NTNUs søknadstall innen humaniora synker

Det er fler som ser bekymret på de siste søkertallene til Det humanistiske fakultet ved NTNU.

Prodekan for utdanning ved HF, Kjersti Faldet Listhaug, er mest bekymret for lærerutdanningene.

Nå ønsker de å sette i gang målrettede rekrutteringstiltak for å snu trenden, men budsjettet er begrenset, og det er ikke alle institutter som har råd.

Klare kriterier for dimensjonering

Fra 2024 til 2025 har HF hatt en nedgang i søkertall på 8 prosent. I 2024 hadde HF 16 247 søkere, noe som har falt til 14 940 søkere i 2025.

Til tross for nedgangen mener prodekanen for utdanning ved HF Kjersti Faldet Listhaug at disse tallene ikke forteller hele historien.

– Bildet er mer nyansert enn det ofte blir fremstilt som, sier Listhaug.

Det ikke slik at nedgangen i søkere er en trend hos alle studieprogrammene ved HF.

Instituttleder ved Institutt for musikk Nora Bilalovic Kulset forteller at de har solide søkertall, noe de har hatt lenge.

– På det meste så har vi 18 søkere på en studieplass, forteller hun.

Kulset anser det ikke som et resultat av at deres studier nødvendigvis er bedre, men heller fordi de tiltrekker seg søkere som har hatt musikk som sin lidenskap siden barnehagen.

– De andre studiene på HF har ikke nødvendigvis de fordelene vi har, selv om kvaliteten er der, forklarer hun.

En av tingene hun trekker frem som aller viktigst er arbeidslivsrelevansen, da det er dedikterte studenter som - dårlig lønn til tross - ønsker seg inn i musikkbransjen.

– Det er ikke sånn at du er sikret jobb etter at du er ferdig hos oss heller, og våre studenter spør også i større grad «hva blir jeg når jeg er ferdig her?»

At studentene skal bli sikrere på hva slags kompetanse de står igjen med, er noe HF aktivt arbeider med.

– Vi kommer i tiden fremover til å jobbe med å sette tydeligere ord på relevans og hvordan kompetansen studentene oppnår i våre program kommer til nytte i et omskiftelig arbeidsliv.

Synkende ungdomskull et problem

Det studieprogrammet Listhaug er bekymret for er lektorutdanningene.

– Dette er sentrale fag i skolen og kompetanse samfunnet har stort behov for. Vi følger nøye med på søkertallene, og gjør et grundig arbeid i opptak til programmene for å sikre at så mange som mulig at søkerne faktisk begynner å studere.

Listhaug tror ikke nedgangen i søkere nødvendigvis vil stanse med det første.

 – Dette er en trend det kan være vanskelig å stanse, særlig med synkende ungdomskull, forklarer hun.

Lite penger til rekruttering

Med færre potensielle studenter blir det viktigere å jobbe aktivt med rekruttering i framtiden. Det mener Listhaug at HF har gjort.

– Vi har gjort noen målretta rekrutteringstiltak for våre fag, og kommer til å fortsette med det. 

Disse tiltakene gjøres på fakultetsplan. Det er ikke slik at alle institutter har et budsjett for å drive rekruttering.

Det gjelder blant annet Institutt for musikk.

– Vi er et ganske lite institutt, så vi har dessverre ikke noe rekrutteringsbudsjett. Det skulle vi veldig gjerne ha hatt, sier Kulset.

Ifølge Listhaug er det også utfordrende at de som søker seg til NTNU ikke nødvendigvis kjenner til studietilbudet innenfor humaniora og samfunnskunnskap.

– Ungdommene kjenner hovedprofilen best, poengterer hun.

Også Kulset er enig i at det er et problem.Hun tror det er viktig å tydeliggjøre at NTNU er et breddeuniversitet når NTNU nå skal vedta en ny strategi.

– Det er jo humaniora og kunst som gjør NTNU til en spennende teknologiutdanning, sier Kulset.

Første vurdering i 2027

Universitetsavisa har tidligere skrevet om at det er flere studier som er i faresonen for kutt som følge av NTNUs arbeid med å dimensjonere studieporteføljen.

Disse studiene er i faresonen for kutt

Det er spesielt bachelorprogrammene på Det humanistiske fakultet som sliter med å nå de kvantitative og kvalitative måltallene studieprogrammene måles etter.

De studieprogrammene oppfyller kravene innen 2027 kan risikere å miste studieplasser. Prosessen skal gjennomføres én gang per lederperiode, altså én gang hvert fjerde år.

– Tidshorisonten gir fakultetene rom til å videreutvikle studieprogrammer som i dag ligger under terskelverdiene for de kvantitative kriteriene. Hvis det over tid ikke er mulig, vil det gjennomføres grundige vurderinger basert på kvalitative kriterier før det tas en beslutning om programmet skal videreføres som før, eller avgi studieplasser, sier NTNUs prorektor for utdanning Marit Reitan.

Hun forklarer videre at det er fakultetene som gjør løpende vurderinger av sin studieprogramportefølje, mens de på rektornivå følger deres tidslinje. (se faktaboks)

Disse løpende vurderingene blir ifølge Listhaug hos HF tatt i dialogmøter med alle instituttene i de årlige studieplanprossessene.

– Her vi vil basere oss på de kriteriene som er lagt i dimensjoneringsarbeidet. 

Med mindre man vurderer det som hensiktsmessig vil det dermed ikke forekomme noe krav om at HF må flytte noen av sine studieplasser før 2027.

Har ikke påvirket kvaliteten

Ifølge Reitan kan få studenter på et studie både slå heldig og negativt ut for de øvrige studentene.

– Det kommer an på hvordan situasjonen håndteres, mener Reitan. 

Kulset forteller at de på instituttet for musikk har som motto at læringsmiljøet er den viktigste læreren.

– For vi som er ansatt her kan være så gode vi vil, men er læringsmiljøet dårlig, da lærer ikke studentene.

Et godt læringsmiljø, mener Kulset, kan være lettere å oppnå på musikk som har høy søknad til få studieplasser, dedikerte studenter og få studieplasser pr kull. Det kan være andre utfordringer å oppnå det samme når det er 200 studenter oppmeldt i et emne.

– Lave søkertall betyr mindre konkurranse om studieplassene, tettere kontakt med undervisere, bedre tilgang til leseplasser og utstyr, sier Reitan.

Det er allikevel viktig at man ikke bare antar at mindre emner gir bedre læringsmiljø ifølge Reitan. Hun påpeker noen potensielle fallgruver og fremtidige utfordringer.

– For andre studier kan miljøet bli så lite at det blir vanskelig å opprettholde kvaliteten og lav inntakskvalitet gir utfordringer knyttet til frafall. I tillegg kan det bli vanskelig å få til et godt faglig-sosialt studiemiljø på programmet, og svak økonomi kan påvirke tilgang til oppdatert og hensiktsmessig utstyr og fasiliteter.

Dette er Listhaug klar over. Hun peker derimot på at de ifølge Studiebarometeret skårer de godt på studentaktive læringsformer og varierte vurderingsformer. Også tilbakemeldingene fra referansegruppene og fra studenttillitsvalgte studenter tilsier at læringsmiljøet er godt.

– Vi opplever ikke at lave søkertall har påvirket studentenes opplevelse av kvalitet i utdanningen, sier Listhaug.