Faktaundersøkelsen granskes:

- Denne metoden må aldri mer bli tatt i bruk

- De ga beskjed om at du måtte forklare deg, og at det du sa kunne være selvinkriminerende.

Historieprofessorene Kristian Steinnes, Øyvind Thomassen og Hans Otto Frøland har ikke mye godt å ai om faktagransking som metode. - Må aldri mer bli tatt i bruk.
Historieprofessorene Kristian Steinnes, Øyvind Thomassen og Hans Otto Frøland har ikke mye godt å ai om faktagransking som metode. - Må aldri mer bli tatt i bruk.
Publisert Sist oppdatert

Historieprofessorene Øyvind Thomassen, Kristian Steinnes og Hans Otto Frøland har alle tre deltatt i faktaundersøkelsen som ble gjennomført i 2019 ved daværende Institutt for historiske studier.

AFI-forskerne Nordrik og Kuldova vil ikke si noe til Universitetsavisa om hvilke institusjoner som har vært inkludert i deres forskningsrapport. Thomassen og Steinnes bekrefter imidlertid begge overfor UA at IHS har vært inkludert i undersøkelsen, og at de har deltatt i den som respondenter.

I intervjuet med Universitetsavisa beretter Nordrik og Kuldova om hvordan respondentene i de totalt 22 casene, da de fikk lese gjennom hele manuskriptet og kunne lese andres beskrivelser av egne opplevelser, ble slått av hvor gjenkjennbare historiene var.

Medvirkningsplikt

Faktaundersøkelse ved NTNU

* «Faktaundersøkelse er en systematisk metode for grundig og rettferdig behandling av ansatte og ledere i vanskelige arbeidsmiljø-, konfliktsaker eller varslingssaker, f.eks. der ansatte mener seg utsatt for uheldig, krenkende, utilbørlig eller trakasserende opptreden fra andre i arbeidsmiljøet,» skriver Arbeidsmiljøspesialistene på sin nettside.

* Metoden er utviklet av Ståle Einarsen, Harald Pedersen og Helge Hoel.

* Ved NTNU er metoden anvendt ved daværende Institutt for historiske studier og Institutt for sosialt arbeid.

Dette gjelder også for Steinnes og Thomassen. De kommenterer måten man, via arbeidsgivers betoning av «medvirkningsplikt» stiller til intervju med faktaundersøkerne, får seg forelagt påstander og anklager som skal besvares der og da, for så å bli bedt om, eller snarere avkrevd, signatur av referat helst innen man forlater rommet. Steinnes:

- De ga beskjed om at du måtte forklare deg, og at det du sa kunne være selvinkriminerende.

- Men dere fikk anledning til å imøtegå anklager og påstander, og til å komme med motdokumentasjon?

- Den var de i liten grad interessert i, sier Thomassen. Han beskriver hvordan medbrakt dokumentasjon ble tatt imot, for siden ikke å bli sett igjen. Til overmål valgte intervjuerne å legge til grunn en usignert første versjon av referatet fra samtalen med ham, hvor hans korrigereringer ikke var med. Ukorrigerte og usignerte påstander ble senere brukt i tiltalepunkter, selv om ledelsen utmerket godt visste at det signerte referatet viste noe annet, forklarer han.

- Jeg opplevde at dokumentasjonen jeg la fram ble brukt på tilfeldig og selektivt vis, sier Steinnes.

Denne prosessen, med å kreve at ansatte stilte til intervju som kunne være selvinkriminerende, for deretter å erfare mangelfull og svak innvirkning på referat og egne tilsvar, ledet så fram til formulering av en rad momenter som utgjorde faktaundersøkernes sluttprodukt. Disse momentene ble gitt merkelappen «fakta.»

- De var etterforskere, ledelsen dommere

Historieprofessorenes karakteristikk av denne merkelappen er nådeløs.

- Det som her framlegges er en collage av angivelige opplevelser, som har til felles at det er subjektive uttrykk, men de får gjerne status som faktum, sier Frøland.

- På utsiden ser dette fint ut, kommenterer Steinnes.

- Vi er intervjuet, vi får imøtegått påstander og sagt vårt, og satt vår signatur under sluttproduktet. Slik ser det ut fra på utsiden.

Betraktet fra innsiden har dette vært opplevd som en rettsløs prosess, en prosess hvor faktagranskerne var både etterforskere, påtalemyndighet og ledelsen var dommere, og hvor man bare i begrenset grad får komme til orde.

- Med henvisning til medvirkningsplikten får du heller ikke lov til å avstå fra å delta eller svare selv om det kan være selvinkriminerende. Dette blir ekstra problematisk når jeg følte meg satt under mistanke for noe jeg ikke visste hva var. Det var en prosess der faktagranskerne var både etterforskere, påtalemyndighet og ledelsen var dommere, sier Thomasssen.

- Psykologiserte fram en konflikt

De tre kjenner seg igjen i AFI-forskernes kritikk av psykologiseringen av arbeidsplasskonflikten.

- Dette handlet i utgangpunktet om kritikk av lederbeslutninger. I faktaundersøkelsen ble årsakene til konflikten lagt til side, i stedet psykologiserte man fram en konflikt mellom kolleger. Det handlet om å flytte fokus fra kritikk av arbeidsgiver til å handle om kollegial konflikt.

- Individualisering og psykologisering har vært sentralt i prosessen omkring faktaundersøkelsen, istemmer Thomassen.

- Jeg har opplevd dette som forsøk på manipulering gjennom å søke å påføre meg følelse av skam og skyld, for at jeg ikke skulle gå videre med kritikkverdige forhold som faktagranskerne ikke ønsket nevnt i sluttrapporten.

- Men hva gjør man i en situasjon hvor dype konflikter har fått lov til å utvikle seg på en arbeidsplass?

Her svarer samtlige unisont: Ved hjelp av de instanser som foreligger – tillitsvalgte, vernelinje og bedriftshelsetjeneste.

Men ved IHS ble både tillitsvalgte og verneombud gjort til del i konflikten. Kristian Steinnes hadde vært lokal leder for Forskerforbundet, men ble besluttet tvangsflyttet fra instituttet etter at han gikk av. Det var denne beslutningen som foranlediget et protestbrev, signert av blant annet Frøland. Thomassen var på sin side lokalt verneombud. Thomassen ble siden utsatt for sanksjoner fra arbeidsgiver, sanksjoner som han bestrider, blant annet ved å bringe saken inn for Sivilombudsmannen. Denne saken er foreløpig ikke endelig avgjort.

- Ville ikke hatt en sjanse på egenhånd

- Har dere noe råd å komme med til ansatte ved arbeidsplasser hvor det blir besluttet å ta faktaundersøkelse i bruk?

- Det må være umiddelbart å hente inn advokatbistand, og søke hjelp og råd hos kolleger. Om vi hadde stått alene ville vi ikke hatt en sjanse, sier Thomassen.

- Har det kommet noe godt ut av bruken av faktaundersøkelse ved IHS?

Frøland: - Jeg kan ikke si det. For min del sitter jeg fortsatt igjen med en følelse av fremmedgjøring og usikkerhet etterpå. Denne metoden må aldri mer bli tatt i bruk, og jeg oppfordrer NTNU til å skrote den.

Steinnes: - Det måtte i så fall være at metoden er underminert og diskreditert.

Thomassen: - Arbeidsgiver har etablert et stigma rundt oss. Vi blir nedvurdert og umenneskeliggjort, som ledd i å legitimere ledelsens handlemåte. Jeg ser ikke mye positivt i dette.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS