Universitetsbiblioteket

Ønsker å utarbeide ny strategi for rettigheter til egen forskning

Det var stor oppslutning om en slik strategi da Bibliotekrådet ved NTNU hadde sitt første møte mandag.

Biblioteksjef Sigurd Eriksson og prorektor Tor Grande foran Teknologibiblioteket i Hovedbygningen: - Diskusjonen om hvordan vi bruker ressursene knyttet til åpen vitenskap, blir viktig, sier Grande.
Biblioteksjef Sigurd Eriksson og prorektor Tor Grande foran Teknologibiblioteket i Hovedbygningen: - Diskusjonen om hvordan vi bruker ressursene knyttet til åpen vitenskap, blir viktig, sier Grande.
Publisert Sist oppdatert

NTNU universitetsbiblioteket blir organisert på en ny måte fra 1. juni. Samtidig skal et nyetablert bibliotekråd sørge for å ha et overordnet blikk på utviklingen av bibliotekets virksomhet.

Det nye bibliotekrådet ved NTNU diskuterte store og viktige spørsmål da det møttes for første gang mandag.

- En rød tråd i dag var åpen vitenskap, hvor Universitetsbiblioteket spiller en viktig rolle som forvalter av NTNUs politikk på området, fortalte biblioteksjef Sigurd Eriksson rett etter at rådets første møte var over.

Fakta

Bibliotekrådet

Mandat:

Bibliotekrådet ved NTNU skal rådgi rektor om overordnete mål, prioriteringer og strategier for universitetsbiblioteket, innenfor rammen av gjeldende lover, forskrifter og reglement, samt vedtak fattet av styret og rektor.

Sentrale tema for behandling i Bibliotekrådet vil være:

  • Overordnete mål, prioriteringer og tjenester for universitetsbibliotekets virksomhet
  • Strategier og langtidsplaner, med særlig vekt på strategi for å støtte NTNUs utdanning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, innovasjon og nyskaping og formidling.
  • Årsplan og budsjett for universitetsbiblioteket

Medlemmer av utvalget er:

  • Aurora Dahl, prodekan, Det humanistiske fakultet
  • Jesper A. Pedersen, prodekan, Fakuletet for samfunns- og utdanningsvitenskap
  • Karina Mathisen, prodekan, Fakultet for naturvitenskap
  • Astrid Stadheim, prodekan, Fakultet for ingeniørvitenskap
  • Torstein Baade Rø, Fakultet for medisin og helsevitenskap
  • Rune Volden, instituttleder, Institutt for IKT og realfag, Ålesund
  • Jørgen Valseth, student
  • Jens Vigen, Archive Section Leader, Cern Scientific Information Service

Bibliotekrådet skal gi råd til rektor om overordnede mål, prioriteringer og strategier for Universitetsbiblioteket (UB), jf mandatet omtalt i faktaboksen.

Rådet skal også følge opp litteratur- og publiseringsramma, som i år er på 140 millioner kroner. Den gjør det mulig å sikre at ansatte og studenter får tilgang til kunnskap, og at forskerne får publisert ny kunnskap i de kanalene de finner relevant å publisere i.

Ifølge biblioteksjefen er det lite trolig at ramma blir særlig større i årene framover. Samtidig stiger prisene i forlagsavtalen. Da må Bibliotekrådet gi råd om hvordan bruken av ramma skal prioriteres.

- Det må til for vi vil aldri få dekket tilgangen til alt vi ønsker av tidsskrift og de nye som kommer til, som nærmest øker eksponentielt.

Til stede på det første møtet i Bibliotekrådet var også Tor Grande, prorektor for forskning og formidling. Det er han som har ansvaret for NTNU UB i rektoratet.

- Diskusjonen om hvordan vi bruker ressursene riktig knyttet til åpen vitenskap blir viktig og krevende, sier han til Universitetsavisa.

Første møte i flunkende nytt bibliotekråd. Fra venstre: Jørgen Valseth, Astrid Stadheim, Jesper A. Pedersen, Rune Volden, Torstein Baade Rø, Jens Vigen, Karina Mathisen, sekretær Åslaug Mostad, Sigurd Eriksson og Tor Grande. Aurora Dahl var ikke til stede da bildet ble tatt.
Første møte i flunkende nytt bibliotekråd. Fra venstre: Jørgen Valseth, Astrid Stadheim, Jesper A. Pedersen, Rune Volden, Torstein Baade Rø, Jens Vigen, Karina Mathisen, sekretær Åslaug Mostad, Sigurd Eriksson og Tor Grande. Aurora Dahl var ikke til stede da bildet ble tatt.

Beholder rettighetene selv

Ett viktig spørsmål som blir en beslutningssak etter hvert, er om NTNU skal innføre en rettighetsstrategi (Rights Retention Strategy). Som forsker vil du da få beholde rettighetene til ditt arbeid i stedet for, som i dag, å gi fra deg rettighetene til forlagene. De fagfellevurderte artiklene blir arkivert og gjort åpent tilgjengelig.

