Studentenes plan om steinfylling vil gjøre Nidelva 10 meter smalere
Studentene mener fylling av 12 000 kubikkmeter stein i Nidelva vil bidra til å sikre boligene til 2 000 trondhjemmere, samt sørge for en grønn grunnstein for NTNUs samlede campus.
Sikrer folk - og samlet campus? - Vi mener kommunen sitter med et stort ansvar for å sikre innbyggerne. Det bor 2 000 mennesker på dette kvikkleirefeltet. Samfundet er klar på at studentenes penger ikke skal brukes på å fylle stein i Nidelva, sier Gabriel Qvigstad, som understreker at dialogen med kommunen om dette er god.Sølvi W. Normannsen
- Det vi har kartlagt er mulig å få til. Det er både politisk, økonomisk og teknisk gjennomførbart, sier Gabriel Qvigstad, prosjektleder for Samfundets nybygg.
I løpet av kort tid skal det holdes oppstartsmøte for reguleringsplan mellom Samfundet og Trondheim kommune. Går alt som Qvigstad håper, kan spaden stikkes i jorda på Fengselstomta tidlig i 2020.
Ut på høring
Norges Vassdrags- og energidirektorat og andre etater er allerede koblet inn. Saken må på høring, og det skal vurderes hvilke følger den 10-12 meter brede, 250 meter lange og én meter høye steinfyllingen kan få for strømningsforhold, fisk, dyre- og planteliv i elven. Fyllingen skal legges på østsiden av Elgeseter bru, på motsatt side av Marinen. Håpet er at de kan sette i gang etter at neste års gytesesong for laks er over – og Uka 2019 er avviklet.
Qvigstad mener planen gir gangstien og området langs elvebredden mer parkpreg og at området blir mer bruksvennlig. Han sier også at området er bare et 60 år gammelt kulturlandskap, og at det de vil gjøre er å forsterke en fylling som allerede ligger der.
- Det er et lite komplisert tiltak. Elven, som her er 140 meter bred, blir 8-10 meter smalere. Til gjengjeld blir det et rekreasjonsområde, en elvepark her. Jeg har ikke belegg for å si noe om hvordan inngrepet vil påvirke strømningsforhold, men fageksperter antar at et tilpasset tiltak ikke vil være problematisk, sier han.
- Og selvsagt skal vi ta vare på fisk, dyre og planteliv i elva, forsikrer prosjektlederen, som forøvrig er 5. års byggstudent på NTNU og nytilsatt i engasjement som administrasjonskoordinator i campusprosjektet.
Øker stabiliteten
Området er et av Trondheims mest utsatte kvikkleireområder. Kartleggingen er gjort av geoteknikere i Multiconsult og kvalitetssikret av Watnconsult. Fagfolkene mener at fyllingen øker stabiliteten i området, og dermed gjør det trygt for Samfundet å reise et nybygg på Fengselstomta.
- Vi har hatt møter med geotekniker i kommunalteknikk og med NVE. Det er ikke to streker under svaret enda, vi skal gjennom en prosess, men det virker som alle er enige om at dette er gjennomførbart.
Det sier Svein Sødahl Kvam i det rådgivende ingeniørfirmaet Karl Knudsen AS, som er leid inn av Samfundet som prosjektleder.
Kvam bekrefter at fyllingen vil stabilisere området. Rundt 12 000 kubikkmeter stein skal fylles på og vil fungere som en vekt som hindrer utglidninger fra området ved Fengselstomta.
- Dette vil også gjøre andre deler av området sikrere, mener Kvam.
Prosjektlederen forteller at de også får hjelp av eksperter ved NTNU til vurderinger om hvordan inngrepet påvirker strømningsforhold, vannstand og hastigheten i elven. Så langt har de ikke avdekket noe som er vanskelig.
- Vi går ut 8-12 meter, og snevrer dermed inn et strekk som er rundt 230 meter, kanskje noe lenger, ned mot Nidelven terrasse. Når det gjelder hensyn til fisk, dyre- og fugleliv, skal vi se nærmere på det sammen med relevante instanser de kommende månedene. Gjør vi dette skånsomt, mener vi det vil gå bra, sier prosjektlederen.
Vil ikke ta regningen
Selve fyllingen vil koste 15-20 millioner kroner, men den regningen akter ikke studentene å ta. De ser på det som kommunens ansvar, samt andre som har interesser i området – som for eksempel NTNU og samskipnaden.
- Vi mener kommunen sitter med et stort ansvar for å sikre innbyggerne. Det bor 2 000 mennesker på dette kvikkleirefeltet. Samfundet er klar på at studentenes penger ikke skal brukes på å fylle stein i Nidelva, sier Gabriel Qvigstad, som understreker at dialogen med kommunen om dette er god.
- Jeg føler de ser våre behov, og er innstilt på at vi skal få det til, sier han.
Bakgrunnen for studentenes engasjement er den årelange kampen for å få bygge ut Samfundet, som holder på å revne i sammenføyningene av plassmangel. Trangboddheten rammer daglig. Teater og kor kan ikke øve på oppsetninger, gjenger er spredt rundt andre steder, på debattmøter må studenter avvises i døra.
Nybygget skal være rundt 4 500 kvadratmeter og vil koste nærmere 100 millioner kroner. Samfundet trenger 50 millioner til, planen er å lånefinansiere maksimalt 20 millioner kroner. Qvigstad sier de er helt avhengig av at planen er solid, rent økonomisk. Samtidig har de ikke råd til å vente.
Grønn grunnstein for samlet campus
- Etter 90 år er det tid for oppgradering av Samfundet. Vi jobber profesjonelt med dette, og tar det steg for steg. Vi mener at vi er med på å sikre Trondheim, samtidig som vi legger en grønn grunnstein for campus. Det er i studentenes ånd, å ta slike friske initiativ og sette i gang, sier han.
Selv om de har jobbet en stund med saken, kan det se ut som om studentene ved et trylleslag kan bli motorer i en drakamp mange trodde var tapt. Den 6. mars sa politikerne i Trondheim Bygningsråd nei til bygging i parkene rundt Gløshaugen. Det førte til at NTNUs ledelse, noe misfornøyd, konstaterte at de igjen måtte bygge mot sør. Det betyr at NTNU trekkes vekk fra byen, og farvel til mest mulig kompakt campus på og rundt Gløshaugen-platået.
Så en drøy uke senere kunne Samfundet kunne slå i bordet med en kvalitetssikret, geoteknisk vurdering fra Multiconsult. Den slår fast at fyllingen i elva er fullt ut mulig og at den vil være positiv for stabiliteten i kvikkleiresonen. Dermed kan Samfundet reise sitt bygg på Fengselstomta, og NTNU kan gå videre med sine planer i aksen Fengselstomta, Trekanttomta og Grensen.
- Dette er veldig gode nyheter. All honnør til Studentersamfundet som har gjort dette. Dette er ei tomt vi lenge har ønsket å bygge på, sa Bovim til Adresseavisen.
Gabriel Qvigstad er fornøyd. Han mener de nå løfter det viktigste tiltaket for studiebyen fremover, og ser på hele prosjektet som svært realistisk. Både NTNU og Samfundet har uttalt at de ønsker Kam-senteret på Fengselstomta. Qvigstad ser konturene av et nasjonalt kraftsentrum for kultur som Norge ikke har i dag.
- Kunnskapen og teorien fra NTNU pluss Samfundet og Uka som er Norges tredje største konsertarrangør er en fantastisk bra miks, sier han.