Campussamling – Et viktig steg i riktig retning mot fremtidens universitet

Flere har etterlyst tydeligere stemme fra studentene om campusdebatten. Studentersamfundet, UKA og NTNUI har alle den siste tiden ytret seg om prosjektet, men vi ser et behov for å tydeliggjøre hva vi som ledere i studentdemokratiet ved NTNU mener.

Vi er enige i Tjoras konklusjon om at studenter og ansatte har en felles interesse og et felles ansvar for å skape en levende campus – uavhengig om campus er Dragvoll, Gløshaugen, Kalvskinnet, Gjøvik eller Ålesund. Det vi derimot er uenige i, er tanken om at dagens studenter venter på campussamling for å kunne ta tilbake eierskap av campus. Det aller viktigste virkemiddelet for å skape en levende campus, er å gjenopprette heltidsstudenten gjennom økt studiestøtte, ikke campussamling. En gjenopprettelse av heltidsstudenten vil i større grad tillate studentene å gjøre campus mer «livat», ved at en økt studiestøtte vil gi studentene tid til å bidra til en yrende studenttilværelse i stedet for å måtte prioritere lønnsinntekter som sikrer mat på bordet. Men den diskusjonen, lar vi være i denne omgangen.

Campussamling vil fremdeles være et viktig virkemiddel for en mer levende campus. Slik det er forespeilet i byggeprogrammet gis studentfrivilligheten og studentforeningene bedre muligheter og rammer for å kunne sette sitt preg på campus. For å skape robuste foreningskulturer, gjennom stadig skiftende generasjoner av studenter, er foreningene helt avhengige av faste tilholdssteder som kan bidra til å danne et fundament for sitt virke. Vi er derfor veldig positive til at det er forespeilet en generøs økning av mengde areal til studentfrivilligheten i byggeprogrammet.

Vi bor, jobber og oppholder oss i byen på fritiden. En campus med nærhet til sentrum vil derfor skape større rom og mer tid for oss til å være frivillige og skape aktivitet. En bycampus med ulike serveringsfunksjoner og lang åpningstid vil også gi større muligheter til å oppholde seg på campus utover de ansattes arbeidstid. Tjora trekker fram passiare soner som viktige infrastrukturer for å tilrettelegge for økt aktivitet og sosialt felleskap på NTNU. Vi deler hans søkelys på disse funksjonene, men tilgangen til disse passiare sonene – kiosker, kantiner, caféer - er allerede mer tilgjengelige i området rundt campus Gløshaugen enn campus Dragvoll.

Tjora etterlyser i Felles ansvar for en levende campus et interessefellesskap mellom studenter og ansatte når det gjelder arealplaner i planlagt campus. Da er vi avhengige av å møte hverandre med respekt og forståelse – noe vi ikke opplever i campusdebatten. Vi opplever å bli møtt med det er så viktig og bra med studentperspektivet – men rop om noe viktig! av de ansatte. Vi er lei av å bli fortalt av enkelte ansatte hva våre prioriteringer bør være. I likhet med de ansatte skal vi stå på barrikadene for våre krav, og jobbe for helheten i prosjektet. Men ønsker de ansatte dette interessefellesskapet som Tjora refererer til, vil vi ha oss frabedt at de ansatte forteller studentene hva det er viktig å mene noe om. Hvis det stilles spørsmål om hva vi som studenter mener er viktig for helheten i prosjektet, vil vi henvise til studentenes ulike høringssvar til byggeprogrammet og reguleringsplanene som var ute til høring forrige semester. For eksempel kan vi vise til høringssvaret fra de fakultetstillitsvalgte studentene ved det Humanistiske fakultet til byggeprogrammet for C3-C4 (Humsam bygget):

De fakultetstillitsvalgte deler og har forståelse for de ansattes bekymringer knyttet til kontorarealer og utformingen av deres fremtidige arbeidsplasser. Om arbeidsplassene til de ansatte er utformet på en slik måte at de ansatte blir mer utilgjengelige for studentene, både når det gjelder uformelle møter og veiledning, frykter de fakultetstillitsvalgte at et viktig element i utdanningskvaliteten svekkes betraktelig. Studentmassen må kunne ha tilgang til de ansatte innenfor arbeidstid på campus uten å måtte gå gjennom digitale kommunikasjonskanaler, og følgelig er en hensiktsmessig utforming av de ansattes arbeidsplasser også viktig for studentene.

