- Vi savner å høre fra studentene som vil ha saleksamen. Mitt inntrykk er at mange er glade for å være tilbake på campus og ha et normalt regime, sier Leif Rune Hellevik. Han er prodekan for masterutdanninga ved Fakultet for ingeniørvitenskap og professor i biomekanikk.
Leif Rune Hellevik er professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk.Foto: NTNU
Fakultetet arrangerer mange eksamener med tilsyn, populært kalt skoleeksamen.
Det samme gjør Institutt for matematiske fag. Professor Frode Rønning er koordinator for Matematikk 1, der 1600 studenter skal ha skoleeksamen i januar. I tillegg vil over 1000 studenter på de treårige ingeniørprogrammene ha skoleeksamen i Matematiske metoder 1 for de treårige ingeniørstudentene. Sistnevnte foregår både i Gjøvik, Ålesund og Trondheim.
- Nå har vi drevet et semester der kontrakten med studentene har vært at det skal være skriftlig skoleeksamen uten andre hjelpemidler enn en enkel kalkulator. Eksamen må være avspeile det som er vektlagt i undervisnings- og øvingsopplegg gjennom semesteret. Vi kan ikke kaste om på dette nå, sier Rønning.
Hellevik viser til at NTNU har hatt nærmere to år med en koronasituasjon. Det er avholdt hjemmeeksamener med bestått/ikke bestått.
- Det har mange negative konsekvenser for studentene. Det går utover motivasjonen for de gode studentene og gjør det vanskeligere å kvalifisere seg til videre studieløp.
Bachelorstudenter som skal videre på et masterstudium, blir tatt opp basert på karakterer. Hellevik anslår at om lag 75 prosent av studiepoengene i en bachelorgrad må være bokstavkarakterer for å kunne beregne en gjennomsnittskarakter, da blir det problematisk å ha mye bestått/ikke bestått.
Ei helomvending nå vil være en veldig krevende øvelse i seg selv og kreve mye energi, ifølge Hellevik.
- De meldingene vi får fra faglærere er at dette ikke vil være gjennomførbart på så kort tid. Konsekvensen av å gå fra saleksamen til noe annet, vil være å utsette eksamen, advarer han.
Har forberedt seg til skoleeksamen
Frode Rønning mener debatten handler om to forhold: Skoleeksamen kontra hjemmeeksamen og om eksamen skal være med alle mulige hjelpemidler - eller uten.
Frode Rønning er professor ved Institutt for matematiske fag.Foto: NTNU
- På hjemmeeksamen er det umulig å sette noen begrensninger for bruk av hjelpemidler. Det som er klart for matematikkfaget, er at det fins kraftige digitale hjelpemidler. Mange av de oppgavene som tradisjonelt gis, blir helt meningsløse. Det er bare å plugge dem inn i datamaskina, så kommer alt ut med utregninger og det hele.
Rønning mener det er fullt mulig å lage oppgaver der man benytter hjelpemidler på en fornuftig og konstruktiv måte, men det er ikke det studentene er opplært til og er forespeilet skal komme dette semesteret.
- Dette er et viktig poeng for meg. Det må være en overensstemmelse mellom det som er vektlagt i undervisnings- og øvingsopplegg og det som prøves til eksamen.
Noen vil jukse
Debatten som nå har oppstått, er en repetisjon fra de siste semestrene. Faglærere i de matematiske fagene vil ha skoleeksamen fordi det er for lett å jukse når alle hjelpemidler er tillatt. For eksempel var det ingen av de 1100 studentene som strøk i emnet Matte 3 da det ble arrangert hjemmeeksamen for første gang våren 2020.
- Jeg tror de aller fleste studenter er ærlige. De kommer til å sitte for seg selv, men vi har dokumentert at det er noen som har samarbeidet.
Rønning forteller at han også har hatt studenter som fortvilet har kommet til ham etter eksamen. De gjorde sitt beste, men strøk. De visste at andre studenter fikk bestått fordi de samarbeidet.
- De sa til meg: Da veit jeg hva jeg skal gjøre neste gang.
Under hjemmeeksamen er det, ifølge Rønning, ikke mulig å vite hvem som sitter bak datamaskina. Dessuten er ikke de grunnleggende emnene i matematikk så veldig forskjellige fra år til år. Det er en allmenn matematikkompetanse som skal måles.
- Mange i Trondheim har denne kompetansen. Det er ikke vanskelig å finne gode hjelpere hvis man er ute etter det. Det er behov for en kontroll over hvem som faktisk besvarer eksamen.
Problemene med juks er noe professor Truls Gundersen også er opptatt av. I et innlegg i Adresseavisen skriver han at hjemmeeksamen gjør det lettere å jukse. Dette igjen gjør det vanskelig å bruke bokstavkarakterer. I stedet blir det brukt bestått/ikke bestått. Det er lite stas for de svært dyktige studentene som ligger an til å få en A eller B.
Gundersen konkluderer:
«Det er ingen tvil om at hjemmeeksamen er mer behagelig for de svakere studentene; og det tar seg bedre ut på vitnemålet med Bestått i et emne enn bokstavkarakter E. Så lenge studenten ikke er en potensiell A- eller B-kandidat, er Bestått egentlig like greit som C, D eller E.»
Frode Rønning mener det er fullt mulig å lage prosjektoppgaver der studenter jobber på egen hånd, og gjerne samarbeider. Til slutt leverer de en prosjektrapport som viser at de har skjønt det de holdt på med.
- Men også her kreves det ei endring i kontrakten mellom student og universitet, slik at vi kan drifte hjemmeeksamen med hjelpemidler. Det kan ikke skje over natta.
Professoren poengterer at det å jobbe med gamle eksamensoppgaver også er en viktig del av forberedelsene til eksamen, noe som igjen er et argument for gradvise endringer, og ikke i hui og hast.
- Må ha forutsigbarhet
- Dere har hatt hjemmeeksamener over flere semestre nå: Har dere ikke høstet erfaringer som gjør det lett å gå over til en slik eksamensform?
- Det har vi gjort, men for eksempel i vår var utgangspunktet da vi startet semesteret at det skulle være hjemmeeksamen. Da gjorde vi studentene oppmerksomme på at oppgavene ville bli annerledes.
Rønning sier de laget en prøveeksamen for studentene på slutten av semesteret, slik at de fikk et inntrykk av hvordan eksamen kom til å bli. Når det nå blir skoleeksamen, har de eksplisitt sagt at de ikke bør se for mye på oppgavene som ble gitt under hjemmeeksamen. Det er et annet regime for skoleeksamen.
- Det må være forutsigbart og studentene må vite hva betingelsene er.
Leif Rune Hellevik understreker at de i høst vurderte nøye hvilke emner som bør ha bokstavkarakterer, og dermed skoleeksamen, og hvilke som kan ha hjemmeeksamener med bestått/ikke bestått.
Prodekanen sendte ut en e-post til alle instituttlederne ved fakultetet og fakultetets utdanningsvalg på fredag forut for et møte i det sentrale utdanningsutvalget.
- Det var et unisont svar fra faglærerstaben. Vi kan ikke endre dette midt i en eksamensperiode av en rekke grunner. Det er sjelden at faglærerne er så enige om en sak, sier Hellevik.
Rønning har samme inntrykk.
- Jeg snakker for meg selv og mitt emne, men jeg tror mange vil være enige i at vi må kjøre løpet slik det er lagt nå.
