sSe alle underskriverne nederst i artikkelen
Bare 67% av ungdom med funksjonsnedsettelse kommer seg igjennom norsk videregående skole. Hver fjerde student oppgir at de har en funksjonsnedsettelse. I dag er 10% av den norske arbeidsstokken uføretrygdet.
Vi ønsker med dette å rette en bekymring til rektor. NTNU er et skapende universitet. Vi har landskjent ekspertise innen universell utforming, blant annet med Europas største universell utformings-laboratorium Norsk forskningslaboratorium for universell utforming samt en ny tverrfaglig satsning på universell design av tjenester, kalt Tjenester for Alle.
I prosjektet «Tjenester for Alle» har vi ved Institutt for design, Institutt for sosialt arbeid og Institutt for pedagogikk og livslang læring jobbet med å forme et fag som skal heve kompetansen om universell utforming av fremtidens tjenesteapparat. Det handler om at det materielle og det immaterielle må spille på lag når vi skal forme mobilitetstjenester, arbeidsplasser, omsorg og utdannelser som gjør enkeltmennesker mest mulig i stand til å leve gode og likestilte liv.
Opptrådd pinlig i møte med brukerorganisasjonene
Den 15. september gjennomførte vi en «Walk of Shame» sammen med Norges Handikapforbund (NHF) og Blindeforbundet. På en tur mellom Lerkendal og Hovedbygget, klarte vi å slite ut representanten Kirsti Stenersen fra NHF på grunn av mangelen på universell utforming av Gløshaugen.
Man skulle tro at vi, i utformingen av ny campus i alle fall hadde muligheten til å forbedre denne triste situasjonen ved å være i forkant av prosessen.
Men i stedet for å ta denne utfordringen på alvor, og tenke «Kunnskap for en bedre verden», har NTNU på høyeste nivå opptrådd pinlig i møte med brukerorganisasjonene som har forsøkt å si fra med noen ytterst få minimumskrav. La oss nevne:
Grønn energi stilles opp mot andre bærekraftsmål i styrebehandling: I NTNU-styret var det tydelig at fornybar energi som «bærekraft» trumfer tilgang på god utdanning for alle. Broen som skulle sikre adkomst fra Hesthagen til Gløshaugen ble latterliggjort for eksempel gjennom kommentaren om at «man kan vel bare kjøpe en heis på Clas Ohlson». Et hovedprinsipp for FNs bærekraftsmål er "Leaving no one behind" - og peker eksplisitt på blant annet delen av befolkningen med nedsatt funksjonsevne. Selv om kommentaren om Clas Ohlson sikkert var ment for å være morsom, er det at NTNU ikke klarer å legge opp til en reell og saklig debatt om tilgangen på fremtidens campus noe som i beste fall vitner om kunnskapsløshet, og i verste fall om arroganse og diskriminering.
Dårlig universell utforming i Helgasetr
Dårlig heiskapasitet, overdreven bruk av glass og manglende tilgang på sosiale soner: Helgasetr er det nye bygget for Institutt for sosialt arbeid – med universell utforming høyt flagget i markedsføringen. Likevel har dette slett ikke blitt gjennomført. Det nye bygget Helgasetr skal romme studenter, som skal lære om funksjonsnedsettelse. Ironisk nok, er bygget slik at man kommer inn som rullestolbruker og ser at de mest attraktive områdene er dem man ikke har mulighet til å ferdes i. Soner som er skapt for sosiale møteplasser er nemlig lagt midtveis i trappeløp. I en paneldebatt i forbindelse med emnet Tjenester for Alle, med FFOs Cato Lie og stipendiat Stine Berre, sa Berre det så enkelt:
«Når jeg kommer inn i et sånt bygg, da ser jeg jo, at her har de ikke tenkt på meg».
I tillegg fortsetter man med den lite gjennomtenkte bruken av glass, noe som skoler og andre offentlige bygg over hele Norge har måtte bruke ressurser på å dekke til i etterkant for å hindre visuell støy. Større arealer med mye glass gir lyd og lysforhold som er forstyrrende for en læringssituasjon, både for mennesker med og uten funksjonsnedsettelse.
