NTNU gir opp «Nullutslipps-universitetet» uten sverdslag

Vi har hørt det noen ganger nå – NTNU skulle bli Nullutslippsuniversitetet. I 2016 vedtok Stortinget enstemmig følgende om campussamlingen: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.»

En flott visjon, som det nå er lite og ingenting igjen av.

Vi skal ikke trøtte leseren med å gå i detalj om hvordan det gikk til at stortingsvedtaket ble nullet: Minister Moe beordrer kutt, og NTNU gjør som man får beskjed om. Rektor Anne Borg har fått kritikk for at hun sier at 'her går smertegrensen', for så å akseptere nye kutt, men hun er ikke alene. For to år siden slo NTLs Thomas Ferstad fast her i avisa at kuttlista svekker NTNUs miljøambisjon, og at «kuttes det mer nå, må NTNU vurdere å droppe campusprosjektet». Siden er det blitt kuttet svært mye mer. Likevel slo NTLs Sturla Søpstad denne uka fast at «vi kan ikke se at det er noe alternativ å si nei til prosjektet, til det er risikoen for stor til at vi ikke får utviklet campus på mange år.»

Så må det også skilles mellom miljøambisjoner i daglig drift og selve byggeprosjektet med riving, nybygg og ombygg. Også her slipper ledelsen seg ned. «På grunn av utredningskapasitet i oppløpet mot vårens frister ble det ikke prioritert å estimere klimafotavtrykket for selve byggeprosjektet», står det å lese i referatet fra møtet i Sentralt samarbeidsutvalg 27. februar.

Noen småtterier er enda inne. Som å bygge en logistikksentral med varelager skulle gjøre vare- og avfallstransportene mer effektive slik at ble færre kjøretøy på Gløshaugen. Men hva ser vi – på kuttlista som NTNU er pålagt å utarbeide ved første tegn til budsjettsprekk så ryker logistikksentralen først.

Mandag fatter med andre ord NTNU-styret sin endelige beslutning uten å vite hvilket klimaavtrykk byggingen avsetter. Imidlertid kan man regne med at det vil gå med «mye betong», som rektor Anne Borg tørt konstaterer.

NTNUs visjon er «kunnskap for en bedre verden.» Hvilken bedre måte å vise at visjon er mer enn festtaler ved å bygge en ny campus som ikke bare reduserer energiforbruket men som produserer energi?

Det har vært skrevet mye om at NTNU er plassert i en posisjon hvor man ikke har noe valg: Enten godtar man det man får, ellers blir man straffet med å ikke få noe som helst. Derfor gjenstår det for universitetsstyret å takke og bukke. Seks milliarder er mer enn null milliarder, ferdig snakka.

Mon det. For å si det sånn: Klima og miljø er i vinden.

Det tok unge samiske aktivister ei uke å tvinge det mektige, og maktfulkomne, Olje- og energidepartementet i kne. Ingen forventer at Anne Borg og Bjørn Haugstad, eventuelt ledsaget av NTNUs styreleder Remi Eriksen, skal legge seg foran inngangen til Kunnskapsdepartementet. De har da også andre midler til å sette press på minister og regjering.

Man kunne tenke seg at ledelse og NTNU-styre benytter mandagens styrebehandling av campusprosjektet til å gi regjeringen klar beskjed: dette aksepterer vi ikke. Når det gjelder areal og kvadratmeterpris så er vi med på notene. Men å bygge en ny campus hvor miljøambisjonene er fjernet, det går vi ikke med på.

Vil minister Ola Borten Moe – og regjeringen – svare at ‘greit, da blir det ingen ny campus’ dersom NTNU krever at man blir satt i stand til å realisere ambisjonene som ligger inne i stortingsvedtaket fra 2016? Den muligheten foreligger.

Men er det ikke verdt forsøket?