Hyperpublisering

Norges mestpubliserende forsker granskes for alvorlige brudd på etiske normer 

Ingen i Norge publiserte mer enn NTNU-professoren. Så begynte en britisk professor å granske publikasjonene.

Filippo Berto var i flere år professor ved NTNUs Institutt for maskinteknikk og produksjon, og NTNUs mestpubliserende forsker. Flere av hans artikler fra denne perioden er nå trukket tilbake av tidsskriftene de ble publisert i.
Publisert Sist oppdatert

Fram til høsten 2023 var den italienske forskeren og professoren Filippo Berto ansatt ved NTNU. Han var i store deler av denne perioden både NTNU og Norges mestpubliserende forfatter, og ble omtalt som NTNUs stjerneforsker.  

Fakta

Dette er saken

Den italienske professoren Filippo Berto var ansatt på NTNU i perioden 2016-2023, før han flyttet til Sapienza-universitetet i Roma. 

Han var i flere år NTNUs og Norges mestpubliserende forfatter, med i snitt to publiserte artikler i uka i databasen Cristin i 2017-2022. 

Nå behandler NTNU et varsel om brudd på forskningsetiske normer i Bertos publikasjoner. Anklagene går på dobbeltpublisering, salamisering, salg av siteringer, irrelevante selvsiteringer og mulige uregelmessigheter i datamaterialet.

Fem av Bertos publikasjoner er nå trukket tilbake fra tidsskriftene de var publisert i, tre av disse nylig. 

Berto har også nylig mistet plass i redaksjonsrådene i tre tidsskrift som følge av lignende anklager som nå behandles ved NTNU. 

Bertos fagfelt er materialteknologi, med fokus på brudd- og utmattelsesmekanikk. 

Han hadde sin siste arbeidsdag ved NTNU 30. september 2023, etter å ha hatt 20 % stilling ved NTNU fra 1. oktober 2022 til han sluttet. 

UA har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Filippo Berto, uten å lykkes.

Medieoppslagene har vært mange. «Flest innvandrere på publiseringstoppen. Og ingen slår italienske Filippo Berto», skrev Forskerforum i 2019. 

- Målet mitt er å være den mest produktive forskeren i Europa innen ingeniørfagene, faktisk, sa Berto til Universitetsavisa den gangen. 

I 2023 skrev Khrono at Norges mestpubliserende forsker i snitt har fått publisert to artikler i uka. 

Berto var NTNUs store forskerstjerne, og ikke nok med det – NTNU tjente også penger på at Berto opprettholdt en så stor produksjon av artikler. For institusjonene blir belønnet økonomisk når deres ansatte produserer publiseringspoeng. 

I perioden 2019-2022 hadde Berto 407,08 publiseringspoeng. Til sammenligning produserte norske universiteter i 2022 i gjennomsnitt 1,25 publiseringspoeng per faglige årsverk.

Glansbildet rakner

Men å publisere så enormt mye, er det egentlig mulig å kombinere med å følge de etiske regelverkene? 

I november 2023 fatter professor Angus Wilkinson ved Universitetet i Oxford mistanke til Bertos artikler, og begynner å gå dem nærmere etter i sømmene. 

Han finner mange suspekte artikler, og de neste månedene varsler han  tidsskriftene der artiklene er publisert. Han legger også ut sine bekymringsmeldinger på Pubpeer, et forum der man kan kommentere og diskutere forskningsartikler etter publisering. 

Han finner at to av Bertos tidligere artikler allerede er trukket tilbake fra tidsskriftene grunnet publisering av overlappende resultat, og ytterligere tre artikler blir trukket når Wilkinson varsler. Den siste ble trukket tilbake så sent som denne uken.

Til sammen er nå fem artikler tilbaketrukket, av årsaker som dobbeltpublisering, salamisering, dårlig henvisningsskikk og en duplisert figur. 

I alle artiklene som nå er trukket tilbake, har Berto kreditert NTNU som sin tilknytning.

Spesielt er det dobbelt- og trippelpublisering som trekkes fram som problematisk ved artiklene til Berto. Det betyr at artikler som er svært like eller helt like er blitt publisert i flere tidsskrift på omtrent samme tid. 

Wilkinson sier til UA at det virker umulig å ha kontroll med så stor produksjon. 

UA har gjentatte ganger forsøkt å komme i kontakt med Filippo Berto, uten å lykkes. Se vår redegjørelse for dette i bunnen av saken.

