Toppmøte om psykisk helse

- Oppleves som studentene må bli syke for å tas på alvor

Studentene melder at de ikke har det bra. Det skyldes ikke bare korona.

Felipe Garcia fra NSO mener politikken så langt har fungert dårlig for å hjelpe studenter som sliter.
Felipe Garcia fra NSO mener politikken så langt har fungert dårlig for å hjelpe studenter som sliter.
Publisert Sist oppdatert

Onsdag arrangerte regjeringen toppmøte om studenters psykiske helse for å snakke om hvordan man på kort og lang sikt skal bedre studentenes helse. Bakgrunnen for møtet var tall fra Shot-undersøkelsen om økende psykiske problemer. Men også vedvarende økning i Shot-undersøkelsene i årene før pandemien.

Statsråd for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, åpnet møtet med å annonsere at de ønsker å gjennomføre et større forskningsprosjekt om psykisk helse blant studenter.

- Når det kommer til studenters psykiske helse har det vært for høye tall i for lang tid. På kort sikt er gjenåpning det viktigste for folk. Men følgene av pandemien vil ikke forsvinne så snart man får et stikk i armen.Hvorfor går det i feil retning? Hvem sliter? Vi trenger informasjon for å sette inn bedre tiltak, sa Asheim.

En flamme ute av kontroll

Felipe Garcia, nestleder i Norsk studentorganisasjon sa også at man mangler kunnskap om hvorfor studentene sliter. Han sa at han ikke var der for å snakke om ensomhet under korona, fordi det har vært en utvikling over lang tid.

- Tiltakene så langt har ikke fungert. Hvert år har vi sett verre tall og alle sier at vi skal ta det på alvor, men så blir det bare verre. Man kan ikke bare skylde på pandemien. Det er tilnærmet helt likt på selvmordsforsøk og selvmordstanker. Vi så trenden før pandemien. Regjeringen har investert i studentene, men man har ikke gjort nok. Det er en flamme ute av kontroll, sa Garcia.

I tillegg var det innlegg fra Helse og omsorgsdepartementet og fra Anne Husebekk i Universitets- og høyskolerådet, som understreket viktigheten av holde campus åpne. Hun sa at det der har tidvis vært for strengt under korona.

Les også: Mange sliter, men det er lite forskning på studenthelse.

Trukket skillelinjer på en litt klønete måte

Peder Kjøs har ledet Kjøs-utvalget, som har gjennomgått effekten på psyisk helse av korona. Hans uttalelser skapte tidligere i vår noe debatt etter han hevdet de fleste studentene ikke slet psykisk, men kjedet seg. Han understreket her viktigheten av å trekke noen skillelinjer.

- Jeg har fått litt kjeft for å trekke skillelinjer på min egen litt klønete måte. Studenter er ikke like, noen er mer sårbare enn andre. Noen opplever det stigmatiserende å si det. For noen er å være sårbar det samme som å si at man er svak. Men det å sidestille vanlige reaksjoner på kjedelige med sykdom bagatelliserer sykdommen. Samtidig sykeliggjør det normale reaksjoner, sa Kjøs.

Peder Kjøs har tidligere fått reaksjoner på sine uttalelser om studenter under korona.
Peder Kjøs har tidligere fått reaksjoner på sine uttalelser om studenter under korona.

Bagatelliserende retorikk

I debatten som fulgte deltok Kjøs, Asheim, Garcia og Kari Jussie Lønning, leder for styringsgruppa for Shot-undersøkelsen. Garcia fra NSO var kritisk til flere av uttalesene under toppmøtet som han opplevde det som bagatelliserende.

- Mye av den retorikken man bruker bidrar til å sykeliggjøre studenter. Det er synd om det skal være sånn at man må vente på at de blir syke før de blir tatt på alvor. Det er flere her inne som bruker den retorikken. Så ligger det til grunn en forventning om at alt skal løse seg så snart vi får gjenåpning. Det er ikke gitt. Vi kan ikke bruke gjenåpningen som en hvilepute, sa Garcia.

Kjøs sa på sin side at det er viktig at man ikke ser på alle de studentene som nå sier de har det vanskelig som framtidige pasienter.

- Det er viktig å normalisere det å ha det litt ugreit. De fleste som krysser av på Shot for at de har det kjipt nå kommer nok ikke til få alvorlige mentale lidelser senere. Det å ha det vanskelig i studietida betyr ikke nødvendigvis at man er på vei ned i hølet.

Uklart hvorfor det har blitt verre

Flere, Kjøs blant dem, mente at man antakeligvis må se den langsiktige økningen i studenter over det siste tiåret som melder at man ikke har det bra, som et resultat av overordnede faktorer.

- Jeg tror ikke det egentlig har blitt så mye verre å være student. Det kan for eksempel være en demografisk endring som gjør at flere sliter. At en mer sammensatt gruppe har kommet inn. Det å være student er jo bra, men likevel er det så mange som melder at de sliter.

Sosiale medier og endringer i kulturen ble også trukket fram som mulige svar.

- Åpenhet rundt psykiske problemer har blitt mer vanlig. Det følger nok vesentlig kulturell utvikling. Det er klart man har åpnet akademia for større deler av befolkningen. Men den sterke utviklingen har gått siden 2010, så det er kanskje ikke der du har sett det største demografiske skiftet. Jeg ser frem til en forskning på hva som kan forklare det, sa Lønning fra Shot.

Toppmøtet foregikk digitalt fra Oslo.
Toppmøtet foregikk digitalt fra Oslo.

Også Asheim kunne si seg enig med Garcia fra NSO om at det ofte blir sånn at man står der hvert år og sier at det er alvorlig uten at det virker som man oppnår noe bedre resultater.

- Det er bra med mange flere lavterskeltilbud, men så er det også de studentene som aldri dukker opp på noen av de tilbudene man må være bekymret for, sa Asheim.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Powered by Labrador CMS