Lave forventninger til statsbudsjettet

Regjeringen Støre legger frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024 fredag 6. oktober kl. 09.00. Da blir det klart hvor mye penger universitets- og høyskolesektoren får å rutte med. 

Rektor Anne Borg og NTNU venter seg heller ikke i år noe festbudsjett.

- Vi forventer ikke noen friske midler til UH-sektoren, utover enkelte målrettede opprettelser av studieplasser, sier hun.

- I fjor sa du at det var et helt greit budsjett. Dere venter ingen fesstemning i år heller?

- Nei vi forventer at det fortsetter langs de samme linjene som har vært. Det er ingenting som tyder på at det skal være spesielle løft for vår sektor, slår hun fast.

Målrettede tilskudd til studieplasser

Når det kommer til studier har det allerede vært lekkasjer. NTNU får 20  studieplasser i medisin i Gjøvik.

- I tillegg forventer vi midler til oppstart og drift av flyingeniørutdanningen. Den har oppstart i 2024. Det er det vi følger med på fra studiesiden nå, forteller Borg.

Flyingeniørutdanningen ble annonsert allerede i mai av Ola Borten Moe. Det er satt 25 studieplasser i året på dette studiet. Den blir også den eneste av sitt slag i landet.

Stipender for studenter utenfor EU/EØS

Studieavgift for studenter utenfor EU/EØS er nå et faktum. Derfor har universitetene også fått inndratt penger som ellers ville gått til å utdanne disse studentene . 

- Nå er vi spent på stipendene som kommer, hva som blir føringene på dem og hvilke studenter det er som får dem. NTNU har flere relevante studium her, sier hun.

Stipendene har vært nok en lekkasjepost. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim annonserte i september at 200 studenter skal få stipend i 2024. Pengene skal gå til studenter fra «de fattigste landene».

Ny finansieringsmodell

Et annet område det er knyttet stor spenning til er en ny finansieringsmodell for sektoren. Det forventes nå at det vil komme mer detaljer om hvordan pengene skal fordeles i sektoren framover. Den skal være budsjettnøytral, så dette skal ikke utgjøre noen forskjell ved innføringstidspunktet for hvor mye penger NTNU eller andre universitet får sammenliknet med dagens modell.

- Det vi er spente på er vektingen av resultatindikatorene. Signalet er at det skal være like resultatbasert som det er i dag, men vi er usikre på hva betyr i praksis, sier rektor Borg.

Regjeringen har tidligere sagt at de vil redusere antallet finansieringskategorier fra seks til tre. Spenningen knyttes til hvordan ulike ting vil vektlegges. Hva blir verdien av ulike mål.

Målet er å gi lærestedene mer tillit og større handlingsrom til å utforme eget utdanningstilbud, men også mer ansvar for å utdanne folk som arbeidslivet etterspør, skrev tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe i sin tid.

- Det viktigste er at vi får en avklaring når det kommer til finansiering. Per nå vet vi ikke hva langtidskonsekvensene av ny finansieringsmodell blir, sier Borg.

Kompansasjon til EU-midler

Det spenning knyttet til hvilken grad ordningen Retur-EU bringes videre. Dette skal dekke gapet mellom det man får tildelt fra EU-midler og den reelle kostnaden for disse forskningsprosjektene. Per i dag finansieres gjerne rundt 60 prosent gjennom penger fra Horisont Europa, mens 40 prosent må dekkes selv. Man må ha penger for å kunne gjøre noe med pengene. 

Dette fordi EUs finansieringspolicy baserer seg på at forskningsorganisasjoner har vesentlig høyere offentlig grunnfinansiering enn det norske forskningsinstitutter har.

Anne Borg sier at det har vært viktig for NTNU at man får en god kompensasjonsordning knyttet til EU-prosjekter framover. 

Forskningsrådet

Universitetet følger også våkent med på hva som skjer med Forskningsrådet. Det vil naturligvis ha stor påvirkning på alle i sektoren. Det er allerede kjent at det skal komme en målrettet milliard til KI-forskning.

