Skal evaluere SFF-ordningen:

- Fremragende forskning er som magnetisme

Arbeidet med å se på hva som funker, og hva som eventuelt bør endres, skal være ferdig rundt påsketider neste år.

Professor Asgeir Johan Sørensen er prosjektleder for SFFen Centre for Autonomous Marine Operations and Systems. Han mener SFF-ordningen er en selvforsterkende effekt.
Publisert Sist oppdatert

- Senter for fremragende forskning gir langsiktighet og dermed mulighet til å ta større risiko. I tillegg gjør ordningen det mulig å gå mer omfattende inn i forskningstema. Dette øker forskningskvaliteten og betydninge av forskningen, sier Asgeir Johan Sørensen, prosjektleder for SFF-en Centre for Autonomous Marine Operations and Systems ved NTNU.

Norges forskningsråd skal i løpet av 2019 evaluere ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF). Evalueringen ble bestilt av Kunnskapsdepartementet i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og er forventet fullført i april 2020.

Sørensens SFF ble startet opp etter tredje tildelingsrunde i 2013, og han ser fordelene statusen fører med seg.

- Fremragende forskning er som magnetisme. Den tiltrekker seg enda mer fremragende forskere. Dette gir en selvforsterkende effekt med forskergrupper som styrker gjennomføringsevnen, sier han.

- Hvordan bør ordningen utvikles videre?

- Forskningens relevans og betydning bør vektlegges på linje med vitenskapelig meritter alene.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Evalueres på bestilling fra departementet

- Alle virksomheter skal ifølge reglementet for økonomistyring i staten gjennomføre evalueringer for å få informasjon om hvor effektive tilskuddsordninger er, sier Johannes Waage Løvhaug, avdelingsdirektør i Område for vitenskap og forskningssystemet i Norges forskningsråd.

Han forteller at SFF-ordningen siden oppstarten i 2002 har betalt rundt 3,6 milliarder kroner, og at det er kontraktfestet utbetalinger på ytterligere 2,4 milliarder kroner for de neste ti årene.

- Ordningen er kun evaluert en gang tidligere, rapporten kom ut i 2010, og dette var en noe mer begrenset evaluering ettersom ordningen var såpass ny, sier Løvhaug.

Ifølge anbudsdokumentene så evalueringen i 2010 på hvordan sentrene ga en merverdi for institusjonene, samt de finansielle aspektene, mens den ikke så noe særlig på sentrenes vitenskapelig produksjon.

Målet med denne evalueringen er å vurdere hvorvidt ordningen med SFF-er har ført til økt vitenskapelig kvalitet blant de gruppene som har fått statusen, samt en vurdering av hvilke andre konsekvenser ordningen har hatt når det gjelder for eksempel utviklingen av unge forskere, samarbeid, universitetets organisering, prioriteringer og strategier.

Espevik: - Uheldig at senteret avsluttes etter 10 år

En annen NTNU-er som mener SFF-ordningen har hatt mye godt med seg er Terje Espevik, professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin og leder av SFF-en Center of Molecular Inflammation Research.

Ordningen har ifølge Espevik gitt dem muligheten til å rekruttere nye gruppeldere, utvide doktorgradsstipender, arrangere internasjonale konferanser og ført til økt vitenskapelig produksjon av høy kvalitet. Men han ser et forbedringspotensiale.

- Det er uheldig at senteret avsluttes etter 10 år. Det er en betydelig investering i både vitenskapelig og teknisk personell som gjøres, spesielt i første fase av senterperioden. Hvis senteret har vært vellykket bør det videreføres, sier han.

Senteret han leder har nå 3,5 år igjen av sin periode som SFF.

- Flere av de dyktigste forskerne her begynner nå å se seg om etter faste jobber andre steder, noe som er uheldig for senteret. Det burde vært klarere prioriteringer fra NTNU for videreføringen av senterfunksjoner etter 10-årsperioden, og det burde vært mulig å søke Forskningsrådet om videreføring av senteret.

Moene: - Økt rekruttering

- Slik jeg ser det har vårt Senter for fremragende forskning gjort forskningen vår bedre. Vi har fått nye ansettelser av svært dyktige medarbeidere både i tidsbegrensede og i faste stillinger, vi har økt konsentrasjonen av forskning rundt våre hovedproblemstillinger og vi har hatt mer ressurser til workshoper, konferanser og internasjonale gjester. I tillegg har vi også nytt godt av andre fordeler i universitetsmiljøet som vi ikke hadde tidligere, sier Karl Ove Moene, professor ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han var prosjektleder for SFF-en ESOP, en forkortelse av Equality, Social Organization and Performance, ved UiO. De fikk status som SFF i andre tildelingsrunde i 2007, og selv om SFF-statusen bare gjelder i ti år forteller han at senteret fremdeles eksisterer som del av instituttet.

- Vi har fått økt rekruttering og økt samarbeid både innad mellom medarbeidere og utad mellom vårt forskningsmiljø og andre miljøer nasjonalt og internasjonalt. Jeg synes ordningen har fungert godt slik den er, og at den kanskje ikke trenger å utvikles videre, sier Moene.

Evalueringen skal gjennomføres av en internasjonal vitenskapelig komité, og resultatene skal brukes til å videreutvikle ordningen.

Anbudsdokumentene viser til at undersøkelser gjort tidlig på 2000-tallet viste at fragmentering i det norske forskningssystemet var hovedårsaken til at kvaliteten på forskningen var lav, og SFF-ordningen ble innført for å samle forskningsressursene rundt grupperinger som allerede kunne vise til arbeid av høy internasjonal standard.