Beredskapen skal opp

NTNU utarbeider en risiko- og sårbarhetsanalyse, og har ansatt egen sikkerhets- og beredskapsleder. Strengere adgangskontroll på campus er en av problemstillingene for beredskapsarbeidet.

Publisert
Vektvest: En slik type treningsvest kan ha vært årsaken til bombebekymring på campus NTNU i fjor.

2012: En bombemann ved NTNU? En mann gikk ubesværet rundt på en av NTNUs campuser – iført en vest med hva som kunne se ut som eksplosiver sydd inn i lommer rundt livet. En tilskuer tok til sist kontakt med politiet. Innen politimannskap dukket opp, var mannen med vesten forsvunnet. NTNU gav politiet bilder fra overvåkningskameraene. Mannen lot seg ikke identifiseres utfra bildene.

I ettertid har man tenkt seg at vesten han bar på kan være en såkalt vektvest (se bildet).

ROS-analyse

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) fortalte denne historien, og viste bilder fra overvåkingsvideoen, på et sikkerhets- og beredskapsseminar for universitets- og høyskolesektoren i desember i fjor.

PST har etterlyst mer kontroll med hvem som går inn og ut av campus, og i farene ved kunnskapsoverføring til land vi ikke ønsker samarbeid med. I regjeringens oppfølging etter 22.juli-terrorer, forlanger Kunnskapsdepartementet at også universitetene i landet utarbeider egne trusselvurderinger.

NTNU har snart klar sin risiko- og sårbarhetsanalyse – en såkalt ROS-analyse. Den skal kartlegge sannsynlighet og konsekvenser av alle slags alvorlige, uønskede hendelser. Tiltakene som utledes av trusselvurderingene, kan bli forankret rundt årsskiftet.

En lokal ROS-analyse vil naturlig nok fokusere på egen virksomhets særegne utfordringer med hensyn til trusselbildet.

NTNU har nå ansatt egen sikkerhets- og beredskapsleder. Lars Strømmen leder universitetets arbeid med å utarbeide ROS-analysen. Sikkerhets- og beredskapsleder er en nyopprettet stilling ved universitetet. Strømmen har bakgrunn fra Forsvaret og som sikkerhetsansvarlig ved Trondheim lufthavn.

Skyting på campus

En ROS-analyse skal kartlegge truslenes sannsynlighet og alvorlighetsgrad. På bakgrunn av dette utarbeides tiltak for å hindre, eller minske konsekvensene av, ulike angrep på virksomheten.

NTNU har nylig gjennomført en høringsrunde blant fakultetene om beredskap. Skyting på campus er et av trusselbildene. Skoleskytinger, som senest i Newtown, Connecticut i USA, har igjen aktualisert situasjonen. Allerede i 2009 ba KD skolene om å vurdere sikkerheten. Nå har turen komme til høyere utdanning.

Det er over 200 000 studenter i Norge. Store konsentrasjoner av mennesker på geografisk små områder som en campus er en stor utfordring for beredskapen, påpeker Kunnskapsdepartementet i sin risiko- og beredskapsplan.

Vil ikke inspirere til onde hensikter

Ved NTNU er det omkring 26 000 ansatte og studenter. Det er mer enn to gjennomsnittlige store norske kommuner. Hva gjør NTNU ved en stor brann, en pandemi eller en gisselsituasjon? Hva er sannsynligheten for en skyteepisode på campus? Hvilken type forskning er mest utsatt for et terrorangrep? Hvilken kunnskaps kan brukes i utviklingen av masseødeleggelsesvåpen?

Strømmen vil imidlertid ikke ut med NTNUs sannsynlighetvurderinger for ulike scenarier. ROS-vurderingene gir ingen fasitsvar. Det er mer et spørsmål om å samle mest mulig ressurser for å gi oss et mest mulig bilde, mener han.

Strømmen er i det hele tatt svært forsiktig med å gi detaljer om ROS-analysen og beredskapen på universitetet. Dette er intern informasjon som benyttes i det løpende arbeidet med å opprettholde beredskap i forhold til alvorlige hendelser, i følge Strømmen.

NTNU er interessert i å kommunisere med universitetsbefolkningen om arbeidet med beredskap, men er samtidig svært selektiv med hva de kommuniserer til hvem.

Adgangskontroll på campus

Problemstillingene er den samme som i samfunnet forøvrig: Balansegangene mellom hensynet til samfunnets sikkerhet, og hensynet til individuelle rettigheter.

I dag utøves mild adgangskontroll til visse deler av bygningsmassen. Mest mulig åpenhet på campus, også i fysisk forstand, er en del av det akademiske ideal. I den andre enden av skalaen, er fysisk adgangskontroll for i det hele tatt å komme inn på campusområdet.

Strømmen, med bakgrunn fra sikkerhetsarbeid ved Trondheim lufthavn, ser ikke for seg den type bevegelsesbegrensning.

Det er ikke tatt noen avgjørelser med hensyn til hvilket nivå universitetene skal legge seg på. Dette har også sammenheng med den til enhver tid gjeldende trusselvurderingen fra nasjonale sikkerhetsmyndigheter.

Allerede i dag gir systemet med adgangskort, kodet og elektronisk styrte låser NTNU mulighet til å iverksette strengere kontroll med hvem som kommer inn, på meget kort varsel, i følge Strømmen.

Antiterrorøvelse på NTNU

Som en del av beredskapen pålegger departementet institusjonene å gjennomføre jevnlige øvelser. Scenarioet bør være hendelser som er øverst på sannsynlighetsskalaen i ROS-analysene, og med de største konsekvensene.

NTNU gjennomførte en antiterrorøvelse i fjor med relevante aktører, deriblant politimyndigheter. Hvilket scenario det ble øvet på, vil ikke Strømmen fortelle om.

NTNU har hatt møter med politiet, beredskapsansvarlige i fylkeskommunen og kommunen. PST har vært en «diskusjonspartner gjennom prosessen», ifølge Strømmen. Vurderinger fra nasjonale sikkerhets- og beredskapsmyndigheter har bidratt til å lage trusselvurderingene.