- Det blir spennende å se hvor disse pengene tas fra, i hvor stor grad tas de fra eksisterende poster, og i hvilken grad er det friske midler? Så er vi opptatt av den generelle finansieringen av forskning, sier Borg.

Da regjeringen annonserte denne storstilte finansieringen tidlig i september var dette noe uklart. Spørsmålet er om dette er friske midler og om det betyr en nedprioritering av ande forskningsområder. Eventuelt hvilke.

I statsbudsjettet for 2023 foreslo regjeringen å gi Forskningsrådet tid og fleksibilitet og at det framover ikke skulle være nødvendig med ytterligere strenge tiltak. 

Strenge tiltak ble i en periode normalen etter Ola Borten Moe bestemte seg for å rydde opp i organisasjonen. Ettersom denne opprydningen nå skal være ferdigstilt er det ventet at bevilgninger til Forskningsrådet vil være på et høyt og stabilt nivå videre framover.

Tilskuddordninger via HK-dir, blant annet Sentre for fremragende utdanning

Av andre sentrale organ der det kan komme kutt er tilskuddsordninger fra HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse). Senter for fremragende utdanning (SFU) er en ordrning som er i faresonen. 

Status som SFU tildeles miljøer som allerede kan oppvise fremragende kvalitet når det kommer til utdanning. De må også ha gode planer for videre utvikling på feltet.

- Det er viktig å beholde SFU-ordningen for å stimulere til resultater på utdanningsfeltet. Senter gir status på utdanningsfeltet på samme måte som de gjør på forskningsfeltet, mener NTNU-rektoren, som håper dette ikke er noe som vil falle.

Øystein Widding, er senterdirektør ved NTNU SFU Engage bekrefter at det ikke er grunn for dem å ha høye forventninger. Det synes han er trist. Widding mener at signalene og praksis tilsier at regjeringen ikke vil prioritere ressurser på UH-sektoren i tiden fremover.

- Man kan jo si mye om sittende regjering, men de har vært relativt flinke til å senke forventningene til satsingen på UH-sektoren.

Selv om det ikke får konsekvenser for SFU Engage frykter han for ordningen, og peker på at tidligere minister for høyere utdanning, Ola Borten Moe, har signalisert at SFU-ordningen kan bli fjernet. 

 - SFU-ordningen sentrene er en viktig spiss for å teste og utvikle fremragende utdanning. Å overføre ansvaret for dette til hvert enkelt universitet, vil ikke gi like god effekt, sier han.

NTNUs campussamling

En annen lekkasje er at NTNU får penger til oppstart av Campussamlingsprosjektet i Trondheim. Det bevilges 178 millioner kroner i 2024 til oppstarten. Det ble klart alt da høyere utdanningsminister Borch og statsminister Støre besøkte Gløshaugen i midten av august.

- Her venter vi ikke noen store overraskelser, men vi venter at det kommer noe mer detaljert om totalrammen, her har det vært nevnt tall tidligere, men vi kjenner ikke detaljene. Det man kan vente seg på Campussamlingsprosjektet er at det kommer mer tydelige overordnede føringer, sier Borg.

Økonomiske utfordringer

Økonomiske omstendigheter tærer for øyeblikket på flere institusjoner. Universitetene er ingen unntak. Universitetsavisa har de siste ukene omtalt flere fakultet og institutt der det tæres tungt på oppsparte midler og kostnadene skal ned. Det er dog ikke mye man kan vente seg for å kompansere.

- Kostnadene våre må ned og her opplever jeg at det jobbes veldig bra rundt omkring på NTNU. Så vil vi få se hva vi får av lønns- og prisjustering i neste års statsbudsjett. Det kan ha økonomiske konsekvenser for oss. I tillegg må vi følge med på om det kommer noen målrettede kutt. Tidligere år har vi fått dette på bruk av konsulenttjenester og flyreiser, forklarer Borg.

Siri Forsmo, dekan ved MH-fakultetet, som for tiden kutter stort har tidligere sagt til UA at hun ikke har store forventninger rundt statsbudsjettet, men at hun håper det ikke forverrer seg. 

- Jeg håper det ikke blir videre reduksjon over budsjettet. Jeg håper vi får like mye, men blir glad for hver krone ekstra, sa hun.