- Det var stor tilslutning til forslaget om en slik rettighetsstrategi i Bibliotekrådet. Vi håper NTNU vil stille seg bak. Forslaget er også knyttet opp til den nasjonale ambisjonen om at alle kunnskap skal være åpent tilgjengelig i løpet av 2024, sier Grande.

Universitetet i Tromsø har allerede vedtatt en slik strategi som ble gjort gjeldende fra 1. januar i år. Målet er å legge til rette for at all forskningslitteratur, ikke bare den som har ekstern finansiering, skal bli tilgjengelig med grønn Open Access.

For NTNUs del innebærer Grønn Open Access at du som forfatter gjør en fagfellevurdert versjon av din artikkel åpent tilgjengelig gjennom egenarkivering i digitale institusjonsarkiv (for eksempel NTNU Open), faglige arkiv (for eksempel PubMed Central, eller gjennom forskernettverkprofiler, slik som Researchgate og Academia.

Rettighetsstrategien til UiT går ut på at uavhengig av publiseringskanal skal fulltekstkopier av vitenskapelige artikler skrevet av ansatte og studenter lastes opp fortløpende i det nasjonale registeret, det som i dag kalles Christin.

Flere fysiske besøk under pandemien

Alt henger sammen med alt, som tidligere statsminister Brundtland pleide å si. Det gjelder ikke her. Selv om det, ifølge Eriksson, er en god timing at Bibliotekrådet etableres nå like før Universitetsbiblioteket iverksetter sin omorganisering 1. juni, ville rådet kommet uansett.

- Den nye organisasjonen vil ha som prinsipp at uavhengig av hvor du sitter i Norge, så skal student og ansatt få det samme tjenestetilbudet, sier Grande.

Mye har skjedd innenfor dette området siden Grande var doktorgradsstudent. Han var jevnt og trutt innom biblioteket for å hente relevant litteratur for avhandlinga.

- De siste 10 – 20 årene har jeg knapt satt mine bein der siden, så mye er digitalisert. Alt er veldig annerledes i dag når kunnskap er tilgjengelig virtuelt. Samtidig blir det for enkelt å si at alt blir virtuelt. Bibliotekene er viktige møteplasser og det fysiske rommet har en del verdier som er utrolig viktig.

- Tallene for fysiske besøk har vokst under pandemien, skyter Eriksson inn.

Noen ansatte ved UB understreket hvor viktig de 15 bibliotekene er for NTNUs 44.000 studenter og nærmere 8.000 ansatte i et innlegg for noen år siden. «Biblioteket – universitetets bankende hjerte», kalte de virksomheten.

Ny inndeling i seksjoner

13 bibliotek er spredt rundt på campusene i Trondheim. I tillegg er det ett bibliotek i Ålesund og ett i Gjøvik. Omorganiseringa vil føre til to færre seksjoner enn før og de fem nye vil ha ny oppdeling:

1) Forskningsstøtte og dataanalyse knyttet til forskningsdata

2) Undervisning og læringsstøtte

3) Bibliotek, kunnskapssted og inspirasjon - her samles alle bibliotekene og det virtuelle bibliotek

4) Kommunikasjon, innovasjon og kompetanse

5) Samlinger, ressurser og digitale tjenester, denne skal støtte de andre seksjonene med inngåelser av avtaler, ansvar for spesialsamlinger og drift og vedlikehold av digitale tjenester.

Sju seksjonsledere blir dermed redusert til fem i den nye organisasjonen. To av disse stillingene som seksjonsleder er utlyst, og tre blir besatt gjennom innplassering. Ingen medarbeidere mister jobben i dette omstillingsarbeidet, noe som har vært et klart premiss.

- Et viktig prinsipp i den nye organisasjonen vil være å jobbe mer teambasert, i selvstyrte team på tvers av fysiske lokasjoner og fagmiljøer. Det vil bli utarbeidet en helhetlig plan for å øke kompetansen på det å jobbe i team, sier Eriksson.

- I UB er det fantastisk med kompetanse hos enkeltpersoner og i mange små miljøer. Jeg er overveldet over den kompetansen som finnes. Gjennom mer vektlegging av teambasert organisering av arbeidet vil vi få delt denne kompetansen ut i organisasjonen slik at flere lærer seg det som eksempelvis én kollega på Dragvoll kan i dag, sier Eriksson.

UB har mange team og små grupper i dag også, men nå skal de samhandle mer i team, og det er nytt for mange.

- Det som er så bra med NTNU er at det finnes kompetanse på alt, også teamarbeid. Vi har opprettet et samarbeid med Endre Sjøvold og Frode Heldal ved Handelshøyskolen for å utnytte deres kompetanse på området. Teamarbeid blir førsteprioritet i utviklingen av UB framover.

Det har vært en artig dag, sier biblioteksjefen, som får en travel tid når en ny organisasjon trer i kraft fra første juni.

- Det blir den vanskeligste delen: Å gjennomføre og levere det vi ønsker å oppnå med omorganiseringa.