Styremedlem vil forby metodikken

NTNU fortsetter med faktaundersøkelser

Til tross for sterk kritikk: NTNU ønsker en ny periode med faktaundersøkelser til bruk i arbeidskonflikter.

NTNU har hatt en rekke arbeidskonflikter de siste årene. Faktaundersøkelser en én metode for å løse konfliktene.
NTNU har hatt en rekke arbeidskonflikter de siste årene. Faktaundersøkelser en én metode for å løse konfliktene.
Publisert Sist oppdatert

Universitetet har nå på anbud en ny rammeavtale som skal gjelde fra 8. november 2021. Fristen for å komme med tilbud er 20. oktober.

I behovsbeskrivelsen står det: «Rammeavtale omfatter gjennomføring av undersøkelser og granskinger innen arbeids- og læringsmiljø for å kartlegge faktiske forhold i saker hvor det kan foreligge brudd på arbeidsmiljøloven og annet relevant regelverk. Det kan også bli aktuelt å benytte enkeltressurser hos leverandøren i interne undersøkelser.»

Ordet faktaundersøkelse er ikke nevnt i beskrivelsen.

- NTNU bør forby bruken av faktaundersøkelser, da er vi kvitt dem en gang for alle. De er ikke et godt verktøy for å bedre arbeidsmiljøet. Metodikken er heller konfliktøkende, sier medlem av NTNUs styre, Aksel Tjora.

Aksel Tjora er sosiolog og inne i sin andre periode i NTNU-styret
Aksel Tjora er sosiolog og inne i sin andre periode i NTNU-styret

Synspunktet om å fornye faktaundersøkelser er noe han også har ytret på et styremøte.

- Jeg veit ikke hvor forankret denne anbudsrunden er hos ledelsen. Mitt engasjementet i styret har handlet om at det nettopp skal være forankret i ledelsen at vi ikke skal bruke disse undersøkelsene.

Tjora oppfatter anbudsdokumentene som at NTNU søker etter firma som kan utføre faktaundersøkelser.

- Hva er man egentlig ute etter? Invitasjonen kan kanskje gi spillerom til flere ting, men peker i retning av at det er faktaundersøkelser. Det hadde vært fint hvis noen legger inn et tilbud som handler om bedre måter å løse arbeidskonflikter på, sier ansattrepresentanten til Universitetsavisa.

To år i første omgang

I mai 2019 inngikk NTNU en avtale med Simonsen Vogt Wiig og Stamina AS om å gjennomføre faktaundersøkelser. Avtalen var på to år med en samlet ramme på åtte millioner kroner. Også denne gangen er varigheten på to år med mulighet for forlengelse to ganger til, hver på ett år.

For dem som får tilslaget, kan det bli oppdrag og oppmøte både i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Intervjuer skal foregå i hovedsak på norsk. For hvert oppdrag skal det utarbeides en rapport som overleveres til oppdragsgiver.

Underliggende materiale skal oppbevares av leverandøren og utleveres til oppdragsgiver på forespørsel. Innsynsekspert Vegard Venli har tidligere sagt til UA at det å sette ut granskninger til private, i praksis fører til at man unngår offentlig innsyn.

I anbudsdokumentene er NTNU Vitenskapsmuseet nevnt, men Universitetsavisa har fått brakt på det rene at dette er en feil. Rammeavtalen gjelder for hele NTNU.

Ledelsen ved HR- og HMS-avdelingen fikk onsdag tilbud om å svare på hvorfor NTNU vil inngå nye avtaler om faktaundersøkelser etter den kritikken som har vært. Vi har ikke fått svar fra dem ennå.

Mange kritikere

Bruken av faktaundersøkelser i arbeidskonflikter foretatt av eksterne konsulenter er møtt med kritikk fra flere hold. De ble brukt i konflikten ved Institutt for historiske studier og ved Institutt for sosialt arbeid. I Eikrem-saken har Simonsen Vogt Wiig vært tungt involvert for å kartlegge fakta.

I boka Faktaundersøkelser - «et hybrid konfliktvåpen» på norske arbeidsplasser, skriver forskerne Bitten Nordrik og Tereza Østbø Kuldova ved Arbeidsforskningsinstituttet:

«Vi argumenterer for at denne utviklingen på lang sikt ikke bare representerer en hybrid trussel mot partssamarbeidet, men også, slik vårt materiale viser, mot rettssikkerhet, enkeltindividers helse og det psykososiale arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser

LES OGSÅ: - Denne metoden må aldri mer bli tatt i bruk

NTLs Thomas Ferstad har i UA ytret følgende kritikk:

- Problemet med faktakartlegging er at den i mange tilfeller i avgrenset grad avdekker fakta. I stedet for at arbeidsgiver tar ansvaret, blir det dyttet over på enkeltpersoner som blir gjort til syndebukker.

Dette igjen mener han bidrar til å eskalere konflikten.

Rammeavtalen som er sendt ut på anbud nå, er anslått å koste NTNU mellom halvannen og to milloner kroner årlig med totalverdi på ti millioner. Da er moms ikke medregnet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS