Festival for mer potent sosiologi

Professor Aksel Tjora ønsker mer positiv trøkk, sterkere identitet og følelse av fellesskap inn i sosiologifaget. Den slags blir det sosiologifestival av.

Publisert Sist oppdatert






- Utgangspunktet er rett og slett å prøve å få til et større, åpent, faglig engasjement . Vi vil ha alle med, fra bachelor- og masterstudenter til vitenskapelig ansatte og ferdig utdannede sosiologer i ulike typer jobber, sier Tjora.



For professoren, som selv har analysert en rekke sider ved nettopp festivalutviklingen i Norge, var knapt noe mer naturlig enn å etablere en selv. I går strømmet rundt 120 interesserte til Blæst.

I døra kunne de kjøpe T-skjorter, alle fikk klipset obligatoriske festivalbånd rundt håndleddene og ble utstyrt med Buttons og budskapet: «Jeg forsker på oss».



Mangler fellesskap

- Jeg mener vi mangler følelsen av fellesskap. Vi som underviser og forsker, jobber selvstendig og driver med vårt. Studenter og stipendiater holder på med sitt. Særlig bør studentene dras mer med i noe de kan oppfatte mer som et sammenhengende miljø som driver et fag, sier han.

Tjora, som har vært redaktør for boken «Festival! Mellom rølp, kultur og næring», sveipet innom festivaler som fenomen i sin intro. Han beskrev dem som åpne, åpne, tilgjengelige hendelser, en feiring og muntert fellesskap som gir mening både sosialt og faglig.



Mer potent

- Jeg er opptatt av en sterkere sosiologisk identitet. Jeg er opptatt av trygge studenter som skal gjøres trygge til å ta gode, kreative valg. Og; jeg er opptatt av en mer potent sosiologi, saTjora.

Og:

- En sosiologifestival er kanskje et bittelite steg i en slik retning, men det kan være et morsomt steg, sa Tjora.

Professoren viser til at sosiologifeltet preges av stort mangfold der folk jobber med svært forskjellige ting. Det er en kjensgjerning at mange studenter er i tvil om hva de faktisk kan jobbe med. Derfor var første del av programmet viet til operativ sosiologi. Fem yrkesutøvere var hyret inn for å fortelle om seg og bruken av faget i jobbene sine.

Søk læring

Hans Hysing Olsen jobber i Statoil i Trondheim, og listet opp hva sosiologer kan, som er viktig:

- Vi kan mye om sosiale systemer, som enhver organisasjon er. Vi kan mye om analysemetodikk. Vi har helhetsperspektiv. Vi kan en del om problemanalyse og årsaksanalyse. Vi har spesialkompetanse på mange felt, sa Hysing Olsen.

Han la ikke skjul på at det er utfordringer med å jobbe tverrfaglig i en organisasjon som Statoil, som for en stor del består av hardkokte teknologer.

- Jeg er nødt til å forstå hva de snakker om, men de er nok ikke like opptatt av å forstå mitt begrepsapparat, sa sosiologen, som har laget seg sine egne strategier som han også anbefalte andre:

- Ikke vær redd for å prøve nye ting. Bryt løs på nye problemstillinger, selv om du ikke skjønner en dritt. Forstå at det ligger læring i dette, sa han.

Tolke sammenhenger

Ellen Bergsbakk er cand polit i sosiologi fra NTNU. Hun jobber nå i WorleyParsons i Stavanger, et av verdens største engineeringselskap.

I karrieren har hun hatt en rekke ulike jobber, men hele veien har hun hatt arbeidsgivere som har stilt krav om at hun forstår konteksten de opererer i.

- Jeg har overnattet i dykkerklokke, jeg har hengt under helikopter og testet redningsutstyr, og jeg har krøpet gjennom og inspisert rørledninger. Det handler om å forstå den sosiale konteksten folk jobber i. Og, er det noe vi sosiologer er gode på, så er det å tolke sosiale sammenhenger, sa Bergsbakk, som avsluttet med å kalle sosiologien verdens beste verktøykasse for å få til det man vil.



Jakt på innspill

Ved ett av bordene sitter bachelorstudentene Tove Mette Guldahl og Mette Lyngen, lyttende, med hver sin kaffekopp. Sammen med 14 andre studenter har de kommet fra Steinkjer og Høgskolen i Nord-Trøndelag til Sosiologifestival i Trondheim.

- Jeg er her for å få innspill til bacheloroppgaven min. Det skal være et Bokbad her, og jeg er på utkikk etter teori til skrivingen som starter etter jul, sier Tove Mette Guldahl.

- Både fint og nyttig å høre på de som har tatt utdanningen, og som er levende eksempler på at det faktisk er gode og relevante jobber å få, sier Mette Lyngen.



Finanskrise og samfunnskritikk

Den aller første sosiologifestivalen var delt i ulike bolker. Førsteamanuensis Ulla Forseth og professor Johan Fredrik Rye fra NTNU bød på henholdsvis sosiologiske fortellinger fra finanskrisa og sosial dumping eller sosial jumping – om østeuropeere på det norske arbeidsmarkedet.

På programmet stod også paneldebatt med tema sosiologi som offentlig samfunnskritikk, fulgt av bokbad med forfattere og forleggere.

Happeningen startet klokken 10 på formiddagen og strakk seg til klokken 24 i natt. Etter middag var det åpen bar med snurring av plater ved Turboneger-gitarist Knut Schreiner.

Primus motor, professor Aksel Tjora, håper dette er kimen til et årlig arrangement som sosiologene føler at de bare må delta på.

– Håpet mitt er at vi kan bygge en felles kultur basert på det faglige, men der det er takhøyde for debatt og kritikk, sier han.

Stinn brakke. Sosiologene strømmet til Blæst i går.
Effekter. Ingen festival uten.
Nyttig. Tove Mette Lyngdahl (til venstre) og Mette Lyngen kom fra Steinkjer for å få input til bacheloroppgavene sine.
Fikk jobb. Fra venstre ordstyrer Ingvill Stuvøy, Ellen Bergsbakk (WorleyParsons), Ingrid-Therese Øverland (Regional- og kommunaldepartementet),Ole Magnus Nyheim (Safetech), Martin Svarva (Avantas), , og Hans Hysing Olsen, Statoil.
Crew. Erling Ravnanger Landet (til venstre), Runar Jenssen og Ingrid Walstad Larsen solgte T-skjorter og sørget for buttons og festivalarmbånd til alle.