Areal viktigere enn å ivareta alle
Bekymring fra brukerorganisasjoner besvares av kommunikasjonsavdelingen: For å gjøre situasjonen enda mer pinlig, lar rektor campus-direktøren Kvidal svare på bekymringer direkte rettet mot rektor. Bekymringer har kommet fra tunge og viktige brukerorganisasjoner som Norges Handikapforbund, Norges Døveforbund, Blindeforbundet og Funksjonshemmedes fellesorganisasjon i flere omganger. Svarene som gis i brevet til brukerorganisasjoner er tatt direkte fra Statsbygg sine egne planer og avveininger basert på kost versus nytte og svarer ikke på bekymringene. Det nevnes at heiskapasitet ikke skal gå på bekostning av arealbruk. Statsbygg vurderer sosiale soner i trapp som god planløsning. Dette til tross for at det ikke vil være i bruk av alle, fordi man utestenger ansatte og studenter; inkludert dem som har barnevogn, bruker krykker, eller har andre problemer med å gå.
At Helgasetr-prosjektet går på en smell i forhold til arealmangel, er nok ikke så overraskende. Men dette er faktisk et bygg hvor universell utforming er flagget høyt uten at det er opprettet en brukergruppe som skal ha fokus på universell utforming før det synes å være for seint. At man i tillegg evner å tie stille eller latterliggjøre saker rundt universell utforming generelt av ny campus i NTNU-styret, er trist. Og Hva betyr funksjonsareal? I svaret fra Kvidal og Statsbygg, sies det rett ut, at er du funksjonshemmet så betyr du mindre - vi kan jo miste “funksjonsareal”. For ikke å glemme, det NTNU signaliserer med dette er at det å maksimere funksjonsarealet er mer viktig enn å faktisk ivareta alle menneskene som skal virke i bygningen, både nå og i fremtiden.
Det er mange som har rynket pannen rundt om i landet på grunn av det manglende fokuset på universell utforming ved Norges største universitet. (Se for eksempel twittermelding fra stortingsrepresentant Karin Andersen.)
God design handler om å være i forkant og ha med menneskene som skal ferdes i bygget involvert direkte og indirekte helt fra starten av prosessen. God universell design handler om å tenke på mer enn én brukergruppe, å få oversikt over hvem det gjelder, og FN-prinsippet «Leave no one behind». Inkluderes ikke folk før man er klar til å bygge, og budsjettet er fordelt, mangler man tre viktige ting: muligheten til å tenke kreativt og helhetlig for få til gode løsninger (design og arkitektur); midler til å gjennomføre det, og gode nok retningslinjer for hva implementerende aktører skal imøtekomme. Å komme så langt i prosessen at man må hevde at man ikke har råd til å løse problemet, og dessuten mangle gode planer for universell utforming i forkant av bygging, er svært uheldig med tanke på regjeringens mål om at Norge skal være universelt utformet innen 2025. Dette blir både mislykket medvirkning og mislykket design.
Vi håper NTNU vil snu
Vi som fagmiljø vil oppfordre til at man tar et steg tilbake og ser på hva man kan få til for å sikre universell utforming, og får et bredere kunnskapsgrunnlag over hvem NTNU Campus skal være til for. Samtidig kan man se på hva andre universiteter har gjort for å sikre universell utforming av undervisningsbygg. Universitetet i Barcelona, Pompeu Fabra, ble brukt som eksempel i vår paneldebatt.
Kunnskap for en bedre verden handler om at vi bygger et universitet hvor du som ansatt og student skal få jobbe, ikke falle utenfor, ikke føle deg utenfor, i framtida. Universitetet er ingenting uten menneskene som skaper kunnskapen for en bedre verden.
Vi håper NTNU vil snu, at Anne Borg og dekanene for hvert nye fakultetsbygg tar universell utforming – eller god design om du vil – på alvor. Det er vår utfordring og vårt ansvar å sikre en arbeidsplass og en utdanning for alle. Det er det som er bærekraftig!
