Riksrevisjonen: - Relevant å spørre om Forskningrådet har fått tydelige nok signaler

Forskningsrådet er en av fire statlige budsjetter som får kritikk. Men legger til at signaler fra KD kan gitt inntrykk av at det var akseptabelt.

Riksrevisjonen stiller spørsmål ved hvorvidt signalene fra KD til administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit har vært tydelige nok.
Publisert

I Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. Det er likevel fire regnskaper som har vesentlige feil.

Saken om Norges forskningsråd ble kjent i vår. I mai skiftet Kunnskapsdepartementet ut hele styret på grunn av rådets økonomiske situasjon.

Riksrevisjonen gikk gjennom regnskapet på nytt. Her konkluderer de med at regnskapet mangler informasjon og at bevilgningsreglementet er brutt.

- Samtidig er det relevant å spørre om Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet tydelige nok styringssignaler, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ifølge en pressemelding.

I budsjettproposisjonen for 2021 skriver Kunnskapsdepartementet at «reduksjonen i løyvingane skal ikkje føre til redusert aktivitet, og Forskingsrådet skal fortsette å lyse ut midlar som om løyvingane ikkje var reduserte».

Riksrevisjonen mener dette kan ha bidratt til at det var utydelig om praksisen med overforbruk på enkelte deler av budsjettet var akseptabel.

Fakta

Fire virksomheter har vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder:

  • Norges forskningsråd: Regnskapet mangler informasjon og bevilgningsreglementet er brutt.
  • Statens vegvesen: Fakturaer for 5.1 milliarder kroner er ikke tatt med i leverandørgjelden.
  • Kystverket: Har ikke regnskapsført alle eiendeler.
  • Eksportfinansiering Norge: Regnskapet er rapportert to ganger i forbindelse med omorganisering og sammenslåing av to virksomheter.