«Spesielle» trær felt av NTNU skulle bli kunst, nå har de blitt ved

- Jeg vurderte å investere noen tusen i kranbil for å få dem hentet. 

Det forteller Erlend Leirdal. Han er en anerkjent kunstner og billedhugger fra Trondheim. Leirdal er kjent gjennom en rekke utstillinger i både inn- og utland, spesielt for sine arbeider i tre. Etter å ha lest om balsampoplene som ble felt utenfor petroleumsteknisk senter, tok han kontakt med NTNU. Leirdal ville lage kunst av trærne. 

- De var tiltenkt til utstillinger i Steinkjer og Snåsa, forteller han. 

Trærne ble felt av NTNU, noe flere ansatte være svært kritiske til. Fagleder for landskap, Anita Johansen, begrunnet fellingen med at røttene ødela asfalten og potensielt kunne ødelegge drenering langs husveggen. I tillegg hadde trærne begynt å helle mot parkeringsplassen, og utgjorde derfor en fare for folk.

50 sekker med ved

Johansen hadde likevel håpet at det som i utgangspunktet var en trist historie, skulle få en lykkelig slutt. Hun var svært positiv til at Leirdal ønsket å lage kunst av stammene.

- Det var artig at Erlend ville gi trærne evig liv på utstilling, sier hun. 

Ansatte er kritiske til trefelling: - Minner om en massakre

Lykken viste seg derimot å være kortvarig. Det blir verken evig liv eller kunst av de felte balsampoplene. Da Leirdal skulle ta seg en tur til Gløshaugen for å se nærmere på trærne, hadde stammene blitt betydelig mindre.

- Folk hadde begynt å sage av stammene. Jeg traff på noen som hadde sikret seg omkring 50 sekker med ved. Da var det bare å droppe prosjektet, sier han.

Leirdal innrømmer likevel at han var ute litt i det seneste laget for å hente stammene. Han tror ikke «vedtyvene» hadde vonde hensikter. 

- Det dreier seg nok i hovedsak om en misforståelse. 

- Liten hensikt å bruke til oppvarming

Det krever både tid og ressurser å fjerne store trær. Anita Johansen spekulerer i om det kan ha ført til at folk har tenkt at det var fritt frem å forsyne seg fra stammene. Det beskriver hun som «frekt». 

- Det er NTNU sin eiendom. Da er det ikke bare å forsyne seg uten godkjenning, sier hun. 

Balsampoppel er også en art som har en relativt lav tetthet sammenlignet med for eksempel bjørk og gran. Altså vil treet produsere lite varme og brenne opp fort dersom det brukes som ved. Johansen mener derfor det er vært lite hensikt å bruke treet til oppvarming.

- Man blir varmere av å hogge dem enn å bruke dem i ovnen, sier hun.

Uflaks med balsampoppel

Leirdal forteller at han har jobbet med balsampoppel én gang tidligere. I 2016 skulle han bruke arten til en større kunstinstallasjon på Trøndelag senter for samtidskunst. Også da tok uvedkommende trærne.

- Da kontaktet jeg politiet, forteller han. 

Med tanke på næringsgrunnlaget var verdien av kunstinstallasjonen trærne skulle brukes til satt til 600.000 kroner. Etter kort tid fant politiet balsampoplene på en privatadresse. 

- Jeg sa jeg skulle la vær å anmelde dem dersom de la trærne tilbake. Det gjorde de, så den gangen ordnet det seg, sier han.

Forkaster ikke prosjektet

Leirdal skryter av samarbeidet med driftsavdelingen ved NTNU, og forteller at han ikke forkaster prosjektet. 

- Det finnes andre trær jeg kan bruke, så jeg ser fortsatt lyst på det, sier han.

Det blir likevel ingen kunst ut av trærne som ble felt utenfor petroleumsteknisk senter. Han synes det er trist at trærne potensielt vil bli brukt til vedfyring.

- Det er uansett veldig dårlig ved, sier han i likhet med Johansen.  

Det er imidlertid flere enn Leirdal som ser potensial i balsampoplene. Helene Løvstrand Svarva er førsteamanuensis ved vitenskapsmuseet. Ved nasjonallaboratoriene for datering ser hun og kollegaene på muligheten til å bruke deler trærne til forskning.

- De kan potensielt brukes til å undersøke innholdet av karbon 14 i atmosfæren på 50- og 60-tallet, forteller Svarva. 

Kan få litt evig liv likevel

På 50- og 60-tallet ble det nemlig utført en rekke prøvesprengninger av atombomber. Det førte til radioaktivt nedfall over hele jorda, også i Norge. Balsampoplene utenfor petroleumstekninsk senter har brede årringer, noe som kan gjøre det mulig for forskerne å se når forurensningen kom til Norge. 

- Det krever imidlertid at treet faktisk er fra 50- og 60-tallet, sier Svarva.

Trærne som ble felt skal ha levd under veldig gode forhold, og derfor vokst svært fort. Forskerne må derfor se nærmere på om de faktisk kan brukes til karbondatering. Imidlertid kan det se ut til at deler av balsampoplene kan få evig liv uansett. 

-  Vi vil nok uansett ramme det inn og bruke det som dekorasjon på kontoret. Det er et spesielt tre som har vokst under veldig gode forhold, sier hun avslutningsvis.