Sender varsel til NTNU

Universitetsbibliotekar Per Steineide Refseth ved Høgskolen i Innlandet følger Pubpeer nøye. Informasjonen Wilkinson legger ut der får Refseth til å reagere, og han sender et varsel til Forskningsetisk utvalg ved NTNU. 

Der står vi i dag – saken ligger til behandling i Forskningsetisk utvalg. Utvalget skal vurdere om det har vært brudd på  anerkjente forskningsetiske normer i Filippo Bertos publiserte forskningsartikler. 

- I varselet viser jeg til arbeidet Wilkinson har gjort, og som ligger åpent tilgjengelig på Pubpeer. Berto jobber ikke lenger ved NTNU, men han var ansatt her deler av 2023. Det betyr at han har bidratt til publiseringspoeng ved NTNU for 2023, og dermed mener jeg det er riktig at NTNU ser nærmere på denne saken, sier Per Steineide Refseth til Universitetsavisa.

Refseth har også tidligere engasjert seg i forskningsetiske spørsmål, blant annet forskningstyveri.

I varselet kommer det fram hvilke artikler som er trukket tilbake, og hvilke det knytter seg mistanke til. 

Les detaljene om tilbaketrekningene her. 

Mistet plassen i flere redaksjonsråd

Et av tidsskriftene som har publisert flere av Bertos problematiske artikler er Theoretical and Applied Fracture Mechanics. Sjefredaktør for tidsskriftet og professor ved Universitetet i Sheffield, Luca Susmel, opplyser til UA at de i mars i år trakk tilbake en av Bertos artikler etter omfattende og grundige undersøkelser. 

- Undersøkelsene involverte ikke bare denne artikkelen, men flere andre artikler fra ulike tidsskrift. Som konsekvens er ikke lenger Filippo Berto del av vårt redaksjonsråd. Beslutningen var basert på denne spesifikke hendelsen, i tillegg til flere lignende, nylige hendelser, sier Susmel, og viser blant annet til et annet eksempel omtalt av UA

Dette er en historie jeg definitivt ikke ønsket å være vitne til

Luca Susmel

Han opplyser at Berto av samme årsaker har blitt fjernet fra redaksjonsrådene i International Journal of Fatigue og Engineering Failure Analysis.

- Jeg har kjent Filippo Berto personlig i 25 år. Dette er en uheldig historie jeg definitivt ikke ønsket å være vitne til, sier Susmel.

- Tydelig brudd på normer

Derfor identifiserer vi Berto

Kritikken som framsettes mot den tidligere NTNU-forskeren er av en alvorlig karakter. Når UA velger å identifisere Filippo Berto ved navn, har det sin bakgrunn i at Berto selv aktivt har profilert seg som Norges mestpubliserende forsker. Han kritiseres for dokumenterbare forhold, som i sin karakter belyser strukturelle utfordringer ved dagens publiseringssystem.

Tore Oksholen
Ansvarlig redaktør

Varselet som nå behandles ved NTNU viser i tillegg til en rekke andre artikler, der artiklene har sterke likhetstrekk med hverandre eller er tilnærmet like, eller der artiklene i stor grad henviser til andre artikler skrevet av Berto eller hans medforfattere. 

- Hvor alvorlig er det Berto og hans medforfattere har gjort?

Universitetsbibliotekar Per Steineide Refseth viser til at NTNU har tjent penger på Bertos enorme produksjon av forskningsartikler.

- Det er iallfall et tydelig brudd på forskningsetiske normer om originalitet når man sender inn en artikkel til publisering i flere tidsskrifter samtidig. Det viser seg at artiklene er sendt inn på omtrent samme tid – dermed vil ikke tidsskriftene kunne se at artiklene er publisert tidligere når de sjekker for dette.  NTNUs Forskningsetiske utvalg må nå vurdere alvorligheten i det som har skjedd, sier Refseth. 

Når det gjelder henvisningsskikk, så forklarer Refseth at irrelevante og unødvendige selvsiteringer bidrar til å øke antall siteringer til egne artikler, noe som blant annet gir forskerne en høyere såkalt h-indeks. Det er en indikator på hvor mye en forsker blir sitert.  

- Misbruk av siteringer har økt de siste årene, forfattere siterer seg selv og andre de vil gjøre en tjeneste, sier Refseth. 

Filippo Bertos h-indeks er i portalen Scopus oppgitt til å være 76, som kan anses som svært høy.

