- Sterkere kontroll over sosiale medier

De norske universitets- og høgskolerektorene er på delegasjonsbesøk i et land hvor taket for hva man kan si og mene senkes. Dette er opplevelsen til én som har levd i landet i nær 20 år.

- Vi merker godt at kontrollen over sosiale medier og kommunikasjonskanaler er blitt strammet inn, når det gjelder hva folk kan si og ikke kan si, sier den danske historikeren Lars Ulrik Thom.

Dansken har bodd i Kina i 19 år, og drevet virksomheten Beijing Postcards sammen med en makker i 5. Thom har sin utdannelse innen Kina-studier fra København universitet, og arbeider med å samle inn lokalhistorie fra bydeler i Beijing – såkalte hutonger, hvor vanlige arbeidsfolk lever og arbeider. Mange av dem driver egne små virksomheter.

Det er en merkbar endring i ytringsrommet i Kina, sier Thom. Twitter fungerer i praksis ikke i Kina, men nå merker man problemer også når det gjelder landets egen chatteapp, WeChat. Fra før er det sånn at Google er avstengt, slik at verken kartapplikasjon eller søketjeneste fungerer.

Også Thoms eget forskningsprosjekt påvirkes. Gjennom dokumentasjonsprosjektet intervjuer teamet han leder eldre kinesere som har bodd i disse hutongene hele sine liv. En av kildene hans kan spore anene tilbake 21 generasjoner.

Men det merkes at myndighetene ønsker å sette et strammere grep omkring hvordan man mener landets historie skal fortelles, sier han.

- Man kan fornemme at den kinesiske regjeringen nå lager et klarere fortelling om staten og av historien, og bruker dette svært politisk. Den forbudte by er et godt eksempel på det, hvor staten har begynt å interessere seg for museene der på en annen måte.

Kinesere interessert i egen historie

Men bildet er ikke helsvart. Det fins også en motbevegelse, sier Thom.

- Mange kinesere er interessert i egen historie, og de vil vite mer, gå mer i dybden. Det tror jeg har sammenheng med at stadig flere studerer i utlandet, de drar med seg impulser hjem fra hvordan man lever der. De har andre ideer om hvordan ting gjøres.

Dette inngår i en sammenheng, ifølge Lars Ulrik Thom, hvor nasjonens historie brukes stadig mer aktivt også på grunnskolenivå. Elever blir oppfordret til å fordype seg i konkrete tema fra historien, lage samtalegrupper og bruke dette når man drar på skolebesøk til historiske monumenter.

Også det religiøse liv utsettes for strengere kontroll. Myndighetenes holdninger til religion har vært preget av en form for stilltiende aksept. Men dette viser tegn til å endre seg, mener han.

Også religion mer utsatt

- Nå har man begynt å slå hardere ned på ulike religioner. Så er det også noe nytt at man har begynt å bruke ordet xinyan om kommunistpartiets ideologi. Dette skal man holder et øye med. Vi ser at regjeringen har tatt noen gamle verktøy opp av kassen, å omtale kommunismen i tros-termer er et eksempel på det.

Det er her noen har begynt å trekke paralleller til kulturrevolusjonen, ifølge den danske historikeren.

- Om man betrakter måten Xi Ping nå omtales på: Som en person alene, uten at andre omkring ham nevnes, det samme når han avbildes – stadig oftere alene. Det er her man minnes personkulten omkring Mao Zedong.

Resultatet er at Kina går mot økt ensretting, mener Thom.

- Man sier: Dere skal tro på oss. Det fins ikke 3-4 retninger, bare én.

Derfor er besøk viktig

Nettopp derfor mener Lars Ulrik Thom det er bra at man får slike reiser som den norske universitets- og høgskoledelegasjonen gjennomfører.

- Fordi samtale er viktig. Om man ikke kan tale med hverandre, blir kommunikasjonen avstumpet. Kina er en svært komplisert størrelse, og derfor er utveksling så viktig.