Deadline er nær, skrivesperren er lammende. «Get a life!» tenker jeg. «På tide å snakke med Støttekontakten». Dermed åpnet ukas Gjesteskribent for første gang Chat Generative Pre-trained Transformer (ChatGPT).
Denne ukas gjestekribent gikk på idetørke, og søkte bistand fra cyberspace.iHUMAN
Den forrige gjesteskribent-teksten fra undertegnedes hånd het Mayday for vår felles helsetjeneste. Drivkraften bak den var dypt faglig engasjement og menneskelig sinne. Men hva skal jeg skrive om denne gang? Jeg er trett og prokrastinerer med mobilen i hånda, vel vitende om at nyere forskning konkluderer at prokrastinering er usunt. Men så fanges jeg inn av et oppslag i «feeden» til en venn: Flaggspett versus ChatGPT. «Flaggspetten er en liten spiss metallpinne som brukes til å holde flagg fast til en flaggstang eller et annet flaggfeste…» Se der ja, så galt kan det gå når man stoler på AI i fuglespørsmål. Visste jeg det ikke. Men det er jo likevel dette alle snakker om nå, noe jeg bedrevitende har hevet meg litt over. Skam på deg, professor Getz. Okei, Nu kjör vi, som svenskene sier: Chat.openai.com.
Fakta
Linn Okkenhaug Getz
Lege og Professor i medisinske atferdsfag ved NTNU, Fakultet for Medisin og helsevitenskap.
Leder av Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE Trondheim) ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Hun er en av UAs seks gjesteskribenter.
Jeg viser ingen nåde. Ferden går rett ut i sort løype. Eller det tror i hvert fall jeg, i det jeg posisjonerer første spørsmål der forrige gjesteepistel sluttet. Kjære GPT:
-Kan du skrive et essay om hvordan den offentlige norske helsetjenesten kan reddes? Svarteksten fra GPT er velorganisert og relevant. Slett ikke verst, selv om jeg ikke blir klokere enn jeg var. Prøv gjerne selv. Men velsignet være oppsummeringen, den vil Gunnar like: «Med de riktige strategier på plass, er det mulig å berge den offentlige helsetjenesten og sikre at alle har tilgang på helsetjenester av god kvalitet». Bestått!
Men så var det disse drivkreftene, da. Er det egentlig legitimt å la seg motivere av sterke følelser i faglig sammenheng når man er professor? Kjære GPT:
- Kan sinne være en motivasjon for akademikere?
Støttekontakten viker ikke unna: «Ja. Sinne kan motivere akademikere til handling og involvere seg i aktivisme (…)».
Oisann, sier du det. Ja, men da fortsetter vi litt her:
-Skriv et 1000 ords essay om akademisk aktivisme med referanser.
Tre bølgende prikker og stillhet noen ørfå sekunder følger. Og her kommer svaret, kort oppsummert: Både forskningsbasert, undervisningsbasert og politisk basert aktivisme er helt legitimt for en akademiker, forutsatt at… (her gis tydelige og gode premisser, etterfulgt av en adekvat referanse). Denne støttekontakten er faktisk litt modig!
Derfra til et tema som opptar meg som veileder for komplekse Phd-prosjekt som typisk krysser grensene mellom medisin og humaniora:
-Er tre år optimal varighet for en Phd?
Jeg holder nesten pusten mens Støttekontakten skriver: «...Noen områder som for eksempel ingeniørfag og naturvitenskapene, kan ha mer strukturerte program som lar seg fullføre over en kort periode. Mens andre områder, for eksempel humaniora og samfunnsvitenskapene, kan involvere mer åpne og fleksible forskningsprosjekt som det tar lenger tid å fullføre…». Tidsspennet som kan være optimalt går fra 3-7 år. Visste jeg det ikke! Nå begynner vi å bli venner her. Vennskapet må testes:
-Bør professorer ha tilgang til sekretærer? Svaret som innløper klinger klart best i engelsk utgave: «It is not appropriate to make a blanket statement on whether professors should have access to secretaries, the answer will depend on specific circumstances and context” Å jasså nå.