Møter mellom studenter og de ansatte i felleskap er ikke bare viktig i campusdebatten, det er grunnleggende viktig for fremtidens universitet. Det er besynderlig hvor lite vi som studenter og ansatte ved NTNU snakker om fremtidens universitet i campussamlingsdebatten. Om vi skal nå målene om kunnskap for en bedre verden er vi avhengige av å ta de mulighetene en ny samlet campus gir oss.

Når universiteter samler faglige klynger, kan det bidra til å nettopp forbedre samarbeidet og samarbeidsmulighetene for både studenter og forskere. For oss studenter er det trolige store vinninger ved å ha alle fagområder samlet i nærheten av hverandre, og i nærheten av byen vi bor i. Slik vil campus bidra til å skape et læringsmiljø med større variasjon i rom og muligheter, i tillegg til oppmuntring til samarbeid og innovasjon på tvers av fagområdene. For å få en levende campus må vi se sammenhengen med å utvikle nye og innovative arealer med nye og innovative undervisningsløsninger. Dette gjelder ikke bare hvordan vi tenker undervisning i store og små grupper, flerbruksrom og spesialareal; Det handler om møter mellom mennesker.

Vi opplever at debatten om hvordan NTNU skal organisere campusene sine også har tatt opp hvordan det påvirker undervisningen – men dessverre på sviktende grunnlag. Moderne undervisning bør være dynamisk og studentaktiv, og dette krever også dynamiske læringsarealer. Å bygge nye flate undervisningsrom kan bidra til å skape et mer interaktivt og engasjerende læringsmiljø som kan forbedre studentenes læring og øke deres deltakelse i undervisningen. Likevel anerkjenner vi behovet for klassiske forelesningsrom i store emner på innføringsnivå, og dette får vi også mulighet til i ny og samlet campus.

Om vi ønsker en levende campus holder det ikke bare å tilby nye undervisningsrom som kan inspirere til nye møter mellom studenter og ansatte. Vi må bygge et godt lærings- og arbeidsmiljø – den sosiale infrastrukturen som Tjora kaller det. Når universitetet forbedrer sine læringsmiljøer, kan dette føre til at undervisere og studenter tenker på nye måter om det å undervise og lære på. Vi opplever at måten man snakker om slike møter i dag er preget av et gammeldags syn på studentveiledning. For all del, noen studenter kan mene at det er kjempestas og ikke minst givende å sitte på foreleserens kontor mens vedkommende trekker en gammel bok ut av en av de mange hyllemeterne med litteratur og sier «se her, denne tror jeg du kan ha nytte av». Dessverre gjelder nok dette de mest fremoverlente av studentene. I dagens og fremtidens universitet må slike møter være inviterende og bli til i en dialog mellom fagperson og student, på begge partenes premisser. Da kan det være flere studenter ønsker veiledning på såkalt nøytral grunn – faglig veiledning skal være dynamisk og endres etter behov.

For å nå målene om kunnskap for en bedre verden og nettopp skape det faglige fellesskapet universitetet ideelt sett kan være, er vi avhengige av å tenke sammenheng mellom de ulike delene av kjernevirksomheten og sammenhengen mellom de ansatte og studentene. Da må de ansatte møte studentene i deres hverdag, der de er på en levende felles campus, ikke inne på et lukket kontor.

I debatten om campussamling er vi helt enige at det er helheten av prosjektet som bør være i sentrum. Det er også faktorer både innenfor og utenfor prosjektet som ikke har vært nevnt i debatten, som vil påvirke resultatet av en eventuell samling. For å skape en levende campus, med studenter som føler et eierskap til campus og sine utdanninger, mener vi at de viktigste virkemidlene er å realisere fulltidsstudenten gjennom en økning av studiestøtten, en sentrumsnær campus der studentene lever, bor og studenter, et faglig fellesskap hvor både studentene og de ansatte har gode muligheter for samhandling og en felles forståelse for hva som er viktig for framtidens campusutvikling. Campussamlingen er ikke løsningen på alle våre problemer, men vi som ledere av Studenttinget og Velferdstinget mener en samling er et viktig steg i riktig retning mot fremtidens universitet.