NTNU tjener penger på publiseringen

Norsk publiseringsindikator (NPI) innebærer at universitetene får en sum penger for hvert publiseringspoeng deres ansatte produserer.

- Flere av artiklene er nå trukket tilbake, men det er ikke slik at det finnes noe system for å trekke tilbake publiseringspoeng historisk. Dermed har NTNU  tjent penger på at Berto har publisert svært mye, og også på dobbeltpubliseringen, sier Refseth. 

NTNU-artikler er antall vitenskapelige artikler med Filippo Berto som medforfatter og NTNU-affiliasjon i databasen Cristin. Alle artikler er alle dokument (i hovedsak vitenskapelige artikler, men også konferanseartikler, review-artikler, lederartikler, bøker og kapitler i bøker og brev) med Filippo Berto på forfatterlista i databasen Scopus.

Han påpeker at Berto har vært Norges mestpubliserende forfatter i flere år. Refseth mener det må settes mer fokus på publiseringsjaget, og at en slik enorm produksjon kan gå ut over kvalitet og redelighet i forskningen. 

- De siste fire årene har Berto vært medforfatter på mer enn 500 artikler, og han blir premiert med masse publiseringspoeng. Er det mulig for en forsker med en slik produksjon å følge forskningsetiske normer om medforfatterskap, slik det er omtalt hos Den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi, og Vancouver-anbefalingene? Likevel har ikke NTNU gått produksjonen hans nærmere etter i sømmene, det synes jeg er rart, sier Refseth.

- Kan være alvorlige brudd i henhold til loven

Direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, Helene Ingierd, er klar på at både dobbeltpublisering, salamisering og irrelevant referansebruk kan regnes som alvorlige brudd på anerkjente normer. Hun ønsker ikke å kommentere denne spesifikke saken, og svarer derfor på generelt grunnlag. 

Helene Ingierd forteller at salamisering og dobbeltpublisering kan regnes som alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer i henhold til loven.

- Ved dobbeltpublisering publiseres samme resultat flere ganger uten god henvisning, mens ved salamisering deler man opp resultater for å øke publiseringsfrekvensen. Det korte svaret er at dette og det å inkludere irrelevante kildereferanser for å øke siteringsfrekvensen er praksiser som kan regnes som uakseptable, og kanskje til og med som alvorlige brudd i henhold til loven, forklarer Ingierd.

I Norge har vi Forskningsetikkloven som definerer vitenskapelig uredelighet. Den nevner spesifikt fabrikkering, forfalskning og plagiat som tre praksiser som regnes som vitenskapelig uredelighet om det er forsettlig eller grovt uaktsomt. 

- Men det nevnes også andre alvorlige brudd, og i forarbeidene til loven nevnes blant annet dette med salamisering og dobbeltpublisering som eksempler på alvorlige brudd, slår lederen for de forskningsetiske komiteene fast. 

Også i det europeiske rammeverket The European Code of Conduct for Research Integrity, som er det overordnede rammeverket for all europeisk forskning, står dobbeltpublisering, salamisering og siteringsskikk som eksempler på uakseptabel praksis. 

- Men det vil være basert på en konkret vurdering. En viktig del av denne vurderingen er om det er begått forsettlig eller grovt uaktsomt, sier Ingierd. 

Mange publikasjoner ingen unnskyldning

- Berto var sisteforfatter på de fire artiklene som nå er trukket tilbake. Hvilket ansvar har man som medforfatter?

- Det er tydelig slått fast at alle medforfattere har et ansvar for sikre integriteten i det vitenskapelige arbeidet, uavhengig av rekkefølgen i forfatterlisten, svarer Ingierd. 

- Så det er ingen unnskyldning at man kun er medforfatter, og at man har publisert veldig mye? 

- Nei, det er ingen unnskyldning. Det ligger uansett et ansvar når man er forfatter eller medforfatter. Det å publisere mye innebærer mye arbeid, også forskningsetisk sett.

Skal ta opp saken i mai

Seniorrådgiver Thor Bjørn Arlov er sekretær for Forskningsetisk utvalg ved NTNU. 

Sekretær i NTNUs forskningsetiske utvalg Thor Bjørn Arlov konstaterer at Berto ikke er ansatt ved NTNU.

- Det stemmer at vi har fått inn et varsel angående Filippo Berto, sier Arlov.

Utvalget har bedt Fakultet for ingeniørvitenskap vurdere varselet, og mottok nylig en uttalelse fra fakultetet. 

