Kjerkol siterer Tjora rundt 70 ganger i masteren: - Hun har referert på ryddig vis 

I Kjerkols masteroppgave som nå er under lupen av Nord universitetet, siteres Aksel Tjoras metode på helt identisk vis som i en oppgave fra 2019.

Kjerkol henviser til Tjoras stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI-metoden) i sin masteroppgave. Dette er en kvalitativ forskningsmetode som ble introdusert av Aksel Tjora i 2009
Kjerkol henviser til Tjoras stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI-metoden) i sin masteroppgave. Dette er en kvalitativ forskningsmetode som ble introdusert av Aksel Tjora i 2009
Publisert Sist oppdatert

Saken er oppdatert tirsdag formiddag med utvidet kommentar fra Aksel Tjora.

I et av tekstutdragene i den mye omtalte masteroppgaven til helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol, henvises det til Tjoras SDI- metode: 

I vårt analytiske arbeid søker vi å følge stegene i Tjora (2017) sin SDI-metode (kapittel 7). Her er målet å utvikle konsepter, typologier, modeller eller begreper som kan ha verdi utover konteksten der funnene er utviklet. 

- Ikke så problematisk 

Disse formuleringene er identiske med en masteroppgave fra 2019, og dette er et av teksteksemplene som har blitt dratt frem i saken om Kjerkols masteroppgave. 

- At formuleringene er identisk med en annen masteroppgave når hun henviser til min metode er ikke så veldig problematisk, slik jeg ser det, da dette er et eksempel på en standardformulering.

- Har hun lest boken din, og satt seg inn i din metode tror du?

- Det er ikke godt å si. Jeg traff henne på Værnes for et par år siden, og da fortalte hun at hun var begeistret for boka mi «Kvalitative forskningsmetoder i praksis», så hun har nok brukt boka.

Tjora anbefaler alltid studentene sine å henvise til sidetallet sitater er hentet fra, fremfor å vise til en hel bok. Dette for at det skal være lettere å verifisere hvor sitatene faktisk er hentet fra. 

I et annet teksteksempel fra Kjerhols masteroppgave er svaret fra en informant identisk med en masteroppgave fra 2015. Hvordan to informantene fra to ulike deler av landet kan ha svart identisk på et spørsmål er så langt uvisst. 

Tirsdag opplyser Tjora at han nå har fått sett gjennom oppgaven til Kjerkol

- To av mine bøker er sitert, totalt nesten 70 ganger, dette gjelder «Hva er fellesskap (2018)» og «Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utgave 2017)». Begge bøkene er brukt på meget gode måter og referert på ryddig vis. Ikke minst har Kjerkol og medforfatter brukt SDI-metoden på en veldig fin måte, sier han.

Videre sier han at han selvsagt ikke gjort noen plagiatkontroll, men det er det andre som gjør, så det kan han ikke ta stilling til. Men sett ut fra bruken av disse to av mine bøker, så er dette et fint stykke arbeid, utdyper han. 

Her er utdragene: 

Utdrag 1: 

  • Kjerkol: «Informantene trekker frem den voldsomme utviklingen som skjer innenfor teknologifeltet. De opplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen».
  • Oppgaven fra 2015: «Et annet element flere av informantene trekker frem, er den voldsomme utviklingen som skjer innenfor teknologifeltet. De opplever at de ikke rekker å snu seg, før det har kommet noe nytt på banen».

Utdrag 2:

  • Kjerkol: «Flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som et nødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i en relasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn på teknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre».
  • Oppgaven fra 2015: «Som vi vil komme tilbake til i empirien, viser det seg derimot at flere av våre informanter ser på velferdsteknologi ikke bare som et supplement, men som et nødvendig og velkomment tilskudd til eksisterende arbeidskraft, der ansatte og teknologien står i en relasjon til hverandre. Denne relasjonelle ontologien danner også utgangspunkt for vårt syn på teknologien, i det vi mener at mennesker og ting står i et produktivt utviklingsforhold til hverandre».

Kjerkols forklaring 

Kjerkol har endret forklaring flere ganger, men den siste forklaringen hun har gitt til VG er denne:

- Vi har funnet ut at tekstlikhetene i oppsummering av intervjuobjektenes syn, henger sammen med at vi i en tidligere versjon av oppgaven hadde med en drøftingsdel der vi gjennomgikk våre funn og konklusjoner sett opp mot funn i tidligere oppgaver, uttaler Kjerkol.

Tjora synes det siste eksempelet er mye mer alvorlig enn eksempelet der det henvises til hans forskningsmetode.

Ifølge Tjora er det flere måter å vise til informanter på. En av dem er ved hjelp av direkte sitater, slik det er gjort i Kjerkols tilfelle. Han synes det er rart om direkte sitater er kliss like i de to oppgavene. 

- Det er alvorlig hvis det viser seg at svarene fra informantene ikke er deres egne, men hentet fra en annen masteroppgave. Da må det i alle fall være en referanse til den andre oppgaven. Om ikke, bør det vurderes som mulig forskningsetisk juks, sier han. 

Starter undersøkelse mandag

Klokka 09.00 mandag startet Nord universitet med å undersøke oppgaven nærmere. Det var prorektor ved Nord universitetet,  Levi Gårseth-Nesbakk som ledet møtet: 

Til  VG uttalte han

– Det er ikke et møte hvor vi skal rette noen endelig dom over oppgaven, presiserer Gårseth-Nesbakk. Jeg tror det kan ta mye lengre tid enn dere sitter og håper på, sier prorektoren.