Ytring

Hvor er viljen til å skape en levende campus?

Et redusert campusprosjekt som kun tilfredsstiller minstekravene vil ikke være et levende campus, skriver representanter i Studentfrivillighetsgruppa i Trondheim.

De har en klar beskjed til NTNU, Statsbygg og Ola Borten Moe: Vi godtar ikke en nedgradering. Gode arealer og nok plass har forrang for tverrfaglighet. Foran fra venstre: Emilie Hvidsten Swensen, Sara Lorch-Falch, Vilde Brødholt Vikene og Anita Vikestad. Bakerst fra venstre: Lars Ingar Tutturen, Simen Hustad, Ferdinand Tomek Marnburg, Sebastian Cheng og Hilde Dørum Haug .
Publisert

NTNU sin visjon er å skape et sentralt og levende campus. Et redusert campusprosjekt som kun tilfredsstiller minstekravene vil ikke være et levende campus. Et levende campus trenger et levende engasjement og studenttilhørighet. Studentfrivilligheten ønsker å være med på å skape et levende campus, men da er man nødt til å gi oss den plassen vi trenger!

Frivillighetens år og Europeisk frivillighetshovedstad 2023

I år feirer man over hele landet Frivillighetens år og i 2023 er Trondheim utnevnt til Europas Frivillighetshovedstad. I den sammenheng blir det banalt å nedprioritere frivilligheten når vi nettopp har blitt stemplet som fremtredende i hele Europa.

Psykisk helse

Effekten Trondheims sterke studentfrivillighet har på studiemiljøet i byen kan man se flere steder. Resultatene fra ShoT-undersøkelsen og erfaringene sendt inn gjennom prosjektet In My Experience (IME) drar tydelig fram den positive effekten en åpen og inkluderende studentfrivillighet har på studentmassen. Spesielt er samholdet som skapes i de ulike studentforeningene et av de beste forebyggende tiltakene når det kommer til studentene sin psykiske helse. Når NTNU og regjeringen slår alarm om studentenes psykiske helse vil det å ikke prioritere plass til studentfrivillighet være paradoksalt og dobbeltmoralskt.

Tilhørighet

Campussamlingen har som ett av sine kvalitetsprinsipper at fremtidens campus skal være samlende. Dette innebærer synlige og lett tilgjengelige møteplasser, og for at dette prinsippet skal oppfylles mener vi at studentfrivilligheten er sentral. Det er kjempeviktig at studentenes egne arealer er campusnære, og identitetsarealer som kontorer, oppholdsrom og idrettsarealer må være sentralt på campus for å kunne skape de gode møteplassene. Det er disse møteplassene som skaper tilhørighet.

I fremtidens campus må det legges til rette for identitetsarealer til studentfrivilligheten. Identitetsarealer er blant de viktigste tiltakene for studenter når det kommer til å føle tilhørighet og ha et sted å være i studiehverdagen. I det siste har studentene sin psykiske helse vært i fokus, spesielt med tanke på konsekvensene studenter har lidd gjennom koronapandemien. For mange studenter var studentfrivilligheten deres eneste sosiale arena og kanskje det som gjorde at studenter ble i byen og ikke avsluttet studiene. Men også videre, i en pandemifri verden, vil studentfrivilligheten gjøre mye for studentenes psykiske helse. Studentfrivilligheten gir tilhørighet, mening og mestringsfølelse, og er en stor bidragsyter for å forebygge psykisk uhelse blant studenter. Med mindre plass vil færre ha mulighet til å delta i studentfrivilligheten.

Aksel Tjora var nylig ute i Under Dusken og etterlyste studentengasjement på Dragvoll. Dette engasjementet oppstår ikke av seg selv, men forutsetter at studentene får plass til å skape det! Både på Dragvoll i dag, men også i fremtidens campus, er man nødt til å gi studentene egne arealer der man kan kultivere engasjement. Uten studentengasjement får man ikke noe levende campus!

Nå som campusprosjektet står på vaklende grunn, har studentfrivilligheten en beskjed til NTNU, Statsbygg og Ola Borten Moe; vi godtar ikke en nedgradering. Gode arealer og nok plass har forrang for tverrfaglighet.

Frivillighetsgruppen krever at studentfrivilligheten får det arealet de trenger og fortjener. Vi ønsker å delta og bidra, men da må vi i større grad bli inkludert i prosessene