Stipendiatene ved HF er mer syke enn andre stipendiater

Sykefraværet blant stipendiater ved HF lå på ti prosent i 2023. Også ved de andre fakultetene har sykefraværet økt, mest ved Fakultet for økonomi. 

Anne Kristine Børresen, dekan ved HF, sier den høye kvinneandelen ved HF kan være en av årsakene til at sykefraværet blant stipendiatene er så høyt.
Publisert Sist oppdatert

Det legemeldte sykefraværet blant stipendiater har økt ved alle fakulteter fra 2022 til 2023, fra 3,4 prosent til 4,7 prosent (se statistikk). 

Høyest er det hos Det humanistiske fakultet, med ti prosent. I fjor lå det på 8,4 prosent.

- Vi er kjent med at HF ligger høyt ved NTNU, og at de humanistiske fakultetene ved de andre breddeuniversitetene også ligger høyt ved sine institusjoner. Dette er en problemstilling vi på HF tar på alvor, og den har vært drøftet både i LOSAM, ledergruppa og fakultetsstyret, sier dekan Anne Kristine Børresen til UA.

- Hva kan det høye sykefraværet komme av?

Anne Kristine Børresen, dekan HF

- En av hypotesene er at dette kan være knyttet til kvinneandel. Det er i samfunnet generelt høyere sykefravær blant kvinner i den aktuelle aldersgruppen, blant annet på grunn av svangerskapsrelatert sykefravær, sier Børresen. 

Børresen sier fakultetet også ser på om det kan være andre forhold som skiller HF-stipendiater fra stipendiater fra andre enheter, men de har per i dag ikke gode nok data om årsakene bak sykefraværet til å trekke konklusjoner.

Også høyt ved Økonomi-fakultetet

Også hos Fakultet for økonomi var sykefraværet høyt i 2023, med 8,3 prosent. Her var tilsvarende tall for 2022 bare 4,7 prosent.

- Det er ikke så lett å svare på hvorfor det har økt så mye. Det viser seg å variere mye over tid, sier dekan Monica Rolfsen. 

Det er to av de største instituttene som står for økningen her, nemlig Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) og NTNU Handelshøyskolen (HHS). Se mer detaljer rundt sykefraværet her lenger nede i saken.  

Gjennomsnittlig sykefraværsprosent for stipendiater, totalt for hele NTNU og fordelt på fakultetene og Vitenskapsmuseet (VM). Ved alle enheter har sykefraværet økt.

Forklarer ikke alt

HF-dekan Børresen sier videre at selv om HF har mange kvinnelige stipendiater, kan ikke dette alene forklare hele omfanget av sykefravær.

- Det er likevel naturlig å se på om vi kan legge enda bedre til rette for at det skal være mulig å kombinere jobb med helserelaterte utfordringer, sier hun.

 - Kan dere gjøre mer for stipendiatene? 

- HF jobber kontinuerlig med oppfølging av stipendiatenes arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Vi har en rekke gode rutiner og tiltak for oppfølging av stipendiater generelt og sykemeldte spesielt, sier hun.

Ifølge Børresen var HF det første fakultetet som innførte gjenoppstartsstipend for stipendiater etter langvarig sykemelding og foreldrepermisjon for å gjøre returen til doktorgradsarbeidet lettere.

Et gjenoppstartsstipend er et stipend du kan søke om hvis du har vært sykemeldt mer enn seks måneder sammenhengende i 100 prosent. Stipendet vil gi deg  én måned ekstra forlengelse av tilsettingsperioden.

- Samtidig ser vi at det kan være behov for å identifisere risikofaktorer for stipendiatene, for å kunne iverksette målretta forebyggende tiltak. I fakultetets periodeplan er det flere tiltak knyttet til dette i 2024, sier Børresen.

Kunstig lavt ved andre fakulteter?

 - I styrepapirene til fakultetsstyremøtet nevnes det at sykefraværet kan være kunstig lavt ved andre fakulteter, fordi de fakultetene som har god råd enkelt kan forlenge perioden. Kan du utdype det?

- Ved HF legger vi stor vekt på at stipendiater skal være godt kjent med sine rettigheter og plikter som arbeidstakere. Vi har over lang tid kommunisert tydelig til stipendiatene våre at det er viktig å registrere sykdom, også for enkeltdager, sier Børresen. 

Hun sier hun ikke vil spekulere i hvilken terskel den enkelte har for å oppsøke lege når arbeidskapasiteten er redusert av helserelaterte forhold. 

- Når det gjelder forlengelser, forholder HF seg strengt til §2-3 i forskrift om ansettelsesvilkår. Det må ellers være opp til hver enkelt enhet å uttale seg om sin praksis, sier hun.

Hun påpeker også at all forskning, både nasjonalt og internasjonalt, viser at det å gjennomføre et doktorgradsarbeid er forbundet med stress, uavhengig av fagområde. 

- Spørsmålet er om det kan være for mye stress over tid, slik at det går ut over helsa. Det er derfor naturlig å arbeide med hvordan man på alle nivå kan bidra til å redusere graden av negativt stress. Vi har planlagt en større kartlegging i 2024 for å finne risikofaktorer for sykmelding, slik at vi kan sette i gang med målretta forebyggende tiltak, sier Børresen.

Har satt i gang tiltak

Sårbar situasjon å være stipendiat, sier dekan Monica Rolfsen.

Dekan Monica Rolfsen forklarer at man har satt i gang tiltak hos de instituttene som har mye sykefravær ved fakultetet, altså IØT og NTNU Handelshøyskolen.

- Som stipendiat er man i en privilegert situasjon, man får holde på med egen forskning i tre år. Men samtidig er det en sårbar situasjon, med usikkerhet rundt om man blir ferdig og hva som venter etterpå, sier Rolfsen. 

IØT arrangerer egne seminarer for sine stipendiater hvor blant annet tids- og arbeidspress er tatt opp som tema. Ved IØT har man også en spesiell utfordring med stipendiater fra utlandet. Det finnes en egen fadderordning spesielt for disse. I enkelte tilfeller får stipendiatene tilbud om bistand fra Bedriftshelsetjenesten og ekstern psykologtjeneste. Ved NTNU Handelshøyskolen arrangeres det jevnlige lunsjer, og gis støtte til andre faglige og sosiale tiltak.

- Det kan være slik at stipendiater nå registrerer egenmeldt sykefravær mer enn før, siden reglene for hva som gir forlengelse er blitt endret. Men dette forklarer selvfølgelig ikke hele økningen, sier Rolfsen.

Ved NTNU Handelshøyskolen har de gjort en oppfølging av de sykmeldte, som viser at ingen av de nåværende sykmeldingene er relatert til forhold på arbeidsplassen. 

Følg UA på Facebook og Instagram.