke til å sjekke hvilke muligheter hun har på jobbmarkedet.

- Jeg vet det er behov for kompetansen min, men det er vanskelig å finne jobbene. De er gjemt. Jeg drømmer om mye. Jeg vurderer også å starte noe eget, og jeg kan tenke meg å jobbe både nasjonalt og internasjonalt med å hjelpe funksjonshemmede, sier Martine Eliasson.

Erstatte usikkerhet med selvsikkerhet

Håkon Dalland er leder for Karrieredagen. Hans beskjed til de rundt 10 000 som studerer på Dragvoll er at han er sikker på at de vil komme ut i mange spennende jobber. Selv er han snart ferdig organisasjonspsykolog, og håpet for dagen er at så mange som mulig erstatter usikkerhet med selvsikkerhet. Han og de andre arrangørene har jobbet ett år med Karrieredagen.

- Det er alltid en utfordring å få bedrifter til å stå på stand, men jeg mener vi har lyktes bra. Det er flere kommuner som er her, og kurs og bedriftspresentasjoner har vært fulle. Studentene virker også fornøyde, sier han, midt i vrimmelen i gata.

Inne på et grupperom tilbyr NTNU Karrieres rådgivere individuell gjennomgang av CV-er. Køen er lang, og Hedda Wist Lauvdal er en av dem som venter.

- Jeg står her fordi jeg ønsker hjelp til å se over CV-en min, slik at den framstår både strukturell og proff, og at den kanskje kan skille seg litt ut, sier hun.

Bli mer bevisst på hva man kan

Hun tar en bachelor i psykologi kombinert med økonomi, og ønsker seg i første omgang en sommerjobb. Hun er interessert i HR og strategi, og skulle gjerne hatt noe som var såpass relevant at hun kunne finne ut om hun skal forfølge dette videre – eksempelvis i et masterløp.

Cecilie Baar er en av dem som gir CV-råd, hjelper med utforming og oppsett, og med hva studentene bør ta med på CV-en.

- Det handler litt om å gjøre dem bevisste på kompetansen sin. Har du ført opp butikkmedarbeider, så kan du konkretisere det mer. Da har du kanskje hatt ansvar både for kassen og drevet med kundebehandling, sier Baar.

Bodø med jobbgaranti for lærere

Litt lenger ned i rekken av stands står HR-rådgiver Jørn Jønsberg og råselger Bodø kommunes fortreffeligheter.

- Jeg elsker denne selgerjobben her. Vi må være der lærerne er, smiler han, men legger til i samme åndedrag at han også er interessert i sykepleiere og vernepleiere. Kommunen akkurat har lyst ut 80 lærerstillinger.

- Vi har jobbgaranti for dem! Har du lærerutdanning får du fast stilling hos oss, og du får et tillegg på 20-30 000 kroner i fast tillegg på lønna, sier han.

Lærerstudent Anna Spjøtvoll er midt i målgruppa, og synes Bodø høres bra ut.

- Jeg hadde ikke tenkt å flytte lenger nord enn Trondheim, men jeg må være åpen for å flytte skal jeg få jobb. Jeg er spent på hvor jeg ender, sier hun.

Venninnen Stine Ånes, er fra Stokmarknes, og veldig åpen for å flytte på seg.

- Både jeg og samboeren min er lærere, vi vil gjerne nordover, sier hun.

Kunnskap og respekt som motmedisin

Inne i auditorium D10 har Venstres parlamentariske leder, Trine Skei Grande, overtatt podiet etter Olav Tufte. Også nå er det fylt til randen av studenter. Grande snakker om utdannelse, dannelse og teknologi. Hun medgir selv at det blir vel mye Donald Trump i innledningen, men understreker at kunnskap, respekt og dannelse er den beste medisinen mot den type oppslutning som sikret The Donald valgseieren i USA, og britenes Brexit fra EU.

I lys av den siste tids debatt, der NHO har løftet behovet for realfagene og snakket ned relevansen av samfunnsfag og humaniora, får hun spørsmål fra en student om fagenes plass i framtiden.

- Vi trenger massivt noen som kan analysere utviklingstrekkene i samfunnet. Vi trenger folk som kan språk, kinesisk, latin, italiensk. Vi kan faktisk ikke kalle oss et land om vi ikke har noen som kan latin. Vi trenger de som kan samfunnsanalyse og historie, sa Grande, som høstet trampeklapp fra studentene.

Når UA spør Venstre-lederen hvor disse jobbene skal finnes, hvem som skal ansette og lønne de språkmektige og de som vet hvordan samfunn skal analyseres og utvikles, virker hun trygg på at det ordner seg:

- Næringslivet vil forstå at både språk og samfunnskunnskap blir stadig viktigere. Og så trenger vi en hel masse lærere i et slikt dannelsesprosjekt for framtida, sier hun.