La meg da heller stille et helt konkret spørsmål om evidens som jeg har lett litt etter de siste dager uten å finne konklusive svar:
-Kan kronisk stress lede til reduserte vitamin D nivåer hos mennesker? Svaret kommer klart og konsist, i flere ledd. Det starter med «Ja» og avsluttes etter hvert med tre referanser, alle med lenker (Figur 1). Midt i blinken. Støttekontakten, vi to skal nok snakke oftere sammen, bare ikke om sekretærer.
Figur 1: For meg som medisiner ser dette svært lovende ut. Men to av tre artikler gjenfinnes ikke, den tredje omhandler slett ikke vitamin D og samtlige lenker peker på andre, helt irrelevante artikler.
Men la meg nå dobbeltsjekke, siden vi er helt i starten av en ny relasjon. Jeg begynner med lenkene. De leder alle til forskningsartikler om helt andre og til dels kryptiske tema. Da får jeg sjekke titlene. Den øverste gjenfinnes, men artikkelen omtaler overhodet ikke Vitamin D. Nr 2 leder til en nokså annen tittel i et helt annet tidsskrift og er ikke relevant. Den tredje finnes ikke. Uffda, gløden slukner. Skal jeg «ghoste» deg nå, GPT? Nei, la oss først skru opp varmen litt igjen ved å undersøke en annen medisinsk sak enkelte har bekymret seg for:
-Er den russiske presidenten syk? Chat GPT responderer med et konsist referat av at tema har vært offentlig diskutert, men at ingen slik informasjon foreligger. Jeg henvises til å følge fortløpende med på informasjon fra relevante kilder som «Kreml, den russiske regjeringen eller statlige medier». Tja.
Nå kaster jeg meg hodestups inn i eget fagfelt. Det er på tide å teste noen potensielle eksamens-tema i frontlinjen av vårt medisinske curriculum:
-Er sosial ulikhet medisinsk relevant? Kan vanskjøtsel av barn bidra til økte helseutgifter? Hva er defensiv medisin? Hvordan forhindre overdiagnostikk? Er det viktig for leger å kunne vitenskapsteori? Hvordan blir vi kvitt dualismen i medisinen?
Flere av svarene grenser til glitrende, gitt sjanger og format. Og på disse områdene er jeg kresen. Min dom er klart bestått x 4, svakt bestått x 2. Og hvilke implikasjoner ser jeg dermed konturene av? Hjemmeeksamen med denne typen spørsmål og tilgang til alle kilder – det kan vi glemme fra å av. Inn i eksamenskolossen med dere, alle som én. Skalk lukene!
Eller – jeg kan jo forhøre meg med eksperten selv:
-Bør studenter ha tilgang til ChatGPT under eksamen? «Det er ikke godt å si. (…pro et kontra…) Det er opp til det enkelte universitet og institusjon å vurdere om det er akseptabel praksis».
Dette orakelsvaret baner vei for dagens nest siste utveksling, et ultimat spørsmål potensielt av interesse for mange, derfor gjengitt i facsimile (Figur 2).
Figur 2. Noe vi alle bør lure på.
Tiden har løpt fort i kveld. Jeg merker at det begynner å bli ganske seint. For seint, GPT?
-Når bør en professor legge seg om kvelden? «Det er ingen faste regler for når en professor skal legge seg om kvelden. Det avhenger av enkeltpersonenes arbeids- og livsstil, samt personlige preferanser og behov. Det viktigste er at professoren får tilstrekkelig hvile og søvn for å kunne yte sitt beste i jobben og andre livsområder».
Jeg skjønner. Forresten, før jeg legger meg, en aller siste ting:
-Vet du nå hva en flaggspett er? «Ja, en flaggspett er en type fugl.»
-Når lærte du det? «Som AI modell opplært av OpenAI har jeg ingen personlige erfaringer eller minner. Jeg har kun tilgang til informasjon jeg har blitt trent på, inkludert kunnskap om flaggspetter.»
-Ok. God natt!
«God natt. Håper du har hatt en fin dag».
Anm: Alle utsagn innen anførselstegn er direkte sitat fra ChatGPT 11.02.23.