- Vi vil på bakgrunn av varselet og denne uttalelsen ta opp saken i utvalgets møte i forumet i mai, sier Arlov.

Han påpeker at Berto ikke lenger er ansatt ved NTNU.

Det burde kanskje ringt noen bjeller

Thor Bjørn Arlov

- NTNU kan ikke sanksjonere forskere utenfor organisasjonen, men Forskningsetisk utvalg kan velge å gi en uttalelse om saken. En slik uttalelse vil være offentlig, og jeg mener det ikke er unaturlig at utvalget uttaler seg i denne saken, sier Arlov. 

- Med så stor produksjon som Berto har hatt – burde det ha ringt noen bjeller hos NTNU, slik at man fulgte opp publiseringen nøyere?

- Det burde kanskje ha ringt noen bjeller ja, sier Arlov.

Vurderer alvorligheten 

Arlov sier jobben til Forskningsetisk utvalg nå blir å vurdere hvor alvorlig bruddet på god vitenskapelig praksis er.

Dersom det skal være snakk om uredelighet, må det være sannsynliggjort at normbruddet er skjedd med forsett eller grovt uaktsomt. 

- Det er ingen tvil om at dobbeltpublisering er brudd på god vitenskapelig praksis. Så må vi vurdere om det er et alvorlig brudd i lovens forstand eller ikke. Hvis praksisen ikke er over terskelen, kan forskeren likevel kritiseres for dette, men da kan vi ikke kalle det vitenskapelig uredelighet. 

UA har ikke klart å komme i kontakt med Filippo Berto. På nettstedet Pubpeer har forfattere mulighet til å imøtegå kritikken som rettes mot dem. Berto har ikke svart på kritiske kommentarer siden september 2022. Den gang gjaldt kritikken gjenbruk av materiale i tidligere artikler. Berto forsvarer seg blant annet med at den ene artikkelen er en review-artikkel, og at det dermed er naturlig å gjenbruke figurer. I forsvaret av en av artiklene er det en medforfatter som svarer via Bertos bruker på Pubpeer. 

UA har spurt dekan Olav Bolland ved IV-fakultetet, der Berto var ansatt, om kommentar til saken. Han ønsker ikke å kommentere, og begrunner det med at saken er under behandling i Forskningsetisk utvalg. 

IV-fakultetet har utarbeidet en uttalelse til Forskningsetisk utvalg i forbindelse med behandlingen av saken. UA har bedt om innsyn i uttalelsen fra fakultetet, men har fått avslag.

Fakta

Slik har UA forsøkt å komme i kontakt med Filippo Berto

16. april

Epost til Filippo Bertos adresse ved Sapienza-universitetet i Roma. NTNU-mailen er ikke lenger aktiv. 

Tekstmelding til Whatsapp-konto knyttet til Bertos norske telefonnummer for å informere om eposten. 

17. april

Anrop til nummeret angitt på Filippo Bertos ansattprofil ved Sapienza. Nummeret oppgitt for Berto viser seg å være det samme som for en av hans kollegaer, og det er kollegaen som tar telefonen. Han kan ikke gi oss Bertos telefonnummer. 

Tekstmelding til Bertos Messenger-konto. 

18. april

Whatsapp-anrop til kontoen knyttet til Bertos norske telefonnummer. Anropet går gjennom, men ingen svarer. 

Ny epost til Bertos Sapienza-adresse, men sendt fra en privat G-mail konto.

Epost til Bertos NTNU-kollega og medforfatter på flere av hans nylige publikasjoner, med forespørsel om kontaktinfo og hjelp til å komme i kontakt med Berto. Vedkommende opplyser at det er Bertos Sapienza-epost hen har brukt for å kommunisere med ham i det siste. 

Tekstmelding til Bertos Linkedin-konto.

Anrop til koordinator ved Filippo Bertos fakultet ved Sapienza. Vi får oppgitt to telefonnummer: Ett som sammenfaller med nummeret oppgitt på Bertos ansattprofil, som går til hans kollega, og ett nummer hvor forsøk på anrop mislykkes. 

Flere anrop til administrativt sekreteriat ved Bertos institutt ved Sapienza, uten å få svar. Samtaler og epostutveksling med presseenheten ved Sapienza, som kun kan gi oss den offentlige kontaktinfoen vi allerede har. Siste kontakt var 19. april. 

 

Følg UA på Facebook og Instagram.