Forfattet av Brita Fladvad Nielsen, Torill Ringsø, Anne Britt Torkildsby, Mari Bjerck, Marikken Høiseth, Ole Wattne
Med støtte og signatur fra:
Institutt for design:
Brita Fladvad Nielsen, førsteamanuensis i tjenestedesign og prosjektleder for “Tjenester for Alle”
Mari Bjerck, førsteamanuensis
Marikken Høiseth, førsteamanuensis
Ole E. Wattne. universitetslektor
Eira Taksdal. vitenskapelig assistent
Jóhannes B. Sigurjónson, førsteamanuensis
Institutt for sosialt arbeid:
Jan Tøssebro, professor
Rannveig Frøseth Sinkaberg, stipendiat
Stine Berre, stipendiat
Ingunn Fylkesnes, førsteamanuensis
Malin Fævelen, stipendiat
Hanna P.S. Dyrendahl, stipendiat
Marie Florence Moufack, universitetslektor
Fleurtje Huiskes, vitenskapelig assistent
Anne Juberg, førsteamanuensis
Signe Marie Søraunet, seniorkonsulent
Nina Schiøll Skjefstad, førsteamanuensis
Cecilie Ellefsen, universitetslektor
Linda Marie Dyrlid, førstelektor
Nina Helen Aas Røkkum, stipendiat
May Gresdahl, stipendiat
Heidi Pedersen, førsteamanuensis
Lene Augusta Ulfseth, førsteamanuensis
Willy Lichtwarck, professor
Riina Kiik, professor
Berit Berg, professor
Anne Moe, førsteamanuensis
Hilde Maria Thrana, førsteamanuensis
Marianne Hedlund, professor
Ieva Salkauskiene, stipendiat
Roar Sundby, førstelektor
Bente Heggem Kojan, professor
Institutt for pedagogikk og livslang læring:
Ottar Ness, professor
Camilla Fikse, førsteamanuensis
Daniel Schofield, førsteamanuensis
Jonathan Reams, førsteamanuensis
Marit Ursin, førsteamanuensis
Vegard Johansen, professor
Ellen Saur, professor
Kristin Landrø, universitetslektor
Hans Petter Ulleberg, førsteamanuensis
Gunhild Marie Roald, førsteamanuensis
Siri Mordal, PhD-stipendiat
Lill-Ann Sætnan, universitetslektor
Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
Dina von Heimburg, universitetslektor
Institutt for språk og litteratur:
Torill Ringsø, stipendiat
Lindsay N. Ferrara, førsteamanuensis
Anna-Lena Nilsson, professor i tegnspråk og tolking
Marita Løkken, stipendiat
Marianne P. Nyhus, universitetslektor
Guri Amundsen, universitetslektor
Anne Dahl, førsteamanuensis
Gøril Thomassen Hammerstad, professor
Kristin Halvorsen, førsteamanuensis
Heidi Gilstad, førsteamanuensis
Ellen Andenæs, førsteamanuensis
Rein Ove Sikveland, førsteamanuensis
Institutt for vareproduksjon og byggteknikk
Anne Britt Torkildsby, førsteamanuensis og forsker på Norsk forskningslaboratorium for universell utforming
Nina Tvenge, universitetslektor
Anne-Kristin Kvitle, stipendiat
Jonny Nersveen, førsteamanuensis og forskningsansvarlig for Norsk forskningslaboratorium for universell utforming
Kari Oline Øverseth, professor i teknologidesign og ledelse
Brittany Arnold, stipendiat
Institutt for psykisk helse
Aud Elisabeth Witsø, førsteamanuensis
Odd Morten Mjøen, førsteamanuensis i helsevitenskap
Lisbeth Kvam, førsteamanuensis
Tone Ristad, stipendiat
Gemma Goodall, forsker
Patrick Kermit, professor
Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap
Sylvia Söderström, professor
Sissel Horghagen, førsteamanuensis
Anita Blakstad Bjørnerås, stipendiat
Eli Langørgen, førsteamanuensis
Ruca Maass, førsteamanuensis
Trine A. Magne, førstelektor
Annelie Schedin Leiulfsrud, førsteamanuensis, PhD. ergoterapeutspesialist i somatisk helse
Institutt for lærerutdanning
Kris Kalkman, førsteamanuensis i pedagogikk og forskningsgruppeleder for utdanningspolitikk, mangfold og ulikhet
Institutt for arkitektur og planlegging
Eli Støa, professor i arkitektur
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Les flere ytringer her.
